Bevæpningsutvalget brukte forskning før de i 2017 landet på at norsk politi fortsatt bør være ubevæpnet. Det fantes ikke nyere forskning enn fra 2014. Stortinget vedtok i forrige uke at norsk politi på visse steder skal være permanent bevæpnet.

Stor uenighet om bevæpning av politiet

Politiet skal få permanent bevæpning på visse steder i landet, vedtok Stortinget denne uken. Men temperaturen var høy i bevæpningsdebatten på forskningskonferansen på Politihøgskolen fredag.

13.6 2018 05:00

Norsk politi har de siste årene hatt generell bevæpning i tidsbegrensede perioder. Samtidig har debatten rast om politiet bør få en varig, generell bevæpning.

Politistudenter og politiansatte har tydelig endret holdning til bevæpning de siste årene. Mens bare 32 prosent av politistudentene var for permanent bevæpning i 2013, svarte hele 84 prosent ja i 2016.

Og mens en av fem polititjenestemenn svarte ja i 2011, svarte hele åtte av ti det samme i 2017. Publikum er splittet, 46 prosent er for og 49 prosent er imot, viser en spørreundersøkelse utført ved Politihøgskolen.

Punktbevæpning

Politiets Fellesforbund er for bevæpnet politi i Norge, mens Bevæpningsutvalget i mars i fjor konkluderte med at politiet ikke bør ha våpen på kroppen, men fortsette å ha våpen låst ned i bilen.

Stortingets vedtak om punktbevæpning, altså bevæpning på visse steder, er slik sett et slags kompromiss. Norsk politi skal som hovedregel være ubevæpnet.

Politiet vil være bevæpnet på for eksempel Oslo lufthavn, trafikknutepunkter eller symboltunge bygg.

På årets forskningskonferanse på Politihøgskolen fredag 8. juni, var politimesteren i Oslo og Bevæpningsutvalgets leder invitert til å forsvare sine syn.


Tonen mellom Anne Kari Lande Hasle, leder av Bevæpningsutvalget og politimester i Oslo politidistrikt, Hans-Sverre Sjøvold var ikke så hjertelig som dette bildet tyder på, da de deltok i debatt på Politihøgskolens forskningskonferanse fredag 8. juni. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Kunnskapsbasert

Bevæpningsutvalgets leder Anne Kari Lande Hasle, fortalte at utvalget var opptatt av at arbeidet skulle være kunnskapsdrevet, før flertallet kom fram til at norsk politi ikke bør bli permanent bevæpnet.

– Vi gikk gjennom all tilgjengelig forskning om situasjoner med bevæpnet politi, før vi konkluderte, sa hun.

Flertallet gikk inn for at dagens bevæpningspolitikk bør videreføres med lagring i kjøretøy.

Hun mener det er en tendens til at samfunnet endrer syn på bevæpning rett etter ekstreme hendelser. Det har også skjedd i Norge etter 22. Juli.

Fryktet mer militært preg

Men utvalget la mest vekt på at politiet kunne miste sitt sivile, tilbakeholdne preg, og få et mer militært preg med uladde våpen på kroppen.

– Utvalget var opptatt av politiets legitimitet, og hvilken makt politiet skal bruke mot innbyggerne. Vi la til grunn at politiet bør bruke minst mulig makt, og at en av de alvorligste situasjoner er å skyte, og eventuelt skade publikum, sa hun.

Utvalget mener at verdiene av et ubevæpnet politi bør bevares.

– Vi konkluderte med at politiet fortsatt bør være ubevæpnet av hensyn til publikum og ansatte i politiet, sa Lande Hasle.

Mindretallet med tidligere leder av Beredskapstroppen, ønsket fremskutt lagring på kropp. Les mer i denne saken fra Politiforum. 

– Det gikk jo ikke bra!

Påstanden om at alt gikk bra under den midlertidige bevæpningen, gir et feil bilde, tilføyde Lande Hasle.

– Det gjorde jo ikke det! sa Lande Hasle, og siktet blant annet til da politiet skjøt en kvinne på Grønland i Oslo i 2015. Hun overlevde forøvrig.

–  Men hvordan ville politiet løst denne situasjonen hvis de ikke hadde vært midlertidig bevæpnet? Om man stiller spørsmål ved det, blir man satt i bås, sa Lande Hasle.

Foredraget hadde tittelen Politi og bevæpning: Naiv tro på det bestående eller udokumentert frykt for fremtiden?

Politimester i Oslo vil ha bevæpning

I høringsuttalelsene ble utvalget kritisert for manglende og dels svak analyse. Spesielt var Oslo politidistrikt og PST skarpe i sin kritikk.

Politimester i Oslo, Hans-Sverre Sjøvold, har selv skiftet syn fra å være imot bevæpning, til å bli for permanent bevæpning.

Et ubevæpnet politi har en egen verdi, erkjente han, men han trakk også frem at politiets oppdrag med å sikre publikum og mannskap, er en annen verdi.

– Trusselbildet er dynamisk. Nå har verden forandret seg ganske mye i løpet av kort tid, sa han.  

Dette endrede trusselbildet de siste årene, førte til at han endret mening.

Noen oppdrag krever bevæpning

Politiet må løse oppdrag der ute, og de må ha tillit fra publikum, understreket han.

– Får vi tillit fra publikum hvis vi ikke evner å løse oppdrag hvor det er avgjørende at politiet er bevæpnet? Spurte Sjøvold retorisk.  

Han påpekte at Bevæpningsutvalget ikke hadde tatt med hendelser etter 2014 i utvalgsarbeidet.

– Etter dette har vi hatt 14 terrorhendelser i Vest Europa, blant annet i London 3. juni 2017, sa Sjøvold.

Der ble åtte personer drept, og politiet avfyrte 50 skudd mot de mistenkte gjerningsmennene.

Han la til at han i motsetning til utvalgslederen, ikke ser de store konsekvensene av midlertidig bevæpning i Norge.

– Jeg opplever ikke at det skaper store problemer for publikum at Oslo-politiet er bevæpnet på 17. mai, som vi har vært de siste årene, nevnte han som et eksempel.

Vådeskudd

Han viste også til at Oslo politidistrikt scorer høyest i landet på tillit fra publikum.

Men han la ikke skjul på at temaet er vanskelig.

– Det er masse følelser knyttet til bevæpning av politiet, og det er klart at det er vanskelig. Det kan gå vådeskudd, la han til.

Han refererte også til Helge Mehus’ foredrag om Beredskapstroppen.  

– Skarpe oppdrag og kritiske oppgaver må i større grad løses lokalt, og ikke av Beredskapstroppen, sa Sjøvold.

Har ikke tilpasset vurderingene

Fra salen ble Lande Hasle spurt om hvorfor utvalget ikke har tatt med forskning på hendelser der politiet løsnet skudd etter 2014.

– Vi tok med all forskning som var tilgjengelig, og vi snakket også med politimenn for å få med deres erfaringer, svarte hun.

Hun reagerte også kraftig på høringsuttalelsen fra Oslopolitiet, som hevdet at utvalget har tilpasset vurderingene til konklusjonen.

–  Ingen av medlemmene flagget syn før vi hadde samlet inn all kunnskapen, sa hun.

forskning.no er kjent med at utvalget ikke tok med medieomtaler av senere hendelser, og at forskning på skyteepisoder med politiet involvert etter 2014, ikke var ferdigstilt. 

Mener PST har snudd om punktbevæpning

Lande Hasle kritiserte også PST for å ha skiftet mening.

– PSTs høringsuttalelse stemte ikke med det utvalget fikk høre fra dem under arbeidet, sa hun.

Ifølge Lande Hasle spurte utvalget under arbeidet PST om punktbevæpning kunne være et alternativ, og det var det ikke, fikk de til svar. Men i høringsuttalelsen foreslo de dette.

Politiforums redaktør Ole Martin Mortvedt tok ordet fra salen og viste til at mange polititjenestemenn vil ha bevæpning ut fra egen sikkerhet, og viste til intervjuer med politimenns erfaringer fra farlige oppdrag.

– Politiforum har brukt alle pedagogiske virkemidler for å bygge opp under et bestemt syn. Det er kritikkverdig, svarte Lande Hasle. 

– Etter vårt syn har vi vært åpne for ethvert syn i bevæpningsdebatten, og vårt mandat er å synliggjøre våre leseres syn på temaet, sier redaktør Mortvedt til forskning.no. 

Utvalgslederen kom også med kritikk av Politihøgskolen når det gjelder utdanningen.

Hun mener studentene må bli mer trent i hvordan politiet skal takle psykisk syke personer med rusproblemer.

Blitt mindre «cowboyaktig» i Finland

Lande Hasle mener at polititjenestemenn har en annen skjerping hvis man må hente fram våpen først.

– Spørsmålet om bevæpning endrer vår oppgaveløsning, om vi vil bruke våpen i situasjoner der det ikke er nødvendig, er vanskelig å besvare, mente Sjøvold

Han mener mer trening må til for å unngå unødvendig bruk.

– Finnene har fått det til, der var det cowboyaktig en stund, men de har fått det til.

Sjøvold mener at politiet nå må bruke tid på å definere innholdet i vedtaket om punktbevæpning.

– Et punkt, hva er det? Er det en bygning, et kvartal, eller en bydel? Det er uklart. Vi har ikke noen fasit ennå, sa Sjøvold.

Referanse:

Forskningskonferansen 2018. Politihøgskolen 7.- 8. juni 2018. Politihøgskolen. 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse