Julestrømper, julekaker, julegaver, julesanger. Vi har nok av tradisjoner vi holder fast ved når vi feirer jul her i Norge. Og det føles som om det bestandig har vært sånn – at julemarsipan og julekalender er noe som har eksistert like lenge som selve julefeiringen.
Men hva ville en nordmann fra slutten av 1700-tallet tenkt om dagens julefeiring? Ville han ha kjent igjen tradisjonene?
Både ja og nei, svarer forsker Herleik Baklid.
Baklid er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på folkekultur, skikker og trosforestillinger.
Han forteller at vår forgjenger nok ville ha gjenkjent noe av julefeiringen vår, men mye hadde vært fullstendig fremmed.
Det hellige juleølet
Julen, feiringen av Jesu fødsel, ble etablert i Norge da kristendommen ble innført. Denne feiringen sammenfalt med jólablótet, en norrøn offerfest. I stedet for å utrydde denne tradisjonen, ble den heller gradvis fylt med kristent innhold, ifølge en artikkel i Labyrint.
- Du kan også høre mer om julens opprinnelse i denne episoden fra forskning.nos podcast Spør en forsker.
Dermed ble ulike norrøne skikker tatt med videre inn i den kristne julefeiringen, deriblant drikketradisjoner.
Noen av disse skikkene har delvis overlevd fram til den dag i dag, forteller Baklid. Det kanskje mest innlysende eksemplet er juleølet. Det var en viktig del av den førkristne julefeiringen, hvor nordmenn skålte for Tor, Odin, Njord og Frøys ære.
Juleølet ble videreført til den kristne julefeiringen, men da drakk man til Kristus og Marias ære.
– Det var pålagt å drikke øl den hellige julenatt, forteller Baklid, som påpeker at juleølet har en stor plass i dagens julefeiring også.
Fet julemat, men ingen småkaker
Også en fet og god julemiddag ville vår 300 år gamle forgjenger kjent igjen, forteller Baklid.
– Måltidet var nok preget av det næringslivet de hadde. De kunne slakte en gris eller kalv eller de kunne ha torsk som de lutet selv. Det var et viktig poeng at maten skulle være feit og god, ifølge forskeren.
Men julekaker var det mindre av. De syv sortene mange sverger til i dag, hadde de nok ikke på 1700-tallet. Baklid forteller at det er lite å finne om bakst i de skriftlige kildene som dokumenterte norsk tradisjon fra denne tiden.
– Dette med baking var en kvinnetradisjon, og de som samlet informasjon om tradisjoner var stort sett menn, så det er ikke sikkert de var så interessert i å samle informasjon om dette.
Men noe vet vi likevel om søtsakene de hadde på bordet før.
– De hadde lefser eller kling og hvetemelskake. Dette var høytidsmat, og da brukte man andre melsorter enn til hverdags. Det var vanlig å bruke havre, men i jula gikk de over til rug og hvetemel, forteller han.
Risengrynsgrøt kokt på søtmelk ble vanlig rundt siste halvdel av 1800-tallet, i likhet med andre kjære mattradisjoner:
– De småkakene vi har i dag, kom nok på midten av 1800-tallet, særlig blant høyere lag som prestefamilier, borgerskap og hos embetsmenn.
Fattigmann og goro var kaker som ble vanlige på 1800-tallet. Til fattigmann trengs det smult, og det tok de gjerne fra fett fra griseinnvoller, ifølge Baklid.
Historiker Ragnhild Hutchison skriver i bloggen sin på forskning.no at det er skrevet forsvinnende lite om julekaker i bøker og aviser fra slutten av 1700-tallet og ut 1800-tallet. Men det kommer fram at krumkakejern var i bruk før 1793 i velstående familier, skriver hun. Og peppernøtter nevnes i avisannonser fra tiårene rundt 1800.
Det første sporet etter skikken med syv sorter har mathistoriker Henry Notaker funnet i en 100 år gammel beskrivelse fra et sted på Vestlandet. Les om julekakenes historie i denne artikkelen fra forskning.no.
Det sosiale var like viktig
Én juletradisjon en 1700-tallsnordmann definitivt ville ha kjent igjen, ifølge Baklid, er det sosiale samværet.
I jula var alle som hørte til i husstanden samlet og noen ganger kunne også menn uten familie «leie» seg inn i julen for å delta i feiringen. De lovet å gjøre tjenester på gården senere som betaling for å være med i høytidsfeiringen.
– De ble gjerne kalt julegriser, forteller Baklid.
Også å lese juleevangeliet, å synge juleverset, å gå julebukk og å dra i kirken, ville fortidsnordmannen kjent seg igjen i.
En tid for spådommer og strenge regler
På den andre siden: Hva hvis en 2019-nordmann hadde reist tilbake til 1700-tallet? Hvilken julefeiring ville han ha opplevd?
Baklid forteller om flere norske skikker som for lengst har forsvunnet fra dagens julefeiring. Julen var nemlig en tid for folketro, spådom og strenge regler.
– Julen var en orakeltid. Man ønsket gjerne å få kunnskap om framtiden og om forhold som mennesket ikke hadde kontroll på, som avlinger, fiske, kjærlighet og død.
Visstnok skulle de tolv første juledagene si noe om hvordan været ble det neste året. Første juledag ga værvarselet for januar, andre juledag for februar og så videre.
Du kunne også få svar på hvem du skulle gifte deg med, forteller Baklid. Én måte å gjøre dette på, var å ta ei kake i hånden, gå baklengs rundt huset tre ganger mens du leste «Fader vår» baklengs. Den første du møtte ved døra var den du skulle gifte deg med.
Julen var heller ikke bare hyggelig før i tiden. Da forskere sendte ut spørreundersøkelser om norsk kulturhistorie, fikk de inn flere historier med skumle skikkelser som dukket opp rundt juletider.
Det var heller ikke tillatt å inngå ekteskap i juleperioden. Og helt fram til 1600-tallet var det slik at om du begikk et lovbrudd, fikk du dobbel straff.
– Dette var jo en hellig tid, påpeker Baklid.
Julebord, juletre og julegaver ville vært helt fremmed
Nå til dags er det vanlig å se julemarsipan i butikkhyllene lenge før desember, men tiden før jul var annerledes på 1700-tallet, forteller Baklid.
– Før lå tyngdepunktet på julemarkeringen. Det var juledagene som var viktigst. Du kan jo si at dagens julebord er en skarp kontrast til tradisjonens julefeiring. Nå spiser man masse god mat og er sosiale før juletiden. Men tidligere var det slik at man skulle spise den dårligste maten man hadde og gå fillete kledd, sier Baklid.
Det var heller ikke vanlig med julekort, juletre eller å gi julegaver på 1700-tallet.
– I hvert fall ikke i den formen vi har nå. Det begynte å komme på 1800-tallet i høyere sosiale lag, men blant bondebefolkningen var det ikke vanlig å gi gaver, forteller Baklid.
