Hver åttende handlepose går rett i søpla. For en familie på fire utgjør det tre kilo mat i uka, eller 168 kilo mat i året.

Dette er ikke billig, ifølge utregningene til Matvett, mat- og serveringsbransjens kontor for reduksjon av matsvinn.

En husholdning på fire personer kaster i snitt mat for 8600 kroner i året. De bruker også mye tid på å handle mat som aldri blir spist. Og matsvinn er slett ikke bra for miljøet.

Gudrun Svensson og Glenn Seland i Kristiansand ville gjøre noe med eget matsvinn, og ble med i prosjektet Matvinn.

Trodde de var flinke

– Den første uka skulle vi leve som vanlig, men skrive opp og veie all mat som ble kastet, forteller Gudrun Svensson på et møte i Arendalsuka.

De fikk seg noen overraskelser. Familien på to voksne og to tenåringer kastet mer mat enn de trodde - over to kilo.

– Vi trodde vi var ekstra flinke til å ta vare på mat, men det er visst helt typisk å tro at man kaster mindre enn det man faktisk gjør, forteller Svensson.

Den andre uka gikk familien igang med å utnytte rester og ikke kaste mat. Da prosjektet var over etter fire uker, var de nede på 28 gram matsvinn i uka.

– Vi planlegger hver morgen hva vi skal spise når vi kommer hjem, sier Svensson.

Dermed slipper de å kjøpe inn ting som allerede finnes i kjøleskapet.

Butikken kan være lageret ditt

– Det er lurt å gå på butikken hver dag, sier Glenn Seland. – Da vet du hva du skal ha og kjøper ikke for mye.

Det stemmer overens med en studie utført av forskere ved OsloMet. Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm kartla 26 husholdninger for å finne ut hva de handler, bruker og kaster av mat.

Storinnkjøp innskrenker fleksibiliteten i hverdagen. Det å handle inn til syv middager om gangen kan lett føre til matsvinn, fordi det alltid oppstår noe uventet, ifølge forskerne.

På steder med mange butikker med lang åpningstid, mente de at folk like gjerne kan lagre maten i butikken som hjemme i skapene.

Glenn Seland foretrekker også at kjøleskapet ikke blir for fullt.

– Det krevde litt tankearbeid i starten for å planlegge innkjøp og måltider, men tar ikke mye tid etterhvert.

Paret oppdaget at det var brød de kastet mest av.

Venter til maten er kastbar

– Nå har vi blitt gammeldagse og spiser opp brødet. Brødristeren og toastjernet har blitt gode venner, sier Svensson.

Salaten er en versting, sammen med andre matvarer uten datostempel. De er det lettere å kaste. Nå unngår de også tilbud av «ta tre, betal for to». Å kjøpe mer enn det de trenger, fører til kasting.

Svensson oppdaget at hun ventet ut maten. Om paprikaen så litt sliten ut, hadde hun ikke lyst på den, men kastet den heller ikke. Så hun ventet heller til paprikaen bikket over og kunne bli kastet med god samvittighet. Slik venting sluttet de med.

– All mat i grenseland blir puttet i sausen, forteller hun. – Og vi har en boks i kjøleskapet merket «Spis meg først». Alt som nærmer seg datostempelet går i den boksen og skal brukes først.

Det er heller ikke så farlig å spise mat etter «best før», ifølge seniorforsker Hanne Møller hos Østfoldforskning.

– Generelt kan vi si at du ikke blir syk av å spise mat som er utgått på dato, dersom det står «Best før» på emballasjen. Men selvfølgelig går det en grense et sted, sa Møller til forskning.no i et tidligere intervju.

Gudrun Svensson ryddet opp i alle de halvtomme glassene i kjøleskapet. De som vi har stående, mens vi kjøper stadig nye. Taco-sausen gikk i pastasausen, andre varer ble spist opp. Familien har også blitt ivrigere brukere av fryseren.

– Det er lett å bli hekta, forteller Sedal.

Kan lære av besteforeldrene våre

En innsats for miljøet var det som gjorde at familien satte i gang. Og de likte godt at de kunne gjøre noe selv hjemme.

– Vi som er voksne husker besteforeldregenerasjonen som var langt mer nøysomme enn vi er. Der har vi noe å lære. Det er helt greit å bruke penger på andre ting enn å kaste mat, sier Sedal.

Det er organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) som står bak prosjektet Matvinn. Elisabeth Riise Jenssen er prosjektleder.

– Vi vil ikke kaste mat, men allikevel kaster vi veldig mye mat, sier hun til forskning.no.

Det er det flere årsaker til. Jenssen undersøkte saken selv da hun skrev masteroppgave om matsvinn blant unge forbrukere. Det handler delvis om det strukturelle, som pakningsstørrelser som ikke stemmer med behovene våre. Men også om usikkerhet rundt datomerking og når mat fremdeles er trygg.

Vil ikke virke gjerrige

Det er også andre årsaker, ting som påvirker oss mer enn vi tror, ifølge Jenssen. For eksempel at vi ikke vil fremstå gjerrige eller gammeldagse hvis vi sparer på små rester. Eller når vi lager mye mer mat til gjestene enn nødvendig.

Prosjektet Matvinn går ut på å redusere matsvinn. Folk skal bli bevisste på egne vaner og få tips og dele erfaringer om hvordan de kan bruke og ikke kaste spiselig mat.

Matsvinn er definert som den delen av maten som på et tidspunkt er spiselig. Matavfall derimot har aldri vært menneskemat.

– Tenk på bananen. Frukten kan ende opp som matsvinn, mens skallet vil alltid være matavfall, sier Jenssen.

– En familie som deltok i prosjektet vårt regnet ut at de sparte 12 000 kroner i året hvis de fortsatte å kaste så lite som de klarte etter de fire MatVinn-ukene, sier Jenssen.

Vanlige familier

Mer enn 200 familier har til nå vært innom det fire uker lange programmet. De er rekruttert gjennom kommunene FIVH samarbeider med – på oppslagstavler i barnehager og på kommunale nettsider.

– Vi la vekt på å få med så vanlige familier som mulige, for at folk kan kjenne seg igjen i utfordringer som tidsklemme og konkurrerende hensyn. Det var ikke våre egne medlemmer eller de som allerede er veldig miljøbevisste som var målgruppen, forteller Jenssen.

De som ble med hadde ulike motiver. Noen tenker på miljøet, synes ikke det er bra å kaste mat. Andre har økonomiske grunner – de vil ikke kaste penger rett i søpla. Andre er mer nysgjerrige, lurer på hvor mye de selv egentlig kaster.

Deltakerne samles for lære noen enkle tiltak og for å dele erfaringene sine. De utveksler også råd og tips i egne grupper på Facebook.

– Det er ofte noen gjengangere av matsvinn, forteller Jenssen. – Noen legger merke til at de ofte sitter igjen med akkurat samme mengde rester salat, men når de bruker et litt mindre salatbolle ble de både forsynte og slapp å kaste det samme igjen og igjen. Foreldre blir overrasket over at barnet deres kommer tilbake med like mye rester i nistepakka hver dag.

Da råder Jenssen dem til å ta en samtale med barna – hva vil de heller ha i nista. Det får gjerne slutt på svinnet.

Men det er meningen at familiene skal finne løsninger selv for sitt eget matsvinn.

Alt går i vaffelrøra

– En familie delte rådet at alle rester kan enten puttes i vaffelrøre eller gratineres med ost i ovn, forteller Jenssen.

En vanlig reduksjon av matsvinn etter fire uker er 70 prosent.

Fremtiden i våre hender har hittil samarbeidet med ti kommuner. Prosjektet omfatter også sykehjem og barnehager og et undervisningsopplegg for skolene.

Men det er flere som er på matsvinnballen.

Forskerne har kastet seg på. Matsvinn får økende oppmerksomhet på flere fagfelt, alt fra klimaforskningen, biogass, matsikkerhet, gjenvinning og ressursutnyttelse. Forskerne saumfarer verdikjeden, fra matvareprodusentene, gjennom grossistene, butikkene og hjem til oss.

Og det er i hjemmet det kastes mest. 70 prosent av matsvinnet står forbrukerne for. Men butikkjedene jobber for å redusere sitt matsvinn.

Plast reduserer matsvinn

Regjeringen og den norske matbransjen har signert en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 30 prosent innen 2030.

Per Løberg Eriksen er bærekraftansvarlig i Coop. Der jobber de mye med emballasje og fjerner unødvendig plast.

– Men plasten er også det som bidrar mest til å redusere matsvinnet. Derfor ser vi spesielt på dobbeltemballering.

Det handler om pakninger som blir ødelagt når du åpner dem hjemme. Og derfor pakker skinkepålegget og osten på nytt inn i plast.

– Dette er unødvendig bruk av plast. Så vi vil ha pakninger som holder også etter at varene er kommet hjem til kunden.

Eriksen forteller at det skjer mye på teknologifronten når det gjelder emballasje, men ikke alle varer kan unnslippe plastinnpakninger.

– Det blir for eksempel langt mindre svinn på druene når de blir pakket inn i plastbokser. Druer reiser langt, og i plastboks reduseres svinnet med 75 prosent, sier Eriksen.

Brød kastes mest

Bananer derimot tåler mindre emballasje på turen til Norge. De kommer i kasser og emballasjen forblir i butikken og gjenvinnes der.

Det viktigste butikkene kan gjøre for å redusere matsvinn er å ha riktige prognoser på hvor mange varer som går ut. Og her har de et dilemma.

Om kunder som kommer en time før stengetid, ikke får handlet grovbrød fordi det er tomt, blir de misfornøyde. Samtidig vil hyller som bugner av brød ved stengetid føre til matsvinn. Brød som ikke er solgt, blir kastet.

– Vi må kommunisere bedre til kundene om matsvinn, forklare hvorfor det ikke er seks sorter grovbrød seint på kvelden. Det er etisk bra å unngå matkasting, det er bra for miljøet og økonomien, sier Eriksen.

Forskere har kartlagt hva som oftest kastes fra butikk. Det er brød, frukt og grønt. Og de vet også hva som er mest effektivt for å hindre svinn: lavere priser på matvarer som er nær holdbarhetsdatoen.

Butikkene har dessuten innført ny merking: best før, ofte god etter.

– Men det aller mest effektive tiltaket for butikkjedene er å få varene raskere gjennom verdikjeden – fra produsent, gjennom butikk og ut til kundene. Det øker holdbarheten på varene, sier Eriksen.

Og vel hjemme er det mest effektive tiltaket å sjekke temperaturen på kjøleskapet. Matvarene holder lenger om temperaturen ikke kommer over fire grader.