Før i tiden hadde folk i Norge fri både første, andre og tredje juledag.

Ikke nok med det, de fikk fri tredje påskedag også – og tredje pinsedag.

Hva skjedde med alle helligdagene?

Kongen avskaffet helligdagene

I 1770 gjorde kongen noe som skulle endre hverdagen til folk flest i Norge og Danmark.

Kong Christian VII signerte en lov som fjernet en hel rekke fridager fra kalenderen.

Dette var dager som folk hadde feiret og hatt fri på i generasjoner, og som plutselig skulle bli vanlige arbeidsdager.

Hva skyldtes avskaffelsen?

– Begrunnelsen for å fjerne helligdagene i 1770 var at befolkningen brukte dagene til «lediggang og laster», og ikke til gudsdyrkelse, forteller Herleik Baklid, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge til forskning.no.

Dessuten ble arbeid sett på som noe som virket forebyggende på sosiale problemer og førte til mer økonomisk produktivitet, så det var bedre med flere arbeidsdager og færre fridager.

På 1700-tallet levde de fleste nordmenn som bønder eller fiskere, og livet var preget av hardt arbeid og enkle kår, ifølge Norgeshistorie.no.

Helligdagene betydde flere fridager fra en svært arbeidskrevende hverdag

Fornuft, frihet og toleranse

Det samme skjedde i flere andre land på denne tiden, forteller Baklid.

Europa var preget av opplysningstiden, der vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble de nye idealene.

Det ble tatt oppgjør med religion og katolisismen.

Helligdagene passet dermed ikke lenger inn i den nye tiden. Noen av dem ble fjernet fra kalenderen, mens andre ble flyttet til en søndag. 

Hva skjedde med Jesus tredje juledag?

I kristendommen feirer man jul til minne om Jesu fødsel. Første juledag er blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om datoen for Jesu fødsel i virkeligheten er ukjent, ifølge Store norske leksikon.  

Så hva skjedde egentlig tredje juledag, ifølge julefortellingen?

– Ingenting spesielt, svarer Baklid.

Grunnen til at dagen var hellig, var at folk skulle holde de største høytidene som jul, påske og pinse hellige i tre dager for «Kristi histories skyld». Det stod i Kirkeordinansen fra 1537, en lov som handlet om kirken, fattigomsorg og undervisning.

Derfor var både tredje juledag, tredje pinsedag og tredje påskedag hellige før 1770. 

Maria budskapsdag og høsttakkefest

Det var flere helligdager som ble avskaffet i 1770.

Den helligtrekongersdag som feires 6. januar, ble også fjernet. Den markerer at de hellige tre konger fant frem til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. Den har også tradisjonelt vært regnet som den dagen julen avsluttes, altså trettende dag jul.

Maria budskapsdag, også kjent som marimesse, var en helligdag som falt på 25. mars. I likhet med helligtrekongersdagen feires den fremdeles i kirken. Den markerer dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte at hun skal bli med barn unnfanget av den hellige ånd.

Også høsttakkefest, som egentlig heter mikkelsmesse, var en religiøs fridag som ble fjernet i 1770.

Se resten av helligdagene som forsvant i 1770 i egen faktaboks.

Feiret fremdeles

Selv om kongen avskaffet helligdagene rent lovlig sett, var det ikke like lett å venne seg av med dem for folk flest.

– Det tok det lang tid før dette helt fikk fotfeste i folkekulturen, noe som i seg selv er et interessant kulturelt fenomen, forteller Baklid.

– Over 150 år seinere var det fremdeles skikk at tjenestejentene hadde fri tredjedagene. Dessuten kunne det bli sagt at man ikke trengte å arbeide så hardt disse dagene.

Det er lite tegn til at dagens myndigheter vil avskaffe flere helligdager, selv om de fleste av dem er knyttet til en religion som ikke lenger er statsreligion. 

Etter at Danmark fremmet et forslag om å avskaffe helligdagen store bededag i 2023, erklærte det norske arbeids- og inkluderingsdepartementet at fjerning av helligdager ikke er på dagsordenen i Norge, ifølge Store norske leksikon. 

LES OGSÅ

Var det kristendommen som avskaffet slaveriet i Norge?

Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev