Mange kvinner tror at fysiske utfordringer blir for store i Forsvaret. Her bærer en soldat tømmer under Forsvarets kvinnecamp i 2012. (Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli / FMS)
Kvinner i Forsvaret
8-9 prosent i militære stillinger i Forsvaret er kvinner. Andelen har vært stabil de siste 5-6 årene. I Nato-land er snittet 11 prosent kvinner.
En typiske kvinne som søker seg til Forsvaret er aktiv, fra en landkommune, gjerne der Forsvaret har en betydelig tilstedeværelse.
Annenhver militære kvinne er under 30 år.
Hver 11. militære kvinne tjener mer enn 700 000 kr i året. Hver fjerde militære mann tjener det samme.
Først i 1985 ble alle operative linjer ved alle Forsvarets skoler også åpne for kvinner.
Sesjonsplikt for kvinner ble innført i januar 2010. Det betyr at de skal ta sesjon del 1, som er et elektronisk spørreskjema som blant annet kartlegger motivasjonen for tjeneste.
Forsvaret har som politisk mål å ha 20 prosent militære kvinner i sine rekker i 2020.
I dag er andelen bare mellom åtte og ni prosent.
Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har de siste fem årene fulgt årskull fra de begynner til de slutter i Forsvaret. Nylig ble hovedresultatene av dette arbeidet oppsummert i boka Militære kvinner. Forsvarets akilleshæl?
Et fysisk hinder
Førstegangstjeneste er frivillig for kvinner. Det er i seg selv en grunn til at langt færre kvinner enn menn velger Forsvaret som framtidig karriere. De kvinnene som vurderer en militær karriere, faller ofte fra før de i det hele tatt har begynt.
Forskerne har spurt dem om hvorfor. Noen forklaringer gikk igjen: «jeg er ikke en militærtype», «det passer ikke i mine planer», «jeg vil ta en annen utdanning» og «det er for tøft fysisk».
Den fysiske utfordringen er den tyngste grunnen til at mange kvinner ikke velger et år i Forsvaret.
– Vi ser at kvinner velger bort Forsvaret fordi de anser seg selv som mindre egnet fysisk. Vi ser også at gutter overvurderer sine egne prestasjoner, mens jenter undervurderer sine, sier Frank Brundtland Steder, sjefsforsker ved FFI.
Tøff og sterk
Barske menn som takler et kaldt og hardt klima blir tradisjonelt sett på som de beste soldatene i Norge.
Tenk på villmarksmennene vi kjenner fra offentligheten: marinejeger Børge Ousland ble den første i verden til å gå på ski til Nordpolen uten etterforsyninger. Rune Gjeldnes, også tidligere marinejeger, ble den første til å krysse begge polene på ski – uten assistanse.
Et lag har nytte av andre egenskaper enn styrke. Her er soldater under Forsvarets opptak og seleksjon i 2012. (Foto: FMS)
Fysisk styrke kreves av en soldat. På opptaket til befalsskolen er fysiske tester og krav ulike for kvinner og menn.
Forskningen på årskull viser imidlertid at disse kravene faktisk er strengere for kvinner enn for menn, når testene måles mot menn og kvinners gjennomsnittlige utholdenhet og styrke.
Forskerne anbefaler derfor like fysiske krav til alle i første omgang, og deretter strengere krav til enkelte stillinger.
– Kjønnslike krav handler om å bli behandlet likt. Det er et ønske fra Forsvarets kvinner. Det betyr at vi kan gjøre slik som de for eksempel gjør i Danmark, der de har innført helt andre typer tester enn de vi har i Norge, sier Steder.
Annonse
Kvinner forsvinner
Idealisert machokultur hindrer også at kvinner blir lenge i Forsvaret. Forskerne mener at Forsvaret må endre kurs dersom de skal få flere kvinner til bli i sine rekker. Og ikke bare i de nederste rekkene.
I dag er det knapt fem prosent kvinner med grad over major i Forsvaret. I desember 2012 var sju av Forsvarets totalt 179 oberster kvinner. Av 53 brigaderer var kun en kvinne. Av 27 generaler var tre kvinner.
Blir ikke respektert
Kvinner truer de den stereotype oppfatningen av idealsoldaten. (Foto: Torgeir Haugaard/ FMS)
– Det tristeste funnet er at kvinner slutter i Forsvaret fordi de opplever å ikke bli respektert, sier kontreadmiral Louise Dedichen.
Dedichen ble i 2008 utnevnt til graden kontreadmiral, den tredje høyeste graden i Sjøforsvaret, som første norske kvinne. Hun er også sjef for Forsvarets høgskole, der de har likestilling på timeplanen.
– Vi må sette oss et mål for å få til noe bedre. Vi har hittil ikke fått til noe som helst. Dette er et ledelsesproblem i Forsvaret, mener Dedichen.
FFI-forskerne vil at Forsvaret tilpasser ledelsesundervisningen på sine skoler, slik at den berører ulike aspekter ved mangfold. De vil også gi militære kvinner bedre karriereveiledning.
Den kvinnelige soldat
Fordi militære kvinner nettopp er kvinner, truer de den stereotype oppfatningen av idealsoldaten. Det kan skape sterk motstand blant soldater som vil forsvare sitt ideal, forventninger og verdigrunnlag, peker forskerne på.
Nettopp denne motstanden må Forsvaret tørre å ta tak i, ifølge forskerne. Endringene i Forsvaret må komme innenfra. Hele organisasjonen må endre innstilling og atferd. Det kan bare skje dersom soldatene skjønner verdien av å ha kvinner med på laget.
En del av løsningen ligger nettopp i verdien av å være et lag. Det er alltid flere som kan bidra med å bære en tung ryggsekk, hvis den som ikke kan bære så tungt vil tilføre andre nyttige kvaliteter.
Annonse
Flere kvinner vil gi ny innsikt, nye perspektiver og bidra til å løse problemer på nye måter. Det kan gjøre et lag både mer effektivt og produktivt.
Holdningsendring må til, mener FFI-forskerne, for at økt kvinneandel ikke bare skal være et politisk mål løsrevet fra hverdagen i Forsvarets militære kultur.
