– Jeg synes det er veldig hyggelig at prisen i år er tildelt Kariko og Weissman, sier immunolog Gunnveig Grødeland ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo til forskning.no. 

Spesielt hyggelig med Nobelprisen til Karikó

Hun jobber også ved immunologisk institutt på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus.

Katalin Karikó og Drew Weissman får Nobelprisen i medisin for oppdagelsene som gjorde utviklingen av mRNA-vaksiner mot covid-19 mulig. 

Det er mange som har forsket på mRNA-vaksiner i flere tiår, og tildelingen viser at Nobelkomiteen ser viktigheten av dette arbeidet, sier Gunnveig Grødeland. 

Forskning er først og fremst resultat av samarbeid mellom mange gode forskere, men det er jo også svært viktige bidrag fra enkeltpersoner, påpeker Grødeland.

– Jeg synes det er spesielt hyggelig at Kariko får Nobelprisen, og det er fordi hun i mange år måtte kjempe både for anerkjennelse både for seg selv og for dette forskningstemaet. 

Svært gledelig! 

– Ja, dette var veldig fortjent og også veldig forventet i fagmiljøet, at det er akkurat Kariko og Weissman som vinner Nobelprisen for utvikling av mRNA for brukt til vaksiner. Svært gledelig! sier professor i immunologi Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo. 

Også fordi bakgrunnhistorien til Kariko er så spesiell. Hun har gjennom hele sin karriere vært opptatt av mRNA som mulig hjelpemiddel for terapi av ulike sykdommer. Hun er opprinnelig fra Ungarn og har sin utdannelse derfra. Hun kom til USA med få kontakter og lite penger. Hun arbeidet svært lenge alene og med lite økonomisk støtte, forteller Spurkland. 

Først ute med mRNA til celleterapi

Det har selvsagt vært mange andre også som har bidratt i dette arbeidet, men det var disse to som gjorde de første forsøkene med å bruke mRNA for celleterapi. 

– De oppdaget at mRNA kan gi altfor sterk immunreaksjon i de behandlede cellene, forklarer hun. 

Normalt er våre egne mRNA-molekyler modifisert, slik at cellene har mulighet for å skille eget fra fremmed RNA. For cellene er fremmed RNA tegn på infeksjon, det er farlig og blir reagert på.

– For at mRNA skulle kunne brukes til cellebehandling og til vaksiner, var det derfor nødvendig å finne måter å gjøre mRNA mindre « fremmed» på, forklarer Spurkland til forskning.no.

les også

Hva er det egentlig Nobelpris-vinnerne har utviklet?

Fant frem til en modifisert utgave

Kariko og Weissmann undersøkte dette ganske systematisk. 

De fant ut at ved å bruke en alternativ byggestein i mRNA, en såkalt modifisert base, så ble mRNA mer likt cellenes eget mRNA, og dermed ble heller ikke cellenes reaksjon så sterk, forklarer Spurkland.

Denne oppdagelsen var et helt sentralt skritt på veien for å kunne utvikle en fungerende mRNA-vaksine. 

Dette arbeidet var kommet svært langt da pandemien traff oss, og det er en viktig forklaring på at vi på så kort tid fikk en fungerende vaksine mot SARS-CoV-2, sier Spurkland.

Weissman: – Hun hadde det verre enn meg

De to prisvinnerne fortalte selv om den lange veien fra de første ideene til gjennombruddet for deres forskning i et intervju med Dagens Næringsliv i 2021. 

– Veien til koronavaksinen handler om årevis med folk som sier nei, nei, nei og som ikke har brydd seg om forskningen. Jeg vil gi Katalin og meg selv kreditt for at vi ikke ga opp. Hun hadde det verre enn meg. Hun begynte lenge før meg og fikk ingen respekt, ingen stipender, ingen finansiering. Ingenting, sa Drew Weissman til DN.

Les også:

Katalin Karikó og Drew Weissman får Nobelprisen i medisin for covid 19-vaksine

– Pandemien er intet mindre enn et paradigmeskifte for vaksiner