Nobelprisen i fysiologi og medisin ble delt ut mandag, ved Karolinska Institutet i Stockholm.

– Nobelforsamlingen ved KI har i dag besluttet at nobelprisen i medisin 2022 skal gå til professor Svante Pääbo, sier Thomas Perlman, sekretær i Nobelkomiteen.

– Han var overveldet og veldig glad da jeg ringte ham, sa Perlman.

Gener fra utdødde neandertalere

Nobelprisen tildeles Pääbo for hans oppdagelser av gen-overføringer fra utdødde menneskearter som neandertalere til homo sapiens.

Året vinner har gjort epokegjørende oppdagelser, basert på nye, teknologiske forbedringer, forklarte Perlman.

Eldgamle skjeletter er veldig forurenset, men Pääbo har renset gammelt genmateriale for forurensning fra bakterier.

Fenomenalt for genom-forskningen

Philippe Collas leder avdeling for molekylær medisin ved Universitetet i Oslo og er genomforsker.

– Årets nobelprisutdelingen er fenomenalt for fagfeltet genomforskning, sier han til forskning.no.

Han er glad på fagfeltets vegne, og håper prisutdelingen vil føre til at forskning på genomer vil ta av.

Forskning på genomer kan gi oss forståelse for hvor vi kommer fra og endringer gjennom ti tusenvis av år, forklarer han.

– Med moderne teknologi kan vi i dag tolke genomet og få innblikk i hvordan genomet leses av slik at vi er den vi er og fungerer som vi skal, sier han.

Collas håper prisutdelingen vil åpne flere dører for videre forskning på genomer - både forhistoriske og nåværende.

Avdekket hvor små forskjeller det er

Pääbo har blant annet avdekket hvor små genetiske forskjeller det er mellom utdødde menneskeraser og dagens menneske.

For fremtiden vil denne genforskningen bety mye for å finne ut hvorfor mennesket tilpasset seg og overlevde, ifølge Perlman.

Hvorfor døde neandertalerne ut?

Neandertalerne hadde som oss, store hjerner. Men de døde ut.

Vi vet ikke hvorfor neandertalerne døde ut, mens vi overlevde. Det moderne mennesket overlevde og spredde seg over hele verden fra Afrika.

Les også denne saken: Du har hud og hår fra neandertaleren

Før neandertalerne døde ut omlag for 30.000 år siden, parret de seg med det homo sapiens.

Noen av genene fra utdødde menneskearter som neandertalerne er tilstede i dagens mennesker, og har fysiologisk relevans i dag. For eksempel når det gjelder immunsystemet og reaksjoner på infeksjoner.

Forskjeller i sosiale evner

Å forstå genetiske variasjoner kan forklare hvorfor vi overlevde mens neandertalerne døde ut. I tillegg kan det forklare hvordan vi utviklet oss til å bli en så sosial art.

– Det var kognitive forskjeller, men vi vet ikke hvor stor rolle det spilte. Men vi vet at det var forskjeller i sosiale evner. Mennesket hadde evne til å samarbeide i større grupper, noe neandertalerne ikke kunne i like stor grad, sa Perlman under kunngjøringen av prisen.

Mennesker uttrykte seg også kunstnerisk, mens vi ikke har funnet spor etter det hos neandertalerne, sa sekretæren.

Her kan du lese forskning.no sin sak fra da Svante Pääbo besøkte Det Norske Videnskaps-Akademi i 2010.

Pääbo er svensk og har siden 1997 jobbet ved Max Planck-intituttet i Tyskland.

Fikk Nobelprisen for berøringsreseptorer

I fjor fikk David Julius og Ardem Patapoutian Nobelprisen for å ha oppdaget reseptorer som gjør at vi kan kjenne varme, kulde og berøringer.

Les saken her: Får Nobelprisen for å ha oppdaget hvordan vi kan kjenne varme, kulde og berøringer