STORE SKADER: Forsker Kari Sletten befarer et jordskred ved Otta i mai 2008. Etter alt å dømme får vi flere skred av denne typen i hele landet. Foto: Lars Harald Blikra

Regn med flere skred

Flere snø- og jordskred, mer steinsprang og økt fare for leirskred. Klimaendringer, med stigende temperatur og mer nedbør, vil øke faren for alle typer skred i deler av Norge de neste 50 årene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser resultatene fra det omfattende forskningsprosjektet GeoExtreme.

- Skred blir ofte utløst av ekstreme nedbørsmengder. Prognoser for klimautviklingen i Norge tyder på at antall dager med ekstrem nedbør vil øke med inntil 70 prosent.

- I tillegg vil intensiteten øke, det vil snø og regne mer enn før på disse dagene, opplyser skredforsker Kari Sletten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sletten er en av prosjektlederne i GeoExtreme, som i fire år har favnet landets fremste skred- og klimaforskere fra Norges Geotekniske Institutt, Cicero - Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret og Meteorologisk institutt, i tillegg til NGU.

Bor i skredfarlige områder

- Vi har undersøkt sammenhengen mellom klima og skred, hvordan dette vil utvikle seg de neste 50 årene, og hva skred og skredfare faktisk koster samfunnet, forteller Sletten.

Den overordnede kartleggingen viser at 48 000 norske eiendommer til en verdi av hele 120 milliarder kroner kan bli utsatt for snøskred eller steinsprang.

FLERE SKRED: Forskningen i GeoExtreme viser at vi får flere jordskred her i landet. Økningen blir sterkest langs kysten fra Nord-Norge til Trøndelag.

Prosjektet har avdekket at mange norske boligområder er plassert slik at de ikke tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven.

Loven krever nemlig at boliger ikke skal bygges i områder som statistisk sett kan bli truffet av skred oftere enn en gang per tusen år, de såkalte tusenårsskredene.

- Vi oppfatter det som problematisk at mange bor i skredutsatte områder, og mener det er behov for en bredere diskusjon i samfunnet om hva som er akseptabel skredrisiko, sier Kari Sletten.

2000 har omkommet

  • Geologiske, topografiske og klimatiske forhold gjør at skred er en vanlig geologisk prosess i Norge. Bratte fjell- og dalsider kan være utsatt for fjellskred, steinsprang, snøskred og jordskred. Kvikkleireskred kan forekomme i lavtliggende områder på Østlandet, i Trøndelag og langs kysten i deler av Nord-Norge, Vestlandet og Sørlandet.
  • Mer enn 2000 mennesker er drept i skredulykker i Norge de siste 150 årene.
  • De to største fjellskredulykkene skjedde i Loen i 1905 og 1936, der henholdsvis 62 og 74 mennesker mistet livet på grunn av flodbølger.
  • Kvikkleireskred har også krevd mange menneskeliv i historisk tid, for eksempel mistet 116 mennesker livet i Verdal i 1893.
  • 1868 er den verste snøskredvinteren vi kjenner; da mistet totalt 161 mennesker livet i flere store skred mot bebyggelse.
  • «Stor-Ofsen», som rammet dalførene på Østlandet i 1789, er den verste jordskred- og flomulykken vi har opplevd, med 70 mennesker drept og enorme materielle ødeleggelser.
  • Statistisk sett vil Norge i en hundreårsperiode bli rammet av to-tre store fjellskredulykker, to-tre store kvikkleireskred og tre-fire store snøskredulykker. Hver av disse kan kreve 20-200 menneskeliv.

Mer nedbør gir flere skred

Forskergruppen tror denne debatten vil ta seg opp etter hvert som resultatene av undersøkelsene nå blir kjent. For det er ventet til dels dramatiske endringer i framtidige skredhendelser.

Slik summerer forskerne selv opp sine funn:

  • Snøskred: Flere døgn med mye nedbør og sterk vind gjør at vi kan forvente flere snøskred i indre deler av Sør-Norge, og i Troms og Finnmark.

  • Jord- og flomskred: Flere døgn med mye nedbør gjør at vi får flere skred av denne typen i hele landet. Økningen blir sterkest langs kysten fra Nord-Norge til Trøndelag.

  • Steinsprang: Flere døgn med kraftig nedbør betyr også økt hyppighet av steinsprang, spesielt langs kysten.

  • Leirskred: Flom er en risikofaktor for leirskred. I lavlandet vil årlige vårflommer generelt sett komme tidligere i årene som kommer. Det blir også vanligere med vinterflommer og faren for leirskred øker i Trøndelag og på Østlandet.

Mer kartlegging i detalj

Forskergruppen anbefaler likevel ikke at myndighetene endrer faregrensene for tusenårsskred.

- Det blir flere skred i framtida, men rekkevidden av tusenårsskredene vil trolig endre seg lite, og endringen vil ligge innenfor den usikkerheten som allerede er knyttet til grensene for tusenårsskredet, sier Kari Sletten.

Derimot ber forskerne, i en oppsummering av resultatene fra GeoExtreme, om at myndighetene legger til rette for en mer detaljert kartlegging av skredfaren.

- Allerede i dag har vi resultater som kan brukes til å utvikle bedre skredfarekart og varslingsrutiner for både snø- og jordskred. Men for en helhetlig og dermed enda mer objektiv forvaltning av skredrisikoen, er det nødvendig med mer kunnskap, påpeker forskerne.

Powered by Labrador CMS