Er det sannsynlig at du ser, lukter og smaker før du kaster et produkt som har gått ut på dato – men som kan smake godt likevel?(Foto: Anders Moen Kaste)
Best før – god etter? Ordlyden kan avgjøre om vi kaster mat
Og det er ikke de mest klimabevisste som kaster minst, ifølge norsk forsker.
I Norge står vi som forbrukere for om lag 58 prosent av matsvinnet. Det skriver Matvett på sine nettsider.
Matsvinn er et stort problem i flere land – ikke bare rike. Globalt er omfanget enormt. Og forskere og politikere forsøker å motivere oss til å kaste mindre.
Men hvordan?
Samme dato, ulikt språk
Ordbruk har mye å si for hvordan forbrukere oppfatter holdbarheten på mat, viser en amerikansk studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Review of Agricultural Economics. Funnene er også omtalt i en pressemelding fra Cornell University.
579 deltakere svarte på en spørreundersøkelse. På en skala fra én til fem skulle de svare på hvor sannsynlig det var at de kastet 15 ulike matretter og drikkevarer.
Brød, kjeks, kylling, salat og suppe på boks var noen av matvarene. Alle matvarene hadde passert datomerkingen med én dag.
I undersøkelsens første del var det kun datoen som var stemplet på. I andre del var det også en dato stemplet på, men i tillegg en rekke ulike variasjoner av «best før»-ordlyd.
Fire av ordlydene var ofte brukt i USA. Det var «best if used by» (best hvis brukt før), «best by» (best før), «use by» (bruk før) og «sell by» (selg før). Forskerne forklarer at det ikke finnes reguleringer fra amerikanske myndigheter på hvilken som skal brukes.
Noen hadde også biosensorer i kombinasjon med datostempling. Disse skal gi en pekepinn på bakterievekst i varen. Grønt betyr fersk, blå mindre fersk og lilla ikke lenger fersk.
Deltakerne var i større grad bestemt på at de ville kastet matvaren om «use by» eller «best if used by» var brukt.
Biosensor-testen viste at så lenge den holdt seg grønn, var forbrukerne positive til å spise produktet selv om datoen var passert.
Enten «best før» eller «siste forbruksdag»
I Norge har det vært to former for holdbarhetsmerking norske produsenter skal forholde seg til.
– Man må få husmor-kunnskapen inn i befolkningen igjen, selv om vi ikke har husmødre lenger, sier Aina Elstad Stensgård, forskningsleder i NORSUS.(Foto: NORSUS)
Det er «best før» og «siste forbruksdag». Førstnevnte skal brukes på de fleste matvarer og betyr at den forventede kvaliteten på produktet skal holde seg i uåpnet forpakning frem til denne datoen.
«Siste forbruksdag» brukes om produkter som er svært lett bedervelige og kan bli helsefarlige.
Annonse
I 2018 ble det imidlertid innført såkalt supplerende holdbarhetsmerking. Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, tok initiativet. Denne holdbarhetsmerkingen kan du finne på flere matvarer. Den er «best før, men ofte god etter».
Undersøkte nordmenns matsvinn i 2016 og 2020
Aina Elstad Stensgård er forskningsleder i Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS). Vi spør henne om hvordan det står til med matsvinnet hos norske forbrukere etter at den supplerende holdbarhetsmerkingen ble innført.
Det ble gjort undersøkelser på hva folk kastet før innføringen i 2016 og etter den, i 2020, forteller hun. Forskere gikk gjennom avfallet og undersøkte hva nordmenn kastet.
– Matsvinnet i 2020 var redusert med to kilo per person årlig. Det var en liten reduksjon fra 42 kilo til omtrent 40, sier hun til forskning.no.
Reduksjonen utgjør seks prosent.
2020 var imidlertid et spesielt år. Det er derfor stor usikkerhet rundt tallene, forteller Stensgård.
– Folk var mer hjemme på grunn av stengte skoler, barnehager og arbeidsplasser. Derfor er det vanskelig å si om dette er en reell reduksjon.
Sliter med forskjellen på «best før» og «siste forbruksdato»
– Det man vet basert på spørreundersøkelser, er at hovedårsaken til at unge kaster mat er dato. Vi vet at datomerking er en viktig årsak til matsvinn. Det gjelder også varer som fint kan spises etter utløpsdato, sier Stensgård.
Selv om mange sier at de vet forskjell på «siste forbruksdato» og «best før», er det mange som bommer når de prøver å forklare det.
– Forbrukere sier at supplerende holdbarhetsmerking hjelper dem med å ikke kaste så mye mat.
Annonse
Ny forskning kan bli grunnlag for nye retningslinjer
Stensgård sitter også i en ekspertgruppe for matsvinn i EU. Der foregår nå et stort forskningsprosjekt om tilleggsmerking av produkter.
– Det er gjort eksperimenter med ulike former for tilleggsmerking, forteller hun.
Det kan være illustrasjoner som viser «se - lukt - smak», ulik bruk av tekst og farger.
«Se – lukt – smak»-idéen kom også fra Matvett.
– Tegnene for «se – lukt – smak» sammen med farge er det som har størst effekt, sier hun.
Kanskje vil forskningen som blir publisert i nær fremtid, gi grunnlag for at datomerkingen også her til lands vil se annerledes ut om noen år.
65-åringene spiser opp maten sin
Husmødrene hadde god kontroll på innkjøp og oppbevaring av mat. Denne kvinnen er avbildet i Holmboes gate i Oslo i 1941.(Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo museum)
Det er kanskje litt overraskende hvem som er best til å unngå matsvinn. Det er personer som er rett over 65 år nå, de som er født de første 20 årene etter andre verdenskrig.
Den samme gruppen beskyldes ofte for å ha et slapt forhold til klimautfordringene av nettopp unge mennesker. Stensgård forteller at mange unge er veldig motivert for klimatiltak og selv forteller at det er en viktig grunn til å ikke kaste mat.
– Mange eldre er ikke så opptatt av det. De er bare opptatt av å ikke kaste mat. Det gjør man bare ikke - uten at de knytter det til miljø, sier Stensgård og tror det handler om oppdragelsen deres.
Noen gjør det bedre enn andre. Dagligvarehandelen og grossistene ser ut til å ligge godt an for at vi skal nå målet, forteller Stensgård.
Hun sier mye ser ut til å ha skjedd siden butikkene for noen år siden begynte å prise ned varer som nærmer seg utløpsdato.
De største og sånn sett viktigste leddene er imidlertid husholdningene og matvareindustrien.
– Hvis vi ikke får med dem, hjelper det ikke. Det må hardere lut til. Myndighetene og matbransjen må gjøre drastiske grep for å få ned det store matsvinnet i husholdningene.
Stensgård er klar på at 2030-målet ikke vil nås med dagens tempo, alle ledd sett under ett.
Hun tror ikke økte matvarepriser vil ha en stor effekt.
– Også fattige land kaster ganske mye i husholdningsleddet, sier hun.
Husmor-inspirasjon
Men elevene kan lære mer om matsvinn i mat- og helsefaget i skolen, mener Stensgård.
Hun poengterer at mange av dem som kaster minst mat i dag, vokste opp med en typisk husmor.
– Husmødrene hadde en god del kunnskap som de ga til sine barn. Man må få husmor-kunnskapen inn i befolkningen igjen, selv om vi ikke har husmødre lenger, sier Stensgård.
Det medfører nøye planlegging av innkjøp og riktig oppbevaring av mat og å ta vare på matrestene når vi lager for mye. Og selvfølgelig å se, lukte og smake selv om rømmeboksen ifølge datomerkingen var best i forgårs.
