Katalin Karikó og Drew Weissman vant årets Nobelpris i medisin for oppdagelsene som gjorde utviklingen av mRNA-vaksiner mot Covid-19 mulig. Bildet er tatt ved University of Pennsylvania i Philadelphia.(Foto: Peggy Peterson Photography/Penn Medicine/AP/NTB)
Hva er det egentlig Nobelpris-vinnerne har utviklet?
Oppdagelsene bak årets Nobelpris har hatt enorm betydning for verden. Dette viser hvor viktig grunnforskning er for medisinske fremskritt, sier professor i molekylærmedisin Geir Slupphaug ved NTNU.
– Deres banebrytende oppdagelser var essensiell for utviklingen av mRNA-vaksinen mot covid-19. Vaksinen fikk uvurderlig betydning for håndteringen av pandemien, sier Magnar Bjørås til forskning.no.
Han er professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Veldig fortjent
– Helt supert! Veldig fortjent, istemmer professor i molekylærmedisin Geir Slupphaug ved NTNU.
Slupphaug er faglig leder av kjernefasiliteten PROMEC ved
institutt for klinisk og molekylær medisin.
Der har de analysert betydningen av
modifikasjoner i RNA i en årrekke.
Han forklarer så enkelt han klarer hva forskerne har
utviklet:
Kopi av gener blir oppskrift
– DNA-et som sitter i cellekjernen i hver celle i kroppen vår inneholder kodene for omtrent 20.000 ulike proteiner, som er cellenes
«arbeidshester», forklarer han.
For å lage de ulike proteinene dannes det først en slags kopi av
genet i form av et mRNA molekyl-som bærer proteinkoden og som sendes ut av
cellekjernen.
– Her blir så mRNA-et
«oversatt» til å danne det aktuelle proteinet, forklarer han.
Det samme skjer i alle andre organismer, inkludert virus,
hvor mRNA brukes til å lage proteiner.
Skiller seg fra tidligere tiders vaksiner
– De forrige generasjonene med vaksiner, var basert på at
proteiner fra virus eller døde virus ble sprøytet inn i kroppen, forklarer han.
Kroppen
reagerer da med å lage motstandsstoffer (immunoglobuliner) som kunne beskytte
mot senere infeksjon.
– Allerede på 1990-tallet startet forskere å undersøke om en i
stedet kunne injisere mRNA som kodet for virusprotein, sier Slupphaug.
Dermed kunne kroppens celler
selv danne virusproteinet og derved oppnå samme eller bedre beskyttelse.
Annonse
De første forsøkene ga uønskede reaksjoner
Dette mRNA-et ble laget syntetisk i laboratoriet.
– Men det viste
seg at det både hadde dårlig stabilitet og var lite effektivt til å danne det ønskede
virusproteinet når det ble gitt til menneskeceller, sier han.
I tillegg ga det også
uønskede immunreaksjoner i cellene.
Parallelt med disse forsøkene hadde det lenge foregått
studier som viste at kroppens celler modifiserte byggestenene i sitt mRNA for å
oppnå bestemte egenskaper.
– Denne kunnskapen ble så tatt i bruk for å modifisere
det syntetiske mRNAet på tilsvarende måte, forklarer han.
Tidkrevende arbeid
Dette var et tidkrevende arbeid.
Men det resulterte til slutt med at det ble mulig åfremstille syntetisk mRNA som både hadde ønsket stabilitet og
ga ønsket produksjon av virusprotein, uten at det ga de uønskede
immunreaksjonene, understreker han.
– Her har de to prisvinnerne altså vært helt avgjørende for
gjennombruddet av mRNA-vaksiner, forklarer Slupphaug.
Vil kunne brukes i kreftbehandling
I tillegg til betydningen for vaksiner, vil denne kunnskapen
også kunne få betydning for behandling av mange sykdommer, som for eksempel kreft.
Annonse
– Det har nemlig vist seg at det cellulære apparatet som modifiserer RNA-et ofte
er unormalt i kreftceller. Derved kan det dannes unormale mengder av
proteiner som styrer blant annet celledelingen, forklarer professoren.
Her åpner seg et helt nytt felt
for målrettet behandling av ulike krefttyper, sier Slupphaug.