Det er et paradoks, men global oppvarmingafører til økt barfrost. Det betyr krise for både planter og dyr. Også vi mennesker blir direkte påvirket: Bærhøsten blir dårligere.
Kreklingeheier ved Abisko Suolo i Nord-Sverige nesten uten snø i mars 2009. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA.
Forskning i subarktiske strøk
I området fra Rombaken, Ofotfjordens innerste fjordarm, og østover inn i området rundt Abisko på svensk side har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Polarmiljøsenteret, Abisko Naturvetenskapliga Station og Universitetet i Sheffield sett på hva som skjer med vegetasjonen etter hvert som temperaturen stiger på grunn av global oppvarming.
I tillegg er det gjort supplerende undersøkelser på Senja. Overvåking via satellittbilder gjøres over langt større områder.
De største klimaendringene finner sted i arktiske og subarktiske (nordboreale) områder, og de gir særlig utslag i løpet av vinteren. I tillegg viser klimamodeller at frekvensen av ekstremvær vil øke. Plutselige mildværsperioder, som vinteren 2007-08, utgjør alvorlige trusler for de arktiske økosystemene. Når temperaturen stiger og holder seg godt over null grader over en periode kan snødekket smelte vekk fra større områder. Når kulden igjen fester grepet kan det gi frostskader både på planter og dyr, på individer og populasjoner på kort og lang sikt.
Klimasoner og vegetasjonssoner
De aller fleste kjenner til begrepene ”tropisk” og ”arktisk”. Vi kan snakke om den tropiske klimasonen eller vegetasjonssonen. Det samme kan vi gjøre for Arktis: den arktiske klima- eller vegetasjonssonen. Men hva heter sonene i mellom?
Mesteparten av Norge og Nord-Europa befinner seg i den boreale sonen. ”Nordboreal” betegner den aller nordligste delen av den boreale sonen, det vil si den delen som grenser mot den arktiske sonen. Denne delen av den boreale sonen kalles også for ”subarktisk sone”, det vil si ”sonen rett under Arktis”.
Sør for den boreale sonen har vi den ”tempererte sonen”, som er mesteparten av Mellom-Europa.
Middelhavsområdet har betegnelsen ”den mediterrane sonen”.
Den globale oppvarminga gir mildere vintre, noe som betyr at mer av nedbøren faller som regn i vinterhalvåret.
Dette fører til et ustabilt snødekke som i deler av vinteren er helt eller flekkvis borte. Mindre snø betyr mindre isolasjon for planter og dyr. Det blir som om du skulle sove i et kaldt rom uten dyne.
En kraftig mildværsperiode i Nord-Norge og Nord-Sverige rundt årsskiftet 2007-08 med påfølgende barfrost førte til en alvorlig krise for krekling og andre bærlyngplanter.
Forskerne observerte påfølgende sommer betydelige skader på bærlyngvegetasjonen, og særlig på krekling.
Omfattende skader
- Skadene var så omfattende at de var synlige på satellittbilder, sier Jarle W. Bjerke, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Polarmiljøsenteret.
- Etter en slik mildværsperiode mangler plantene isolasjon og får virkelig føle den fulle effekten av ustabilt vinterklima, sier Bjerke.
Analyser av de skadde områdene viste 87 prosent mindre sommertilvekst på kreklingplantene enn i uskadde områder ved siden av.
Eksperimenter
Et år etter var svært lite av den skada vegetasjonen kommet seg. For å kunne gi et tydeligere svar gjør forskerne eksperimenter utendørs der de finner ut hva som skjer med vegetasjonen hvis man får flere slike milde vintre på rad.
Forsker Gareth Phoenix fra Universitetet i Sheffield gjør målinger på vegetasjon som ikke har hatt snødekke ved bruk av infrarøde lamper. Krøkebærplantene er brune etter tre vintre med simulerte klimaforstyrrelser. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA.
– I våre forsøk ser vi stadig økende grad av skader. Jo oftere slike hendelser inntreffer, jo større blir skadeomfanget. Med ofte mener vi her mange vintre på rad, sier Bjerke.
– Slike varmeperioder på vinteren er ikke noe nytt fenomen, men større hyppighet som følge av klimaendringer kan komme til å forskyve balansen i økosystemene, sier Bjerke.
Svekket bærlyngvegetasjon vil trolig medføre endringer i plantesamfunnene, og dermed også endrede forhold for all fauna fra insekter til bjørn.
Flere arter truet
Også andre bærtyper enn krekling er truet av slike værperioder, og kan forsvinne på grunn av disse variasjonene.
– Alle planter med overjordisk overvintring, som vintergrønne planter, dvergbusker og trær, er utsatt for skade. Enkelte virker mer sensitive enn andre. Men at noen bærarter forsvinner helt virker usannsynlig.
Annonse
– Det kan heller bli slik at mengden planter er omtrent tilsvarende som nå, men at bærproduksjonen er minimal. I de mest utsatte vegetasjonstypene kan bærplantene gå noe tilbake i antall.
Betydelige kreklingskader i furuskogen ved Langstranda i Rombaken utenfor Narvik i mai 2008. (Foto: Terry V. Callaghan, Abisko Naturvetenskapliga Station)
– For dyrelivet er det nok de direkte konsekvensene av manglende snødekke som er største trussel, i form av manglende beskyttelse mot rovdyr og kulde, ikke indirekte som følge av endringer i plantesamfunn. Dyr som er avhengige av bær kan bli negativt påvirket, sier Bjerke.
Simuleringer
– Ekstra interessant er denne observasjonen siden vi fant tilsvarende konsekvenser i det pågående simuleringseksperimentet Abisko i Nord-Sverige.
– Våre studier i landskapet og i eksperimentet viser at økosystemene står under hardt press når vinterklimaet blir mer ustabilt som følge av klimaendringer, sier Bjerke.
