Patrik Ernfors, medlem i nobelkomiteen, sitter foran en presentasjon som viser arbeidet til årets vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. (Photo by Jonathan NACKSTRAND / AFP)
Patrik Ernfors, medlem i nobelkomiteen, sitter foran en presentasjon som viser arbeidet til årets vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. (Photo by Jonathan NACKSTRAND / AFP)

Årets vinnere av nobelprisen i medisin avdekket viruset som gir snikende leversykdom uten symptomer

- Hepatitt C var lenge en oversett sykdom som hadde lav prestisje. Selv så sent som i 2008 drepte denne sykdommen flere enn HIV, sier professor Ørjan Olsvik.

Nobelprisen i medisin går i år til Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice for oppdagelsen av hepatitt C-viruset.

- Det er helt fantastisk at Nobelprisen gikk til disse forskerne.

De har gjort en enorm innsats for de svakeste av de svake blant oss, som krigsveteraner og sprøytenarkomane, sier Ørjan Olsvik, professor ved institutt for medisinsk biologi ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Hepatitt C har ødelagt så mange liv, og det er flott at prisen går til forskere som har gjort en innsats for de lavest på rangstigen, mener han.

- Hepatitt C var lenge en oversett sykdom som hadde lav prestisje. Selv så sent som i 2008 drepte denne sykdommen flere enn HIV, påpeker han.

Krigsveteraner og sprøytenarkomane

Han forteller at sykdommen først rammet amerikanske krigsveteraner etter Vietnamkrigen.

- De tok den med hjem til USA etter krigen. De var blitt smittet da de hadde permisjon via sprøyter som de injiserte narkotika med, forklarer han.

Om Nobelprisen i fysiologi eller medisin

En av fem priser etablert gjennom Alfred Nobels testamente i 1895.

Først delt ut i 1901.

I 2020 skal 10 millioner svenske kroner deles ut (tilsvarer 10,4 mil NOK)

(Tall per 2019:)

Siden første utdeling i 1901 har 110 priser blitt delt ut.

Ikke delt ut ni ganger, blant annet i krigsårene 1915–1918, og 1940–1942

Av disse har 94 prosent gått til menn (207 mot 12 til kvinner)

Første vinner var tyskeren Emil von Behring, blant annet for hans arbeid med en vaksine mot difteri.

Den første kvinnelige vinneren var Gerty Cori i 1947.

Yngste vinner har vært 32 år, eldste 87.

Som andre nobelpriser har heller ikke denne unngått kontroverser, som da prisen i 1949 dekket lobotomi.

Kan hvert år maks deles ut til tre personer.

Flest tildelinger har vært til enkeltpersoner (39), deretter henholdsvis grupper på tre (38), og to personer (33).

Ingen har blitt tildelt posthumt (selv om vinneren i 2011 døde tre dager før tildelingen, uten at akademiet visste det).

(Kilde: Nobelprize.org)

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved universitet i Tromsø sier han synes det er fantastisk at årets Nobelpris i fysiologi eller medisin går til de tre hepatitt-forskerne.
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved universitet i Tromsø sier han synes det er fantastisk at årets Nobelpris i fysiologi eller medisin går til de tre hepatitt-forskerne.

Hepatitt C smitter hovedsakelig via blod, og Olsvik forteller at det var et viktig skritt å innføre rene sprøyter til innsatte i norske fengsler, selv om de egentlig ikke fikk lov til å ta narkotika.

- Da forskerne avdekket viruset, kunne man også forhindre smitte via norsk helsevesen, også. Man unngikk at pasienter fikk smitte via blodoverføringer, sier Olsvik.

Forskningen la grunnlaget for utviklingen av medisiner, som nå gjør at så å si alle kan bli kurert.

Nedgang i Norge

Alter og Rice er amerikanere, mens Houghton kommer fra Storbritannia.

Hepatitt C er en virussykdom som kan gi et kronisk forløp hos 50-80 prosent av de smittede. De kan utvikle en kronisk aktiv hepatitt med risiko for å utvikle levercirrhose og leverkreft, om den ikke behandles.

Det er over 70 millioner tilfeller av hepatitt globalt. I verden dør 400 000 av sykdommen, som er en av de vanligste årsakene til leverkreft og levertransplantasjoner.

I Norge har forekomsten gått kraftig ned, og er nå på rundt 500 tilfeller i året.

Mystisk sykdom

Hepatitt kan skyldes tre virus, hepatitt A, B og C. Kronisk hepatitt er en langsom sykdom som kan utvikle seg over flere år, uten symptomer.

Sykdommen ble først oppdaget blant personer som hadde fått blodoverføringer fra personer som var bærere.

Harvey Alter jobbet ved en blodbank, og fant ut at mange av mottakerne som var blitt syke, ikke hadde hepatitt A eller B-virus.

Han viste at injiserte blodplasma fra smittede mennesker, og viste at dette ga leverkreft hos aper som hadde fått overføring av blodplasma. Dette førte til oppdagelsen av hepatitt C-viruset.

Gjennombruddet kom da de klarte å lage en test som kunne påvise hvem av blodgiverne som var bærere av viruset. Dermed klarte de å unngå spredning gjennom blodoverføringer.

Nå kan 95 prosent kureres

Personer som tar stoff med sprøyter har og er fortsatt den klart største risikogruppen for hepatitt C-smitte.

Hepatitt C har vært behandlet med interferon i kombinasjon med ribavirin (immunmodulerende medikamenter). Fra 2011 har man i tillegg også brukt proteasehemmere. Disse nye medikamentene har gitt en betydelig bedre behandlingsrespons og kortere behandlingstid (12 uker).

Etter vellykket behandling vil antistofftesten fortsatt være positiv som uttrykk for gjennomgått infeksjon. Pasienten har ingen beskyttende immunitet og reinfeksjon kan forekomme.

Mer enn 95 prosent kan bli kurert av viruset. Dette gjør at det nå er håp om å utrydde sykdommen.

Powered by Labrador CMS