Mange forskere mener en asteroide traff jorden og drepte dinosaurene. Men hva som senere skjedde med klimaet, har vært omgitt av mystikk. En ny studie gir nå et sjeldent innblikk i perioden etter nedslaget.  (Illustrasjon: Colourbox)
Mange forskere mener en asteroide traff jorden og drepte dinosaurene. Men hva som senere skjedde med klimaet, har vært omgitt av mystikk. En ny studie gir nå et sjeldent innblikk i perioden etter nedslaget. (Illustrasjon: Colourbox)

Dinosaur-drepende meteoritt ga jorden heteslag

I 100 000 år etter at en enorm meteoritt drepte dinosaurene, var den globale temperaturen 5 grader høyere enn normalt. Ny studie gir også innsikt i hvor lang tid dagens globale oppvarming vil fortsette.

Published

Tunisia er unikt

El Kef i Tunisia er et av få steder i verden der det både er avleiringer fra før og etter meteornedslaget for 65 millioner år siden.

Derfor kan forskere bruke det til å se på blant annet endringer i sammensetningen av dyr og planter i perioden.

Målte oksygenmolekyler i fiskeknokler

Forskerne har målt innholdet av såkalt oksygen-18 og oksygen-16 (oksygenmolekyler med forskjellig vekt) i 65 millioner år gamle fiskeknokler fra El KEf i Tunisia.

Hvis temperaturen stiger med 4,5 grader høyere, blir det inkorporert 1 prosent mer oksygen-18 i fiskeknoklene.

Siden det i perioden etter meteornedslaget var 1,2 prosent mer oksygen-18 enn oksygen-16, kunne de konkludere med at det hadde forårsaket en temperaturstigning på 5 grader.

For 65 millioner år siden dundret en enorm meteoritt ned i jorden og utryddet dinosaurene, ifølge den dominerende teorien.

Nå viser ny forskning hva som skjedde med klimaet i tiden som fulgte.

Hittil har forskere diskutert om meteorittnedslaget ble etterfulgt av en isvinter eller en lang periode med varme, og den nye forskningen støtter den siste hypotesen.

Studier av mikroskopiske rester av eldgamle fiskeknokler og skjell tyder på at klodens temperatur steg med 5 grader, og at denne temperaturstigningen varte i 100 000 år.

Fem grader høres kanskje ikke så mye ut, men det var en enorm omveltning for livet på jorden.

– Det er en veldig stor temperaturstigning. Hvis det skjedde i dag, ville konsekvensene for livet på jorden være verre enn våre verste estimater for de globale temperaturstigningene over det neste århundret, forteller Kenneth Macleod, som er professor ved Department og Geological Sciences ved University of Missouri, i en e-post til videnskab.dk.

– Det svarer i forskjellen fra toppen av den siste istiden, da hele den nordlige halvkulen var dekket av en kilometer med is, til i dag.

Den nye studien er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Viktig brikke for å forstå jordens historie

Den nye studien kommer med nye data som kan kaste lys over hva som skjedde etter en av de mest katastrofale begivenhetene i klodens historie.

De fleste forskerne er enige om at meteorittnedslaget førte til om lag et tiår med en voldsom nedkjøling på grunn av støv i atmosfæren. Støvet holdt sollys ute, og derfor ble det kaldt.

Noen forskere har ment at kulden fortsatte, mens andre har ment at de massive skogbrannene har sendt så store mengder CO₂ ut i atmosfæren at det må ha ført til en voldsom global oppvarming – akkurat som i dag.

De nye dataene gir et sjeldent innblikk i en periode som har vært omgitt av uvisshet og mystikk.

Det forteller Marit-Solveig Seidenkrantz, som er professor ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Studien kommer med en interessant brikke i puslespillet for å forstå masseutryddelsen, men det gir også et innblikk i langtidsfølgene etter store meteorittnedslag, sier Seidenkrantz.

Situasjonen kan sammenlignes med i dag

Forskningen kan også brukes til å lære mer om dagens globale oppvarming, mener Kenneth Macleod.

– Å forstå utviklingen etter meteorittnedslaget fungere som et globalt eksperiment for noen av de konsekvensene livet på jorden blir utsatt for på grunn av den globale oppvarmingen vi opplever i dag, mener Macleod.

Da meteoritten traff jorda, ble livet på jorda rammet av voldsomme jordskjelv, gigantiske tsunamier og massive skogbranner. (Illustrasjon: MK photograp55 / Shutterstock / NTB scanpix)
Da meteoritten traff jorda, ble livet på jorda rammet av voldsomme jordskjelv, gigantiske tsunamier og massive skogbranner. (Illustrasjon: MK photograp55 / Shutterstock / NTB scanpix)

Undersøkte 65 millioner år gamle fiskeknokler

Kenneth Macleod har undersøkt forholdet mellom ulike former for oksygenatomer i 65 millioner år gamle fiskeknokler.

Noen er fra før meteorittnedslaget, mens andre er fra forskjellige tidspunkt etter.

Forholdet mellom to former for oksygen i knoklene forteller noe om temperaturen.

De forteller ikke om faktisk temperatur, bare forskjeller i temperatur mellom ulike perioder.

Ved å undersøke fiskeknokler fra utgravinger i El Kef i Tunisia kunne forskerne slå fast at temperaturens steg med 5 grader like etter meteorittnedslaget, og at det tok 100 000 år før temperaturen langsomt begynte å falle igjen.

– Resultatet passer med de modellene for hvor lenge CO₂ blir i atmosfæren. Derfor kan man heller ikke forvente at ting vil rette seg opp igjen til neste år, selv om vi sluttet å slippe ut CO₂ i dag. Det tar veldig lang tid, forklarer Macleod.

Kan ha tatt livet av de siste dinosaurene

En stigning på 5 grader over 100 000 år har utvilsomt hatt stor innflytelse på livet på jorden.

Da meteorittenen rammet, ble konsekvensen voldsomme jordskjelv, gigantiske tsunamier, sjokkbølger og massive skogbranner. Det utryddet en stor del av alt liv.

Den senere kuldeperioden drepte enda flere.

De som overlevde, ble utsatt for global oppvarming og en fullstendig endring i økosystemene.

– Kanskje noen av dinosaurene overlevde meteorittnedslaget og kuldeperioden, men døde på grunn av temperaturstigningen. De dyrene som har blitt hardest rammet, er trolig de som levde på grunt vann, som trolig ble varmet opp, påpeker Macleod.

Referanse:

K.G. MacLeod mfl: «Postimpact, earliest Paleogene warming shown by fish debris oksygen isotopes (El Kef, Tunisia)», Science (2018), DOI: 10.1126/science.aap8525 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.