Det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskning hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål ikke kan nås, uttaler forskningsetisk komité.
forskningsetiske komiteene
JohanneSeverinsenkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetene og forskningsinstitusjonene bør gå grundig gjennom aktiviteten sin innen petroleumsforskning, ifølge NENT. (Foto: Shutterstock)
Er petroleumsforskning forskningsetisk forsvarlig? Det har flere av landets universiteter diskutert det siste året. Debatten ble utløst av at Statoil fornyet akademia-avtalene med flere forskningsinstitusjoner.
Universitetet i Bergen ba De nasjonale forskningsetiske komiteene (NENT) om en forskningsetisk vurdering av norsk petroleumsforskning.
– Problemstillingene som reises, berører i hovedsak normer om forskningens samfunnsansvar. Rådene er først og fremst gitt til universitetene og andre forskningsinstitusjoner, men gjelder også generelt, sier komitéleder Øyvind Mikkelsen.
Kort oppsummert er hovedkonklusjonen at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser, slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.
– Problemstillingene som reises, berører i hovedsak normer om forskningens samfunnsansvar, sier Øyvind Mikkelsen, komitéleder for NENT (Foto: Trond Isaksen)
Universitetene bør gå gjennom petroleumsforskning
Konsekvensen av dette er at universitetene og forskningsinstitusjonene bør gå grundig gjennom aktiviteten sin innen petroleumsforskning.
– De bør reflektere over om forskningsporteføljen og aktiviteten er balansert i forhold til kravet om aktiv handling for en omstillingsprosess med hensyn til miljøaspekter og miljøvennlige energikilder, sier Mikkelsen.
– Målet om bærekraftig utvikling og anvendelsen av føre var-prinsippet krever bidrag fra forskersamfunnet, så vel som politiske myndigheter og næringslivet. Universitetene har et særlig ansvar som kunnskapsprodusent og kunnskapsbærer.
Mikkelsen fremhever at de forskningsfinansierende instansene har et stort ansvar, de må sikre at forskning som bidrar til omstillingen prioriteres, og de må gjøre en større innsats for å samkjøre norsk forskning innen dette feltet.
– Universitetene må bidra med ny kunnskap og være en pådriver for omstilling gjennom å presse på for å prioritere alternative satsningsområder. Petroleumsnæringen har også en rolle i omstillingsprosessen, sier Øyvind Mikkelsen.
