Ny forskning feier beina under gamle holdninger om at kvinnelige gründere ikke har høye ambisjoner. Tvert i mot er damene både ambisiøse og risikovillige.
Høgskolen i Nord-Trøndelag
MarteHallemjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det har vært forsket veldig lite på kvinnelige gründere, og blant den forskningen som finnes, så har det som regel vært fokusert på hvorfor det er så få kvinner å finne blant dem som etablerer egen bedrift.
Dette ville forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag gjøre noe med, og bestemte seg for å gjennomføre et forskningsprosjekt med fokus på kvinnelige gründere i Trøndelag, deres ambisjoner om vekst og hva som fremmer og/eller hindrer deres utviklingspotensial.
– Det var veldig overraskende å se at hele gruppa hadde såpass høye ambisjoner og ga uttrykk for en stor drivkraft i forhold til å satse videre, forteller dr.juris Ragnhild Vada ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Satser internasjonalt
Vada har sammen med Britt Paula Mørkved og Steinar Gran, gjennomført en kvalitativ undersøkelse hvor de har intervjuet kvinnelige gründere fra 14 bedrifter i Nord- og Sør-Trøndelag.
Alle hadde holdt på i minimum to år, og alle driver innenfor vare- og tjenesteproduserende næringer.
– Damene har et veldig sterkt ønske om å utvikle produktet de selger. Tre satser allerede internasjonalt, og ytterligere tre vil forsøke å satse i utlandet. Alle har et ønske om å bedre fortjenesten på det de selger for å få mer handlingsrom til å utvikle produktene sine.
– På hvert sitt vis er mange villige til å ta risiko for å nå sine mål, men ytrer samtidig et behov for å bygge stein på stein og legge vekt på å posisjonere seg i markedet, forteller Vada.
Barn ingen hindring
Det er ofte sagt om kvinner at de vegrer seg for å satse på bedriftsetablering på grunn av familiesituasjon med små barn, men ifølge det utvalget som Vada og de andre har intervjuet, så er små barn ingen hindring.
– Det at de er småbarnsmødre, påvirker ikke ambisjonsnivået deres. Noen føder også barn oppi selve etableringsfasen, og alle er de gode til å finne tid til både firmavirksomheten og barneoppdragelse, sier Vada.
Hun forteller at kvinnene ofte har et godt samarbeid med barnefedrene med utstrakt likestilling i heimen, og at mange bruker kveldene etter at ungene har lagt seg til å jobbe.
– Innovasjon Norge må bli bedre
Av hindringer som damene formidler i undersøkelsen, så er det spesielt tydelig at de ikke er fornøyd med det offentlige hjelpeapparatet.
– Det er mange som har negative opplevelser med Innovasjon Norge. Mange ønsker å satse stort, og trenger noen til å gå inn med penger, men dette er ikke alltid så enkelt. Ofte er det også vanskelig å forstå hvorfor noen får penger og andre ikke, sier Vada.
En annen hindring noen møter, er sin egen til tider mangelfulle evne til å delegere bort ansvar og skape bedre struktur i organiseringen rundt bedriften.
Se også:
Ragnhild Vada: Satsing på kvinner som næringsutøvere. Næringsrettede økonomiske støtteordninger som likestillingsfremmende tiltak. Doktorgrad (dr.juris), Universitetet i Tromsø, 2007. Sammendrag av avhandlingen.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer