Annonse
En arbeider inspiserer paneler i en solcellepark i Dunhuang nord i Kina.

Kina står for verdens største utslipp av CO2. Kan de bli klimanøytrale innen 2060?

– Det er viktig at Kina reduserer utslippene sine, men det er minst like viktig at alle andre gjør det, sier norsk forsker.

Publisert

Kina er det landet i verden som har høyest utslipp av klimagasser.

I tillegg har de en forholdsvis høy andel av kull i strømproduksjonen sin. Dette skal i prinsippet være noe av det enkleste å erstatte med fornybare kilder. Mange land i Europa er på god vei til å kvitte seg med kullkraft, ifølge denne saken på forskning.no.

Nå har kinesiske og amerikanske forskere gått sammen for å finne ut av hva som faktisk skal til for at Kina klarer å redusere utslippene såpass mye at de blir klimanøytrale innen 2060.

– Vi vet at Kina har et svært ambisiøst mål om å bli karbonnøytrale. Vi ønsket derfor å finne ut av akkurat hva dette innebærer, sier Michael Davidson, professor ved School of Global Policy i USA og en av forskerne bak studien.

Det dreier seg for det meste om vind- og solkraft.

Må bygge i nærheten av folk

Davidsen og kollegaene hans har funnet ut at kineserne må bygge ti ganger flere vind- og solkraftanlegg enn de har i dag.

De må også koordinere beslutningsprosessene bedre og flytte dem fra kommunenivå til nasjonalt nivå.

Forskerne fant også ut at store deler av vind- og solanleggene må bygges i nærheten av folk.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Viktig at alle kutter

Jan Ivar Korsbakken er forsker ved Cicero. Han mener at selv om Kina har høyest utslipp av CO2 i verden, er det ikke viktigere at de kutter enn at vi gjør det.

– Det er viktig at Kina reduserer utslippene sine, men det er minst like viktig at alle andre gjør det, og særlig Norge og andre land med godt modne økonomier, sier han.

Hvis ikke vi klarer å kutte utslippene våre mye raskere enn det vi gjør i dag, er det ingen grunn til å tro at Kina skal kunne kutte i det hele tatt, mener Korsbakken.

I 2023 stod Kina for 31 prosent av utslippene i verden, ifølge Energi og Klima. USA stod for 14 prosent, India 8 prosent og EU omtrent 7 prosent.

Tallene blir derimot litt annerledes hvis vi ser på utslipp per innbygger, altså hvor store utslipp hver og en av oss står for. 

Da ligger USA på toppen med nesten 15 tonn CO2 per innbygger, mens Kina og Norge ligger omtrent likt med åtte tonn CO2. EU ligger på seks tonn og India på to.

Krever mer energi

– Økonomien i Kina er mye mer energiintensiv, og de har fortsatt raskt voksende energibehov, forklarer Korsbakken.

Dette er i motsetning til de fleste vestlige land, hvor energiforbruket stort sett har vært ganske flatt lenge, og til og med synkende, ifølge Korsbakken.

– Dette gjør det mye mer krevende for Kina å kutte utslipp raskt enn i de aller fleste vestlige land.

En stor del av både energiforbruket og utslippene kommer nemlig fra industriell produksjon og byggevirksomhet, og mye mindre fra privat forbruk.

– Kina har i mange år nå bygget mer fornybar energi enn noe annet land, og mer enn de fleste selv i forhold til størrelsen på energisystemet sitt, sier Korsbakken.

Men kullforbruket øker likevel. Det er fordi energibehovet øker enda raskere enn veksten i fornybart, ifølge Korsbakken.

Jan Ivar Korsbakken er forsker ved Cicero.

Hva betyr en slik studie?

Ifølge forskerne bak den nye studien er et av målene at den skal informere myndighetene om hva de kan gjøre for å lage en bærekraftig energiproduksjon i Kina.

Korsbakken mener det er usikkert hva en slik studie vil bety for kinesernes innsats for å kutte utslipp.

– Det er en teknisk studie om hva man må gjøre av tiltak på ganske detaljert nivå, som selvsagt er nyttig, sier Korsbakken.

– Samtidig dreier mange av Kinas utfordringer seg om politisk og økonomisk struktur. Det er uvisst i hvilken grad beslutningstakerne i Beijing kommer til å bruke studien aktivt. De fleste forfatterne kommer fra Tsinghua, som er et av de prestisjetyngste universitetene i Kina, og som også har utdannet mange høytstående kommunistpartimedlemmer, inkludert Xi Jinping selv. Det gjør det nok mer sannsynlig at studien vil bli brukt enn om den kom fra mer anonyme miljøer i Kina, sier Korsbakken.

– Det vil likevel komme veldig an på hvilke kontakter forskerne har og hvem i staten eller partiet som fatter interesse for den.

En veldig konkret studie

Studien er basert på en modell som simulerte Kinas karbonnøytrale kraftnett i 2060 og hva som skal til for å komme dit. Modellen ser på anlegg som kan installeres på landområder så små som 20 til 30 kvadratkilometer.

Forskerne kom blant annet frem til at 80 prosent av solkraftanleggene og 55 prosent av vindkraftanleggene må bygges innen 100 kilometer av store befolkede områder.

Studien er mer detaljert enn Korsbakken tidligere har sett, særlig på hva som må gjøres hvor.

– Det i seg selv er positivt ettersom Kinas planer for å nå klimamålene så langt har vært ganske overordnete og lite konkrete.

Referanse: 

Da Zhang m.fl: Spatially resolved land and grid model of carbon neutrality in China. PNAS Environmental Sciences. Februar 2024.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS