Kripos-teknikere på åstedet der en mann ble skutt av politiet på St. Hans haugen i Oslo i mars i 2009. Politiet skal ha følt seg truet.   (Foto: NTB Scanpix)
Kripos-teknikere på åstedet der en mann ble skutt av politiet på St. Hans haugen i Oslo i mars i 2009. Politiet skal ha følt seg truet. (Foto: NTB Scanpix)

Svensk politi skyter fire ganger flere enn norske kolleger

I Sverige skader politiet fire ganger flere borgere enn norsk politi gjør. Prisen for permanent bevæpning av politiet er for høy, mener professor ved Politihøgskolen. Andre har tvilt seg frem til motsatt standpunkt.

Published
Politisjef Nybø, ved Oslo politidistrikt og professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen er svært uenige om politiet bør være permanent bevæpnet. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
Politisjef Nybø, ved Oslo politidistrikt og professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen er svært uenige om politiet bør være permanent bevæpnet. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

Svensk politi går alltid med våpen på seg. 

Debatten har rast internt i etaten om også det norske politiet bør gå rundt med ladd våpen på kroppen til enhver tid. 

Siden høsten 2014 har norsk politi vært midlertidig bevæpnet. De har fått bære ladde skytevåpen på grunn av terrortrusselen.

26. mars i år ble den generelle tillatelsen trukket tilbake. Dermed må norsk politi tilbake til bilen for å hente våpen når en trusselsituasjon oppstår. Hva er best?

Motstander tross terrorfare

Professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen har forsket på bevæpning siden 90-tallet og er en kjent motstander av permanent bevæpning.

Han uttalte tidligere i år til NTB at han ikke tror at bevæpning har gjort Norge tryggere. 

På Politihøgskolens forskningskonferanse nylig forsikret han forsamlingen om at han ikke har skiftet mening til tross for økt terrorfare de siste årene. Professoren er svensk, men foretrekker den norske praksisen. 

– Jeg forsvarer ingenting ved den svenske modellen. Jeg er tilhenger av den norske, sa svensken i sitt foredrag.

- Det finnes ikke fakta som tilsier at de positive virkningene av bevæpnet politi er større enn de negative, sier professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen. (Foto: Politihøgskolen)
- Det finnes ikke fakta som tilsier at de positive virkningene av bevæpnet politi er større enn de negative, sier professor Johannes Knutsson ved Politihøgskolen. (Foto: Politihøgskolen)

Det finnes ingen faktabasert argumentasjon som tilsier at de positive effektene av bevæpning overstiger de negative, er Knutssons konklusjon. 

Skal ha sivilt preg

Han viser til at politiet skal ha et sivilt preg i Norge, i motsetning til et mer militært preg i metodebruk og opptreden.

– Det norske politiet skal ha en kunnskapsbasert oppgaveløsning. Politikerne har bestemt at det skal være ubevæpnet, unntatt i unntakstilfeller.

Dette er slått fast i en rekke stortingsmeldinger. Selv kommer Knutsson fra Sverige, der politiet i lang tid har vært permanent bevæpnet.

To veldig like land

– Forskningsmessig er det uhyre interessant å sammenligne Norge og Sverige. Her har vi altså to like nabosamfunn der det ene har bevæpnet og det andre har ubevæpnet politi, sier han.

Han har støvsugd begge land fra for informasjon om alle hendelser der politivåpen har vært involvert.

Knutsson har sammen med forskeren Jon Strype laget en rapport om hvert land. De har gått gjennom forskjellene i antall skadde og drepte alt etter om politiet er ubevæpnet eller permanent bevæpnet.

Söta bror skyter fem ganger så ofte

Svensk politi skyter fem ganger så ofte som norsk politi, selv etter at forskjellene i befolkningsstørrelse er regnet med.

Grafen viser hvor mange skudd som er avfyrt i henholdsvis Norge og Sverige. (Foto: Johannes Knutsson)
Grafen viser hvor mange skudd som er avfyrt i henholdsvis Norge og Sverige. (Foto: Johannes Knutsson)

Og svensk politi skader fire ganger flere personer enn i Norge, i forhold til befolkningen. 

– I Norge havner man som regel i situasjoner hvor man som oftest kan løse situasjonen uten bruk av våpen, sier Knutsson.

Han mener forskjellene tyder på at norsk politi gjør mer for å løse situasjonen uten våpenbruk, nettopp fordi de er ubevæpnet.

12 prosent av skutte, dør

I snitt dør 12-15 prosent av dem som blir skutt. Dette gjelder i alle de nordiske landene. 

Professoren mener det ikke er tvil om at tilgjengelighet av våpen øker bruken av dem. 

Så mange skades eller dør av politiskudd. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))
Så mange skades eller dør av politiskudd. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))

I Sverige endte hele ni skytinger med dødelig utgang I årene 2013-2015. 

Finland har endret seg

Knutsson har også sett på antall skyteepisoder i Finland og Danmark.

Finland som også har permanent bevæpning, hadde lenge et rykte som det ville østen. Finnene bestemte seg for å gjennomføre en reform, og har hatt en kraftig nedgang i vådeskudd.

Etter dette har både Danmark og Sverige skilt seg ut med flere skader og dødsfall enn både Norge og Finland.

​Antall skudd avfyrt av polititjenestemenn pr million innbyggere i fire nordiske land. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))
​Antall skudd avfyrt av polititjenestemenn pr million innbyggere i fire nordiske land. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))

Knutsson har også sett på våpenbruk i land som USA, Australia og Storbritannia.

Belastning å drepe

– Der er det store forskjeller i synet på våpenbruk, forteller han.

I Storbritannia er bare visse polititjenestemenn utdannet og autorisert til å bruke skytevåpen.

Knutsson er også opptatt av at det er en belastning for politimenn som i vanvare skyter personer, spesielt når det får dødelig utfall. 

10 prosent er vådeskudd

Han reagerer når han får høre av tilhengere av fast bevæpning at våpen bare er et verktøy i verktøykassen.

– Jeg blir forbannet, for det er ikke et hvilket som helst verktøy. Jeg har under en feltstudie i USA møtt en politimann som satt på en bar og prøvde å behandle seg selv, etter å ha skutt en 17-åring til døde, forteller han.

– Også det å måtte ta et valg om man skal skyte, kan virke traumatiserende, understreker Knutsson. 

Han nevner forskeren David Klinger som har intervjuet hele 80 amerikanske politimenn, som har sluttet i tjenesten etter å ha skutt og drept personer, og blitt traumatisert av det.

Knutsson har undersøkt 430 hendelser med politiskudd i Sverige mellom 1985 til 1989.

Hele ti prosent av skyteepisodene var vådeskudd-tilfeller. Enten ved at polititjenestemannen mistet kontrollen med våpenet, eller håndterte det feil.

Og det har ikke bedret seg siden da.

I årene mellom 2011 til 2014 var 16 prosent av de 202 skyteepisodene vådeskudd.

– Risikoen for vådeskudd er ganske liten, men jo flere situasjoner man bruker våpen i, jo flere tilfeller blir det, forklarer Knutsson. Han understreker at statistikken er noe usikker, fordi politiets registrering trolig er noe ufullstendig. 

Tre politimenn skadet i Norge

I Norge har det vært en økning av vådeskuddsituasjoner det siste året. Det var hele 23 tilfeller på ett år. Tre polititjenestemenn er skadet av vådeskudd. To ble skadet av kolleger, den tredje skadet seg selv. 

– Når skudd går av ukontrollert, er risikoen størst for at de som står i nærheten blir truffet. Ettersom det ofte er politi, blir politiet altså selv ofte rammet av vådeskudd, forklarer Knutsson. 

I Danmark er det langt verre. Her skjedde det fire dødsulykker på grunn av skyting i 2006. Det førte til en utredning, fordi det var så mange. 

En analyse av hvilke hendelsene som fører til skyteulykker, viser at det svært sjelden er terroranslag.  

Forskjeller mellom Norge og Sverige. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))
Forskjeller mellom Norge og Sverige. (Foto: (Graf: Johannes Knutsson))

Mest psykisk ustabile

I de aller fleste tilfellene der politiet skyter, er motparten irrasjonell, har psykiske lidelser, eller er påvirket av alkohol eller narkotika, ofte i kombinasjon, sier Knutsson.

Dette er situasjoner som ofte fører til at politiet gransker sin egen kompetanse til å håndtere slike situasjoner, sier professoren.

– Har du forsket på hvor mange kriminelle handlinger, drap, skader eller andre forhold som er blitt avverget ved politiets våpenbruk?

– Nei, det har jeg ikke gjort. Det blir hypotetisk og er svært vanskelig å finne målbare belegg for, sa Knutsson til forskning.no etter foredraget.

Les også: Svensk blålyspersonell tviler på egen terrorberedskap. 

Kunnskapsstyrt eller ikke?

Her i Norge er Politiets fellesforbund for rutinemessig bevæpning.

Justisministeren er også for rutinemessig bevæpning. Men mange kritikere mener at et bevæpnet politi fort kan fremprovosere mer våpenbruk også blant kriminelle.

Knutsson etterlyser bruk av fakta før politiske beslutninger tas, og stilte dette kritiske spørsmålet:

– Er politiet virkelig en kunnskapsstyrt etat eller er det bare tom retorikk?

27. mai satte justisministeren ned et utvalg som skal vurdere praksisen med ubevæpnet politi.

Er for bevæpning

Terje Nybø er fungerende sjef for Asker og Bærum politidistrikt inntil fusjonen med Oslo politidistrikt er endelig etablert. De fusjonerte formelt 1. januar i år. 

Han har tvilt seg fram til at han er for bevæpning, og viser til at det er basert på hans politierfaring fra Oslo, beredskapstroppen og et opphold i Kabul.

– Dagens samfunn krever nye virkemidler, sa han på konferansen.

Det er en for snever tilnærming å si at bevæpning eller ikke bare er et verdispørsmål, mener han.

– Man må ikke bli satt i bås som bevæpningsfantast, selv om man er for bevæpning, ber han.

Må ha rask tilgang

Det er politiets oppgave å oppfylle statens plikt til å beskytte borgerne, og oppfylle befolkningens forventning om å bli beskyttet.

– Da er det nødvendig med bevæpning for å redde liv. Du taper sekunder og minutter ved å gå tilbake til bilen for å hente pistolen, sa Nybø.

Han viser til episode på Grønland I Oslo, der politiet skjøt en kvinne som skal ha truet sitt eget barn med kniv.

– I det tilfellet kunne det gått riktig galt hvis politiet først skulle løpt til bilen for å hente våpen, sier han. På dette tidspunktet var politiet bevæpnet gjennom den midlertidige tillatelsen.

Antyder at Breivik kunne vært stoppet 

Det hjelper ikke med kort responstid på operasjonssentralen hvis ikke politiet gis nødvendige virkemidler i en akutt situasjon, argumenterte Nybø.

– Forskning er bra, men mye følger også ofte av sunn fornuft. Vi må også ta inn over oss terroren i Europa i det siste, sa Nybø.

Politibevæpning hindrer ikke terror, men det kan kanskje berge et liv eller to der og da, mener han.

Nybø brukte også 22. juli-massakren som et eksempel.

Man kan tenke seg at mange liv kunne ha vært reddet.

– Dersom Bering Breivik hadde blitt stoppet av politiet i Oslo sentrum etter bomben før han dro videre til Utøya, ville politiet kunne uskadeliggjøre ham ved å bruke våpen, sa Nybø.

Punktbevæpning

Han understreket om at selv om politiet skulle få en fast bevæpning, kan det allikevel bli aktuelt med regionale forskjeller på bevæpning, der noen politidistrikter kan velge å være ubevæpnet.

– Vi har allerede i dag punktbevæpning. Politiet er idag bevæpnet ved statsbesøk, samt at de som beskytter kongehuset er bevæpnet.

Uansett er politipistolen fortsatt den siste utveien. Alminnelige maktmidler skal brukes først, la Nybø til.  

Redaktør i Politiforum, Ole Martin Mortvedt, tok også ordet:

– Knutsson, du bruker opp mot 27 år gamle forskningstall. Jeg har snakket med politimenn som har blitt beskutt om deres ettervirkninger. Det er for lite fokus på det positive virkningene av bevæpning.

– Du hopper også bukk over Finland, som er det store forbildet. De har permanent bevæpning, men likevel stor nedgang i skyteulykker. Det har ikke kommet gratis, sa Mortvedt.

Politiforum vant nylig en pressepris for artikkelen Skuddene på Hadeland, som handler om en episode der to politimenn antakelig reddet livet da de skjøt mot en bevæpnet biltyv som hadde skutt mot dem. Dette skjedde i løpet av få sekunder. 

Referanse: 

Johannes Knutsson: Politiets bruk av skytevåpen. Politihøgskolen. 2002.

Johannes Knutsson (red.): Politiets bruk av skytevåpen i Norden. Sammendrag. Politihøgskolen 2005. 

Joseph B. Kuhns, J. Knutsson (red.): Police Use of Force: A global Perspective. Sammendrag. Greenwood Press. 2010.

D. Klinger: The Consequences of Using Deadly Force. Police Foundation. Juni, 2005.