Teknologien er den samme som blir brukt i covidvaksinene: mRNA. Derfor er det mange som kaller det en kreftvaksine.
– Det er ikke helt det samme som en vaksine, men det er ikke tilfeldig at det blir kalt det, for det ligner litt, sier seniorforsker Sven Even Borgos hos Sintef.
Fett og mRNA
Han forsker på sprøyter som skal hjelpe kroppen med å stoppe kreften, men også hjelpe mot en rekke andre sykdommer. Da trengs det to ting: mRNA og en blanding av fettstoffer – eller et lipid, som forskerne kaller dem for å være helt nøyaktige.
– La oss si at du har fått en svulst. Kreft er ganske kløktige greier: Det er ganske mange måter svulsten kan prøve å unngå å bli utryddet på, sier Borgos til forskning.no.
Kreftsvulsten kommer fra kroppens egne celler. De begynner å vokse ukontrollert og ta over naboceller. Når de gjør det, merker immunsystemet at her er det noe som ikke er greit. Når kroppens eget immunsystem først merker det, så vil immunsystemet kjempe mot kreftsvulsten og prøve å bli kvitt den.
Fettstoffene som Sven Even Borgos forsker på, kan brukes til å frakte inn i kroppen medisin mot alt fra kreft til kyssesyke.(Foto: Sintef)
– Det er et evig kappløp mellom immunsystemet og kreften. Kreften svarer med å skru ned forskjellige gener for å gjøre seg usynlig for immunsystemet. Den blir det vi kaller en kald svulst. Det vil si at den går under radaren for immunsystemet, forklarer han.
– Den deler seg fortsatt ukontrollert, men den uttrykker ikke de markørene som gjør at immunsystemet plukker det opp.
Vekker immuncellene
Det er der de kommer inn, sprøytene som Borgos og samarbeidspartnerne hans i det EU-finansierte prosjektet Expert utvikler.
– Slike vaksiner vil reaktivere immunsystemet og gjøre kreftsvulsten «varm» slik at den igjen blir synlig for immunsystemet vårt, sier han.
Legen setter en sprøyte med mRNA-medisin rett i svulsten. Medisinen vekker immuncellene som er innimellom og rundt kreftcellene, og dermed kan kroppen selv stoppe kreftsvulsten.
Patentkappløp
Men virker det?
– Ja, i en dyremodell har vi ganske gode data på dette. I tillegg er det noen av de store, slike som Moderna, som driver klinisk testing, forteller Sven Even Borgos.
Her løper farmasikonsernene om kapp for å ta patent på nye medisiner, nemlig.
– De to kandidatene som Moderna har, gjør omtrent det samme som den som vi arbeider med. Vi jobber litt parallelt. Det vi har, er et eget lipid, ett som ingen andre har brukt før. Det viser gode egenskaper for å få mRNA inn i cellene, sier han.
Annonse
Budbringer til riktig adresse
En mRNA er en kopi av et gen som inneholder instruksjoner for å lage et protein. M-en står for «messenger»: Dette er en budbringer som frakter informasjon. Hvis medisinen skal virke, må denne budbringeren inn i cellene på riktig sted.
– Når du gir mRNA, må du alltid kapsle det inn før du putter det inn i kroppen. Det er et veldig skjørt molekyl som tåler veldig lite. Putter du nakent mRNA inn i kroppen, går det kort tid før enzymer i blodstrømmen spiser det opp, forklarer Borgos.
Det er der lipidene, altså fettstoffene, kommer inn. mRNA-et kapsles inn i fett i nanopartikkelstørrelse.
– Den ene grunnen er at lipidene beskytter mRNA-et slik at det har en sjanse til å nå frem dit det skal i kroppen og i blodsirkulasjonen. Det andre er at nanopartiklene hjelper til både med å bli tatt inn i cellene i første omgang og deretter med å bli sluppet ut riktig sted inne i cellen, sier han.
– Uten denne lipidnanopartikkel-teknologien ville ikke covidvaksinene ha virket.
mRNA-vaksinene ble allemannseie da de ble utviklet mot covid. Nå er kreft bare én av mange sykdommer som forskere og legemiddelindustri prøver å kurere med samme teknologi.(Foto: Shutterstock/NTB)
Samme innpakning
Det som gjør forskerne og legemiddelindustrien så entusiastiske nå, er at disse nanopartiklene kan brukes til mye mer enn bare å levere covidvaksine eller kreftmedisin.
– Oppskriftene på lipidnanopartiklene kan stort sett gjenbrukes. Når du først har funnet en partikkeltype som fungerer, kan du bytte ut mRNA-et som ligger inni der uten at du trenger å gjøre noen endringer med selve lipid-delen, sier han.
– Du kan kode for nærmest hva som helst uten å måtte utvikle hele leveringssystemet på nytt. Den ene dagen leverer du mRNA som gir deg immunitet mot covid, den andre mot ebola og den tredje mot kyssesyke.
Borgos beskriver hvordan medisinutvikling ikke bare handler om å lage den aktive ingrediensen, men også om å få levert den på riktig sted i kroppen uten å få bivirkninger.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Uviss virkning
Annonse
Når det er snakk om kreft, er spørsmålet alltid hvor godt en medisin vil virke på hver enkelt pasient.
– Kreft er snodig på den måten. Det kan være stor forskjell mellom to pasienter til og med på det vi definerer som samme type kreft, sier han.
Det er svært vanskelig å forutsi hvor godt én bestemt behandling vil virke for én bestemt pasient.
– Men det er utrolig hva som er mulig å få til dersom du klarer å aktivere ditt eget immunforsvar. Immunforsvaret er en veldig kraftig mekanisme bare du styrer det i riktig retning, sier Sven Even Borgos.
Nå er spenningsmomentet hvor lang tid det kan ta å få nye medisiner ut på markedet. Tidligere ville Borgos sagt at det fort tar fem til ti år. Covidvaksinene viste hvordan det kan gjøres mye raskere.
Neste spørsmål er hvor forskjellige to legemidler må være før de må godkjennes på nytt. Trenger du å gå gjennom hele prosessen med en ny godkjennelse hvis det bare er en liten endring i mRNA-et?
Sintef-seniorforskeren er veldig bevisst på at det er uheldig og uetisk å love for mye.
– Jeg ønsker ikke å gi folk falske forhåpninger. Vi kan ikke si at vi regner med at vi skal ha en medisin om to år. Det er så mye som kan skje på veien fra forskning til ferdig produkt. Folk som er alvorlig syke, er i en fryktelig sårbar situasjon, sier Borgos.
Avtale om testing
Biontech skal teste mRNA-basert kreftbehandling i Storbritannia, forteller konsernsjef Ugur Sahin.(Foto: Biontech)
Mens Borgos bruker Moderna som eksempel på et legemiddelkonsern som arbeider med mRNA-behandling av kreft, er Biontech siste selskap ut til å fortelle om klinisk testing.
Biontech gikk sammen med Pfizer og ble de første som fikk til en covid-19-vaksine som ble godkjent i Europa. Nå har det tyske selskapet inngått en avtale med den britiske regjeringen om å teste personlig immunterapi på britiske pasienter.
Annonse
– Målet vårt er å utvikle immunterapier og vaksiner raskere. Samarbeidet kommer til å dekke flere krefttyper og smittsomme sykdommer som rammer hundrevis av millioner mennesker over hele verden, sier Biontech-sjef Ugur Sahin i en pressemelding.
Biontech skal investere i et forsknings- og utviklingssenter i Cambridge med de første av 70 forskere på plass nå i første kvartal. Målet er individuell kreftbehandling av opptil 10.000 pasienter innen utgangen av 2030.
Tror på nobelpris
Nyhetsbyrået Reuters spekulerte allerede for halvannet år siden i når mRNA-vaksinene mot covid og arbeidet bak dem blir belønnet med Nobelprisen i medisin.
– Denne teknikken vil få prisen før eller senere. Det er jeg sikker på. Spørsmålet er når, ifølge professor Ali Mirazimi ved avdelingen for laboratoriemedisin på Karolinska Institutet i Stockholm.
Covidforsker Ali Mirazimi er sikker på at mRNA-teknikken kommer til å få nobelpris før eller senere.(Foto: Karolinska Institutet)
