Kina er det landet i verden som har høyest utslipp av
klimagasser.
I tillegg har de en forholdsvis høy andel av kull i
strømproduksjonen sin. Dette skal i prinsippet være noe av det enkleste å
erstatte med fornybare kilder. Mange land i Europa er på god vei til å kvitte
seg med kullkraft, ifølge denne
saken på forskning.no.
Nå har kinesiske og amerikanske forskere gått sammen for å
finne ut av hva som faktisk skal til for at Kina klarer å redusere utslippene
såpass mye at de blir klimanøytrale innen 2060.
– Vi vet at Kina har et svært ambisiøst mål om å bli
karbonnøytrale. Vi ønsket derfor å finne ut av akkurat hva dette innebærer,
sier Michael Davidson, professor ved School of Global Policy i USA og en av
forskerne bak studien.
Det dreier seg for det meste om vind- og solkraft.
Må bygge i nærheten av folk
Davidsen og kollegaene hans har funnet ut at kineserne må bygge
ti ganger flere vind- og solkraftanlegg enn de har i dag.
De må også koordinere beslutningsprosessene bedre og flytte
dem fra kommunenivå til nasjonalt nivå.
Forskerne fant også ut at store deler av vind- og
solanleggene må bygges i nærheten av folk.
Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet
Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Jan Ivar Korsbakken er forsker ved Cicero. Han mener at selv
om Kina har høyest utslipp av CO2 i verden, er det ikke viktigere at de kutter enn at vi gjør det.
– Det er viktig at Kina reduserer utslippene sine, men det
er minst like viktig at alle andre gjør det, og særlig Norge og andre land med
godt modne økonomier, sier han.
Hvis ikke vi klarer å kutte utslippene våre mye raskere enn
det vi gjør i dag, er det ingen grunn til å tro at Kina skal kunne kutte i det
hele tatt, mener Korsbakken.
I 2023 stod Kina for 31 prosent av utslippene i verden,
ifølge Energi
og Klima. USA stod for 14 prosent,
India 8 prosent og EU omtrent 7 prosent.
Tallene blir derimot litt annerledes hvis vi ser på utslipp
per innbygger, altså hvor store utslipp hver og en av oss står for.
Da ligger
USA på toppen med nesten 15 tonn CO2 per innbygger, mens Kina og Norge ligger omtrent
likt med åtte tonn CO2. EU ligger på seks tonn og India på to.
Krever mer energi
Annonse
– Økonomien i Kina er mye mer energiintensiv, og de har
fortsatt raskt voksende energibehov, forklarer Korsbakken.
Dette er i motsetning til de fleste vestlige land, hvor
energiforbruket stort sett har vært ganske flatt lenge, og til og med synkende,
ifølge Korsbakken.
– Dette gjør det mye mer krevende for Kina å kutte utslipp
raskt enn i de aller fleste vestlige land.
En stor del av både energiforbruket og utslippene kommer nemlig
fra industriell produksjon og byggevirksomhet, og mye mindre fra privat forbruk.
– Kina har i mange år nå bygget mer fornybar energi enn noe
annet land, og mer enn de fleste selv i forhold til størrelsen på
energisystemet sitt, sier Korsbakken.
Men kullforbruket øker likevel. Det er fordi energibehovet
øker enda raskere enn veksten i fornybart, ifølge Korsbakken.
Hva betyr en slik studie?
Ifølge forskerne bak den nye studien er et av målene at den
skal informere myndighetene om hva de kan gjøre for å lage en bærekraftig
energiproduksjon i Kina.
Korsbakken mener det er usikkert hva en slik studie vil bety
for kinesernes innsats for å kutte utslipp.
– Det er en teknisk studie om hva man må gjøre av tiltak på
ganske detaljert nivå, som selvsagt er nyttig, sier Korsbakken.
– Samtidig dreier mange av Kinas utfordringer seg om
politisk og økonomisk struktur. Det er uvisst i hvilken grad beslutningstakerne
i Beijing kommer til å bruke studien aktivt. De fleste forfatterne kommer fra
Tsinghua, som er et av de prestisjetyngste universitetene i Kina, og som også
har utdannet mange høytstående kommunistpartimedlemmer, inkludert Xi Jinping
selv. Det gjør det nok mer sannsynlig at studien vil bli brukt enn om den kom
fra mer anonyme miljøer i Kina, sier Korsbakken.
– Det vil likevel komme veldig an på hvilke kontakter forskerne har og hvem i staten eller partiet som fatter interesse for den.
Annonse
En veldig konkret studie
Studien er basert på en modell som simulerte Kinas
karbonnøytrale kraftnett i 2060 og hva som skal til for å komme dit. Modellen
ser på anlegg som kan installeres på landområder så små som 20 til 30 kvadratkilometer.
Forskerne kom blant annet frem til at 80 prosent av
solkraftanleggene og 55 prosent av vindkraftanleggene må bygges innen 100
kilometer av store befolkede områder.
Studien er mer detaljert enn Korsbakken tidligere har sett,
særlig på hva som må gjøres hvor.
– Det i seg selv er positivt ettersom Kinas planer for å nå
klimamålene så langt har vært ganske overordnete og lite konkrete.