– Det er store kjønnsforskjeller blant innsatte når det gjelder spørsmål om trivsel, sosial fungering og mestring i ungdomsskolen, fastslår førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold. 

Med utgangspunkt i en studie blant 316 menn og kvinner i syv norske fengsler har hun sett nærmere på hvordan innsatte opplevde møtet med ungdomsskolen, og hvilket forhold de har til utdanning i dag.

– En langt høyere andel menn oppgir at de ikke trivdes på ungdomsskolen, at de syntes det teoretiske arbeidet var for vanskelig, og at de ikke hadde noen venner mens de gikk der, sier Amundsen.

Funnene viser nemlig at 47 prosent av de kvinnelige, og hele 78 prosent av de mannlige informantene ikke trivdes på ungdomsskolen.

Vanskelig teori

67 prosent av mennene, og 42 prosent av kvinnene syntes det teoretiske arbeidet var for vanskelig, og 56 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene hadde ingen venner mens de gikk der.

Mennene som ikke har fullført videregående skole, er blant de samme som oppgir at de ikke trivdes på ungdomsskolen, og at det teoretiske arbeidet her var for vanskelig. Bare 12 prosent av mennene som oppgir at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har gjennomført videregående skole.

Ingen av kvinnene som opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har fullført videregående utdanning.  

Amundsen viser videre til at det er alvorlig at en høy andel av mennene opplever at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, fordi dette indikerer at de ikke har fått tilbud om tilpasset opplæring mens de gikk her.

– Når en høy andel av innsattebefolkningen i Norge opplever at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, betyr dette også at skolen har sviktet intensjonen om å legge til rette for et godt grunnlag for videre utdanning.

Sosialt isolerte

Amundsens undersøkelse viser også at en urovekkende høy andel av de mannlige innsatte har vært sosialt isolert mens de gikk på ungdomsskolen.

Hun peker på at elever som ikke behersker skolekulturens normer og regler lett vil kunne komme til kort i forhold til sosial interaksjon. 

– Det faktum at en så høy andel av mennene har vært sosialt isolert i en periode av livet da de var spesielt sårbare er svært alvorlig, fordi venner utgjør en form for sosial kapital som har stor betydning for unges identitet og selvfølelse, understreker hun.

Gledelig nok er det hele 70 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene som oppgir at de ønsker tilbud om undervisning i dag.

Behov for en alternativ skole

Amundsen mener at utdanningssystemet trenger flere alternative, men likeverdige ungdomsskoler, slik at alle som ønsker det kan få mulighet til å velge seg til en skole som er praktisk orientert, og som legger vekt på større grad av fysisk aktivitet, kortere undervisningsøkter, og mye bruk av visuelle hjelpemidler.

– At flere unge på den måten vil få mulighet til å gå ut av ungdomsskolen med styrket tro på egne evner og ressurser, vil kunne føre til at en høyere andel av ungdomskullet vil få mulighet til å fullføre videregående utdanning, påpeker hun. 

På lengre sikt tror Amundsen at dette også vil kunne vise seg å være et svært godt kriminalpolitisk forebyggende tiltak.

Referanse:

Amundsen: Innsattes opplevelse av ungdomsskolen, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 6/2011:424-436.