Flere og flere kvinner tar høyere utdannelse. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mens det i skoleåret 1997/1998 var 3011 kvinner som avla eksamen etter en fireårig høyere utdannelse ved universitet eller høyskole, var tallet økt til 5225 i 2007/2008.

Slår alarm

I skoleåret 2004/2005 fullførte for første gang flere kvinner enn menn høyere utdanning, og i 2009 var mer enn 60 prosent av studentene på universitets- og høyskolenivå kvinner.

– Når det gjelder høyere utdanning, er det slik etter hvert at nesten alle utdanninger er mer eller mindre kvinnedominert, med unntak av tekniske fag, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) til Ressursbanken.

Den skjeve kjønnsfordelingen har gang på gang ført til store avisoppslag. Allerede i 2003 hadde Aftenposten overskriften ”Jentene har tatt over universitetene”, og etter at SSB i år presenterte tall som viste samme trend, hadde Nettavisen overskriften ”Slår ”knockout” på gutta” under bildet av en ung kvinnelig student.

Nettavisen fant også grunn til å advare mot den nye trenden: ”All statistikk tyder på at de kvinnelige studentene vil få bedre jobber, høyere inntekt og bedre helse enn sine mannlige jevnaldrende”, skrev avisen 2. februar i år. Men kan dette stemme?

– Nei, mener seniorrådgiver Linda Rustad i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Som sekretær for Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen), har hun vært med å utarbeide flere forslag til hvordan likestilling kan bli bedre integrert i universitets- og høyskolesektoren.

Nå mener hun debatten rundt gutter og jenters utdanningsvalg er i ferd med å spore av.

Velger annerledes

– Jenter tar i større grad enn gutter høyere utdanning, men ser vi på de som tar hovedfag og master, så er tendensen at vi går mot større kjønnsbalanse. Det er ikke et ”jentekupp”, slik mediene har en tendens til å framstille det, sier Rustad.

– I forhold til den diskusjonen som går nå, om at gutter ikke tar høyere utdanning lenger, så er dette er viktig poeng, sier seniorrådgiveren.

Rustad mener avisene er for raske med å konkludere, og viser til at kvinner fortsatt velger annen type utdannelse enn menn. For selv om kvinnedominansen er svært stor på høyskoler som tilbyr helse- og sosialfag, er kvinneandelen lavere innenfor universitetsfag som fysikk, informatikk og statsvitenskap.

– Satt på spissen velger gutter fag og jobbmarked der de får godt betalt, mens kvinner tar utdanning for jobb i det offentlige, som ofte er dårligere betalt, sier Rustad.

Dermed gir ikke den generelt høyere utdanningsandelen blant kvinner nødvendigvis høyere framtidig lønn.

Rustad får støtte fra Per Olaf Aamodt ved NIFU STEP. Han sier kvinner i større grad enn menn utdanner seg til yrker innen offentlig sektor.

– Langt flere kvinner enn menn velger utdanning som retter seg mot sentrale velferdsstatsprofesjoner, som lærer, førskolelærer og sosialfag, der det nesten ikke finnes menn. Der er det et sikkert arbeidsmarked, men det er neppe noe lønnsvinnende utdanningsvalg, sier Aamodt.

Menn velger lønn

Av de mer mannsdominerte utdannelsene nevner Aamodt tekniske fag som fortsatt ”veldig mannsdominert”, og matematiske og naturvitenskapelige fag som ”noe mannsdominert”.

Hans data underbygges også av tall fra SSB. Mer enn 80 prosent av dem som fullførte et fireårig løp innen pedagogikk eller ved lærerutdanningen, var i skoleåret 2007/2008 jenter.

Tilsvarende var mannsdominansen innenfor naturvitenskapelige, håndverksmessige og tekniske fag 65 prosent. For tekniske fag alene er mannsdominansen enda høyere.

Aamodt understreker imidlertid at jentene ikke nødvendigvis velger ”feil”.

– Vi kan like gjerne snu problemstillingen på hodet og spørre hvorfor ikke flere menn velger velferdsorienterte utdannelser, sier han.

Han stiller også spørsmålstegn ved om kvinner kanskje har mer å tjene på å ta høyere utdanning enn det menn har.

– Kanskje har gutta flere veier til høy lønn enn høy utdanning, sier han.

Hva med forskning?

Ser man nærmere på hvem som tar de lengste utdannelsene, snus også forholdet mellom kvinner og menn på hodet. 55 prosent av dem som fullfører en doktorgrad, er ifølge SSB menn, og i de vitenskapelige toppstillingene er det fortsatt menn som dominerer.

Man kan derfor ikke regne med at kvinnedominans på studentnivå automatisk vil føre til at man får flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger, mener Rustad.

– Det er flere kvinner på førsteamanuensisnivå nå enn for 20 år siden, men på professornivå øker kvinneandelen veldig sakte.

Ifølge Rustad er rekrutteringspotensialet til professoratene mye større enn utviklingen skulle tilsi. Om man ikke tar konkrete grep, vil det ikke være kjønnsbalanse før om svært lang tid, sier hun.

– Om noen sier man skal la dette gå av seg selv, så har de veldig god tid. De kan heller ikke være særlig opptatt av å sikre seg de beste forskertalentene.

– Selv om det er et flertall kvinner blant studentene, så er det ikke nødvendigvis et flertall kvinner blant de som går videre inn i forskningen, sier hun.

At det finnes flere kvinner enn menn på studentnivå, er derfor ingen garanti for at fagene vil bli kvinnedominerte i framtiden, mener Rustad. Hun tror mange nå trekker forhastede konklusjoner på bakgrunn av SSB sine tall.

– Vi må skille mellom dem som tar utdanning for å få seg en jobb, for eksempel i offentlig sektor, og dem som tar utdanning fram mot forskning. Det betyr at vi må skille mellom studenttall og kandidattall.