Da solsystemet vårt befant seg i sin uskyldige ungdom for cirka 4,5 milliarder år siden, svevde drøssevis av klumper rundt uten mål og mening. Rett som det var krasjet de og smeltet sammen til større himmellegemer.
I løpet av noen millioner år ble de til mellom 50 og 100 såkalte protoplaneter. «Proto» er det greske ordet for «første», og protoplanetene regnes som forløpere til de åtte planetene som i dag seiler så harmonisk rundt sola.
Størrelsen på dem skal ha variert. De kan ha vært så små som måner og så store som Jorda.
Uventet bevis
Noen protoplaneter finnes fortsatt omtrent som de var den gangen, for eksempel asteroidene Ceres, Pallas og Vesta. Men de fleste forsvant i nye kollisjoner og sammensmeltinger til større planeter.
Asteroiden Vesta regnes som en protoplanet som aldri gjorde det til noe større. (Foto: Nasa/NTB scanpix)
Nå tror forskere at de for første gang har påvist eksistensen av en slik tapt planet i meteorittrester på Jorda.
– Simuleringer har anslått at det tidlige solsystemet hadde flere titalls slike planetspirer som kolliderte med hverandre og formet planeter, sier forsker Farhang Nabiei til avisa The Guardian.
– Men vi hadde ikke ventet at vi skulle finne beviser for dem, sier Nabiei.
Må stamme fra noe planetlignende
I 2008 eksploderte en meteoritt over Nord-Afrika, nærmere bestemt over Sudan og Nubia-ørkenen. Meteoritten fikk det litt kjedelige navnet 2008 TC3, og du kan lese mer om kollisjonen her: Historisk smell.
Forskere samlet inn det de klarte å finne av rester, til sammen rundt ti kilo. Disse restene har fått navnet Almahata Sitta, som betyr «Stasjon 6» på arabisk og er navnet på en togstasjon mellom Wadi Halfa og Khartoum i Sudan.
I disse restene har forskere nå klart å påvise diamanter – store diamanter. Ikke store nok til å gjøre seg til kjeltring for, de største av dem måler ikke mer enn 0,1 millimeter, men det er mye større enn det som er vanlig å fine i meteorittrester her på jorda.
Det er nettopp størrelsen som gjør at forskerne tror de endelig har funnet et konkret bevis på teorien om de mange forsvunne protoplanetene.
Mellom Merkur og Mars
Diamantsmulene i Almahata Sitta er så store at de ikke kan ha blitt til i en kollisjon i verdensrommet. De må ha vært laget under så høye temperaturer og så stort trykk at det kun kan ha skjedd inne i et planetlignende objekt.
Forskerne anslår størrelsen til et sted mellom planetene Merkur og Mars. Målt i masse utgjør Merkur rundt en tjuedel av Jorda, mens Mars er omtrent dobbelt så diger som Merkur.
Mer nøyaktig klarer de ikke å være. De vet nemlig ikke hvor i protoplaneten diamantene ble til. Hvis de oppsto nær kjernen, kan protoplaneten være liten som Merkur. Hvis diamantene ble skapt nærmere overflaten, trengte de noe på størrelse nærmere Mars.
Forsker Philippe Gillet virker nesten litt høystemt over funnet han har vært med på:
– Vi har her sannsynligvis et objekt som var en av de første planetene som kretset rundt Sola før de kolliderte med hverandre og skapte de planetene vi har i dag, sier han til The Guardian.
