Mørketida er over, og det betyr faktisk også noe for forurensningen i atmosfæren. (Foto: Scanpix, Rune Stoltz Bertinussen)

Sola er tilbake – atmosfæren våkner til liv

Nå har sola vendt tilbake til Nord-Norge, og mørke­tida er over. Folk feirer med solfest og solboller, men med sola våkner også atmosfæren til liv.

Hydroksylradikalet

Hydroksylradikalet med kjemisk formel OH - oksygen og hydrogen - er en viktig komponent i atmosfæren.

Reaksjon med OH er den viktigste nedbrytningsmekanismen for gasser i atmosfæren, og OH dannes hovedsakelig ved fotolyse av O3 (ozon) med påfølgende reaksjon med H2O. I tillegg er OH viktig for dannelse av ozon i troposfæren.

De kjemiske reaksjonene som OH setter i gang kan imidlertid også føre til nye, såkalt sekundære forurensninger (i motsetning til de primære utslippsgassene). Ozon og sulfat er eksempler på sekundære forurensninger som kan ha store miljøskadelige effekter.

OH-radikalet er avhengig av sollys for å bli dannet, og oppstår derfor bare om dagen. Konsentrasjonen av OH er også svært lav - det samme er levetiden, som bare er noen sekunder. Dette gjør at OH vanskelig lar seg måle. Men til tross for både lave konsentrasjoner og kort levetid er OH-radikalet det aller viktigste vi har for å bryte ned forurensninger som svoveldioksid, hydrokarboner og klimagasser som metan og KFK-erstatningsgasser.

Mørketida er perioden om vinteren når sola er under horisonten hele tiden. For dem som lever med den, er det et gledelig gjensyn når sola atter sender sine lysstråler utover by og land. 

Den mørke vintertida i nord oppstår fordi jordas akse heller omlag 23,5 grader i forhold til jordas bane rundt sola. Det gjør at den nordlige halvkule vender bort fra sola midt på vinteren og at sola ikke står opp. Tilsvarende vender den nordlige halvkule mot sola midt på sommeren og sola går ikke ned. Det er dette vi kaller midnattssol.

Nå kommer sola tilbake. Dette renser opp i atmosfæren, ifølge seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen ved NILUs avdeling for by og industri (INBY).

Atmosfæren våkner til liv

– Kortbølget UV-stråling, det vil si sollys, er nødvendig for at hydroksylradikalet (OH) skal produseres, forklarer Berglen. 

OH er på mange måter atmosfærens renovasjonssystem, ifølge forskeren, og reaksjon med OH er den viktigste nedbrytningsmekanismen for gasser i atmosfæren. 

OH er med andre ord atmosfærens immunforsvar og feiekost. OH-radikalet er en svært reaktiv forbindelse, det vil si at det reagerer med de fleste gasser i atmosfæren. Ved disse reaksjonene blir forurensning oksidert og gradvis brutt ned, omtrent som en usynlig brann der luftas søppel brennes opp.

Mer forurensing i nord når sola er borte

I mørketida og i polarnatten er sollyset borte, noe som betyr lave nivåer av OH. I tillegg er det kaldt. De kjemiske prosessene skjer langsommere, og derfor blir levetiden til komponentene i atmosfæren, som karbonmoniksid, nitrogenoksider og ozon, lengre.

Vinterstid kommer det også mer forurenset luft fra Europa inn i Arktis. Blant annet blir Svalbard et av de områdene som er mest eksponert for langtransportert luftforurensning vinterstid.

Kombinasjonen av transport av forurenset luft sørfra og at de kjemiske prosessene skjer langsommere gjør at nivåene av forurensning som NOx, svoveldioksid og hydrokarboner øker i Arktis om vinteren.

Skitten snø smelter fortere

Hva har så dette å si for miljøet og de som bor der?

Ifølge Berglen fører luftforurensning fra Europa og Eurasia til at is og snø i Arktis smelter raskere. Enten forurensningen befinner seg i skyene eller som et tynt lag på polarisen og snøen, bidrar den til å varme opp lufta ved å samle opp energi fra solstrålene. I tillegg blir både snøens og isens evne til å reflektere solstråler og varme mindre, siden forurensningen gjør overflaten mørkere.

Dette bidrar igjen til å øke smelteprosessen, og gir økt oppvarming av land, sjø og luft – noe som igjen bidrar til en raskere global oppvarming.

– Den lange levetiden til de forurensende komponentene kan vi ikke gjøre noe med, forklarer Berglen. Ei heller transporten fra Europa og nordover.

- Den eneste måten vi dermed kan redusere mengden klimagasser, partikler og ulike miljøgifter som ender opp i Arktis, er å redusere mengden utslipp fra menneskelig aktivitet. Reduksjonen må både komme gjennom at vi legger om vår livsstil og gjennom tiltak for å rense utslipp. Her er internasjonale avtaler for redusering av utslipp av miljøgifter viktige virkemidler, så som Stockholmkonvensjonen og den såkalte Convention on Long-range Transboundary Air Pollution fra 1979, uttaler forskeren.

Powered by Labrador CMS