Katalin Karikó og Drew Weissman får Nobelprisen i medisin for covid 19-vaksine
De to forskerne får prisen for oppdagelsene som gjorde utviklingen av mRNA-vaksiner mot covid-19 mulig.
Publisert
Prisvinnerne får Nobelprisen i fysiologi eller medisin for de nukleære oppdagelsene og modifikasjonene som gjorde det mulig å utvikle mRNA-vaksiner mot covid-19.
Katalin Karikó er en ungarsk-amerikansk biokjemiker som spesialiserer seg på RNA-medierte mekanismer. Drew Weissman er en amerikansk lege og forsker som er mest kjent for sine bidrag til RNA-biologi.
Gjorde det mulig å begrense pandemien
Utviklingen av mRNA-teknologien gjorde at det var mulig å utvikle en effektiv vaksine mot covid-19 så raskt. Metoden som mRNA-vaksiner er bygget opp på, gjør den svært fleksibel og rask å oppdatere med nye virusvarianter, ifølge begrunnelsen fra komiteen.
Teknologien gjorde at uttestingen av vaksinen kunne fremskyndes, og vaksinen ble ferdig på rekordtid. Samtidig sørget forskerne for at metoden var trygg, ifølge komiteen.
Dermed ble skadevirkningene av pandemien begrenset, millioner av liv ble spart, og det ble mulig å åpne samfunnet raskere, heter det i begrunnelsen.
Kan også brukes til vaksiner mot andre sykdommer
Teknologien kan også brukes til å utvikle en rekke andre former for vaksiner, mot malaria, influensa og terapeutiske kreftvaksiner.
Den kan muligens også brukes til å utvikle en vaksine mot HIV, ifølge komiteen.
Katalin Karikó og Drew Weissman begynte å samarbeide ved Universitetet i Pennsylvania.
Det har vært en lang vei for Karikó og Weissman fra de første ideene til gjennombruddet for deres forskning. Det fortalte de om til Dagens Næringsliv i 2021.
– Årevis med folk som sier nei, nei, nei
– Veien til koronavaksinen handler om årevis med folk som sier nei, nei, nei og som ikke har brydd seg om forskningen. Jeg vil gi Katalin og meg selv kreditt for at vi ikke ga opp. Hun hadde det verre enn meg. Hun begynte lenge før meg og fikk ingen respekt, ingen stipender, ingen finansiering. Ingenting, fortalte Drew Weissman til DN.
I 2005 publiserte Weissman og Karikó sin første avhandling hvor de beskrev en modifisert form for mRNA som ikke ville bli nedkjempet av immunforsvaret, som dannet grunnlaget for at man kunne bruke mRNA i en vaksine.
– Jeg trodde dette var et så viktig arbeid at alle kom til å invitere oss overalt. Men det ble helt stille. Vi sendte avhandlingen til tidsskriftet Nature, men fikk den i retur neste dag. Jeg måtte slå opp i ordboken for å finne ut hva de mente, fortalte Karikó til DN.
– Jeg tenker ikke på disse prisene
Allerede da var det snakk om Nobelprisen til Karikó og Weissman.
Det kommenterte de slik overfor DN:
– Jeg tenker ikke på disse prisene. For meg er den virkelige prisen hvis vaksinen stopper pandemien, sa Karikó.
Heller ikke Drew Weissman var opptatt av Nobelprisen:
– Jeg jobber ikke for å få priser. Jeg liker å holde meg i bakgrunnen og jobbe i mitt laboratorium. Det er da jeg er lykkelig. Men jeg ville ikke sagt nei hvis de ga den til meg.
Den 13. kvinnen som mottar prisen
Nobelprisen i fysiologi eller medisin har blitt delt ut 114 ganger siden 1901. Katalin Karikó er den 13. kvinnen som mottar denne prisen.
Vinnerne kåres av Karolinska institutet. Prisbeløpet er på ti millioner svenske kroner.
Den
svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel innstiftet fem Nobelpriser i sitt testament.
De fem prisene deles ut i medisin/fysiologi, fysikk, kjemi, litteratur og fred. Prisene er blitt delt ut siden 1901.
I tillegg deles det ut en minnepris for Alfred Nobel i økonomi, innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968.
Tidligere Nobelpriser i medisin/fysiologi:
Nobelprisen i 2022: Svante Pääbo (Sverige/Tyskland) vant prisen for sine oppdagelser av utdødde neandertaleres genomer og menneskers evolusjon.
Les mer her: Vinner nobelprisen i medisin for forskning på genene til utdødde menneskearter
Nobelprisen i 2021: David Julius (USA) og Ardem Patapoutian (Libanon/USA) vant prisen for sin forskning på reseptorer for temperatur og berøring.
Les mer her: Får nobelpris for å ha oppdaget hvordan vi kan kjenne varme, kulde og berøringer
Nobelprisen i 2020: Harvey J. Alter (USA), Michael Houghton (Storbritannia) og Charles M. Rice (USA) vant prisen for oppdagelsen av Hepatitt C-viruset.
Les mer her: Årets vinnere av nobelprisen i medisin avdekket viruset som gir snikende leversykdom uten symptomer
Nordmenn fikk Nobelprisen
I 2014 fikk hjerneforskerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU Nobelprisen i medisin/fysiologi for oppdagelsen av hjernens gitterceller.
De delte prisen med John O`Keefe ved University College London.
Les mer her: Første norske Nobelpris i medisin til Edvard og May-Britt Moser
Du kan se hele listen av prisvinnere i medisin og fysiologi her, på NobelPrize.org.
