Kina bygger ut rekordmye fornybar energi, men også nye kullkraftverk. Her er solcellepaneler ved en kraftstasjon i Songxi-fylket i Fujian-provinsen, sørøst i Kina.(Foto: Chinatopix via Ap / NTB)
Har CO2-utslippene i Kina nådd toppen?
Utslippene har gått litt ned de siste månedene, men norsk ekspert er avventende.
De slipper ut mest CO2 i verden og står for hele 31 prosent av verdens utslipp.
Samtidig produserer Kina mest fornybar kraft i verden, de bygger ut mest ny kjernekraft og lager over halvparten av verdens elbiler.
Kina har satt mål om at utslippstoppen skal nås innen 2030. Men flere eksperter har ment det vil skje før.
Kan 2024 blir året da kurven snur?
Mener toppen er nådd
Kinas CO2-utslipp vil trolig falle i 2024, og 2023 kan ha vært toppåret for utslipp, ifølge en analyse fra Carbon Brief i fjor.
Kina er fortsatt på vei mot en nedgang i utslippene i 2024, skriver Lauri Myllyvirta fra Centre for Research on Energy and Clean Air i en ny analyse fra august i år.
Men etterspørselen etter kull og gass i industrien har vært høyere enn ventet, og dermed blir fallet i utslipp lavere enn anslått, skriver Myllyvirta.
For at Kinas utslipp skal synke fra i år, må veksten i ren energi fortsette, og det må bli mindre etterspørsel etter ny kraft resten av året.
Flere solceller på ett år enn USA har bygd noensinne
Årsaken til optimismen er blant annet rekordstor utbygging av fornybar energi i Kina i 2023.
Kina installerte flere solcellepaneler på ett år enn det USA har gjort til sammen noensinne. Kina skaffet seg 217 gigawatt ny solenergi, mens hele solparken til USA var på 175 gigawatt.
I 2023 ble det bygget ut mer ren energi i Kina enn det som må til for å dekke den gjennomsnittlige etterspørselsveksten for ny kraft i landet, ifølge Myllyvirta.
I år er veksten i fornybar energi enda høyere enn i samme halvår i fjor. Kina har økt elektritetsproduksjonen fra sol og vind med 171 terawattimer dette halvåret. Det er mer ny, ren strøm på et halvår enn Norge bruker på ett år, som var 136 terawattimer i 2023.
To kullkraftverk i uka
Samtidig har Kina gitt full gass i utbyggingen av nye kullkraftverk.
Kina sto for 95 prosent av verdens utbygging av kullkraft i 2023, ifølge Carbon Brief.
I første halvdel av 2024 er andelen nye utbyggingstillatelser redusert med 83 prosent, ifølge CREA. Økningen i fornybar energi kan ha lagt en brems på kull-satsingen, skriver de.
Annonse
Likevel bygges det ut mye ny kullkraft i år basert på de tidligere tillatelsene.
CO2-utslippene i Kina har falt med én prosent i andre kvartal i år. Det er første nedgang siden samfunnet åpnet opp etter covid-19.
Av dette var det tre prosent nedgang i energisektoren og sju prosent i sementproduksjonen.
Bruken av olje har falt med tre prosent. Det skyldes blant annet at over 11 prosent av bilene i Kina nå er elbiler, ifølge Myllyvirta.
Men utslippene har økt i deler av industrien.
I mai kom 44 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra ren energi. Kull sto for 53 prosent, som var rekordlavt, ifølge Carbon Brief.
– For tidlig å si
Forsker Glen Peters ved CICERO Senter for klimaforskning er ekspert på globale klimagassutslipp.
Han mener det ikke er grunn til å tro at Kina har nådd utslippstoppen.
– Jeg synes det er altfor tidlig å si hvorvidt Kinas utslipp har toppet seg. Selv om utslippene kan gå ned i år, har det vært flere år tidligere hvor de har gått ned, for så å øke igjen.
Peters mener det først bør være flere år med fallende utslipp på rad. En må også se på årsakene: Midlertidig svak økonomi eller mye vannkraft kan gi nedgang et år.
Annonse
Det bør ligge mer strukturelle endringer bak, sier Peters.
– I år er dammene overfulle, og det har vært en enorm økning i vannkraft.
Samtidig har produksjonen av stål og sement sunket.
Glen Peters er forsker i CICERO.(Foto: Privat)
Har ikke slått til
Kina har basert mye av sin økonomiske vekst på å bygge og produsere.
– Man kan ikke fortsette å bygge ting i samme tempo. Du ender opp med overkapasitet, noe som har vært et problem i Kina.
Derfor har man trodd at utslippene skulle toppe seg og gå ned, sier Peters.
– Men hvert år er det en liten overraskelse. Kina fortsetter å finne måter å vokse på. Utslippene har fortsatt å stige.
– Vi snakket om rekordvekst i solenergi i Kina i 2020, og vi snakker fortsatt om det i 2024. Men utslippene går opp. Det er nærmest en motsigelse.
Stimulering av økonomien
Hvorfor har utslippene fortsatt å øke til tross for at det bygges så mye fornybar energi?
Man tenker gjerne på Kina som et diktatur, der staten har full kontroll, sier Peters.
Annonse
– Men de må fortsatt sørge for at folk er fornøyde. Økonomisk stimulans er viktig for å sikre at folk har arbeid.
– En av måtene de kan sørge for det på, er via investeringer, det å bygge ting, som kullkraftverk.
Energisikkerhet
Mange i Kina ser på kull som en spesielt stabil og sikker energikilde, sier seniorforsker Gørild Merethe Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt. Hun forsker på Kinas energi- og miljøpolitikk.
Energisikkerhet er viktig i Kina for tiden, sier Heggelund.
– Det ser man i dokumenter som kommer, som fra den Nasjonale folkekongressen som hadde et møte i mars. Der var det et fokus på kull igjen.
I arbeidsrapporten fra den kinesiske regjeringen i 2023 omtales kull som Kinas hovedenergikilde, forteller Heggelund.
– Det er en endring fra året før, hvor man oppfordret mer til å redusere og erstatte kull.
En forklaring som er gitt om de nye kullkraftverkene, er at de skal stå der i tilfelle de trengs, sier Heggelund.
Gørild Merethe Heggelund er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.Foto: Privat)
«Et vakkert Kina»
Kinas to store mål i klimapolitikken er å nå utslippstoppen før 2030 og å bli karbonnøytrale i 2060. Heggelund sier at de to målene tas på alvor.
– Xi Jinping, Kinas leder, snakker miljø og klima veldig opp.
Han snakker om at Kina skal bli en «økologisk sivilisasjon» og om å skape et vakkert Kina. Det er en tanke om at utviklingen skal være bærekraftig.
Selv om ledelsen har store visjoner, er det kanskje andre interesser i provinsene.
– I kullprovinsene vil det ha ganske store implikasjoner å gå over til grønn omstilling. De må redusere sine inntekter, og antallet arbeidsplasser går ned, sier Heggelund.
Velsignelse og forbannelse
Årsaken til at Kina har blitt verdens største utslippsland, er den enorme økonomiske utviklingen landet har hatt, hvor kull har vært hovedkilden til energi, sier Heggelund.
Kull har vært en velsignelse for økonomien, men også en forbannelse på grunn av forurensning, sier hun.
– Folk ville ha tilbake en blå himmel, sier Heggelund.
– Nå er miljøpolitikk løftet helt opp på det høyeste nivå i kinesisk lederskap. Det er inne femårsplanene, som er de viktigste styringsdokumentene Kina har.
Smog i Beijing i 2013.(Foto: 螺钉 / Wikimedia Commons/ CC BY-SA 3.0)
Ledende på grønn teknologi
Kinas solindustri vokste fram av seg selv på begynnelsen av 2000-tallet. Den tok av i 2014, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no.
Landet begynte å interessere seg for vind i 2002, og veksten kom fra 2008.
En periode med svært mye luftforurensing i 2013 og 2014 i Beijing og Nord-Kina førte til større satsing på fornybar energi, sier Heggelund.
– Vi bodde i Kina på den tiden. Det var enormt med luftforurensning som sprengte skalaen. Det var den verste smogen du kan tenke deg, det var som en vegg.
Kina produserer nå det meste av delene som brukes til solcellepaneler i verden. De har størst kapasitet for å produsere vindturbiner og litiumionbatterier.
De dominerer også i markedet for kritiske mineraler, som er viktige i grønn teknologi og våpenteknologi.
– På en måte har Kina bidratt veldig til det grønne skiftet globalt, fordi de har eksportert såpass mye og drevet prisene ned, sier Heggelund.
Men bekymringen har økt i Vesten for at vi er så avhengige av Kina.
Det er vanskelig for vestlige bedrifter å konkurrere, sier Heggelund.
– Det er et stort land med masse mennesker, de har kapasitet, teknologi og dyktige folk. De kan virkelig masseprodusere.
Flere grunner
Kina har også hatt stor vekst i produksjon og salg av elbiler.
– Dette kommer også med andre fordeler, som uavhengighet fra olje fra andre land og mindre luftforurensning, sier Glen Peters.
– Kanskje ser de et kommende skifte i verden til elektriske biler og ønsker å ha et forsprang på markedet.
Peters tror klima er én av, men ikke den eneste motivasjonen som ligger bak Kinas satsing på fornybar energi og elbiler.
– Kina bygger nok ikke solcellepaneler bare av klimagrunner, sier han.
– Det er andre fordeler, som at det er raskt og enkelt å installere, de har ressursene, og det øker energisikkerheten.
Om utslippstoppen i Kina ikke nås i år, tror Peters at den vil nås før 2030.
– Det er vanskelig å se hvordan Kina ikke skulle nå utslippstoppen, med en økonomi som bremses og veksten i sol og vind. Alle indikatorer peker mot at utslippene bør nå toppen.
