Norsk barnefilm blir gjerne sett på som en motvekt til den tradisjonelle familiefilmen fra Hollywood.

De norske filmene skal tilby noe annet, og dermed har de ofte blitt mørkere, mer alvorlige.

- Julefilmen er intet unntak, sier filmviter Ingvild Bjerkeland.

Det er tradisjon for tematisk alvor i den skandinaviske barnefilmen, ifølge stipendiaten ved Høgskolen i Lillehammer.

Norsk jul løser ikke problemer

Familiefilmene vi kjenner fra Hollywood forfekter ofte ideen om at selv kompliserte problemer kan løses gjennom en enkel gjerning eller litt magi.

Slik er det ikke i norske barnefilmer. Her er ikke julen et fristed der magi eller godhet kan løse alle problemer.

- De fleste julefilmer laget for barn i Norge, bruker i stedet julen til å fremheve det dystre og håpløse ved rollefigurenes liv, sier Bjerkeland.

Julesettingen er her en fortellerteknisk strategi hvor kontrasten mellom en konvensjonell jul og den dystre og vanskelige julen hovedpersonene opplever, forsterker den følelsesmessige virkningen av filmen.

Ingen raske løsninger

- Disse barna er ikke bare barn i krise, forteller Bjerkeland.

- De er barn med uløselige problemer i en tid hvor alle andre er lykkelige og feirer. I den ene barnefilmen jeg har analysert, dør til og med hovedpersonen til tross for at hun er sympatisk og ung, og til tross for at det er jul.

De tre filmene Bjerkeland spesielt har sett på, har alle hatt suksess. Det er Pitbullterje fra 2005, I et speil, i en gåte fra 2008 og Bestevenner fra 2009.

De tre filmenes unge hovedpersoner står alle ovenfor vanskeligheter som mobbing og angst, kreft og død, og flukt fra et krigsherjet land.

Disse problemområdene behandles realistisk i filmene og det tilbys ingen enkle løsninger på de problemer hovedpersonene møter.

Barnet skal rustes for å takle livet

Bakgrunnen for det skandinaviske filmalvoret hevder Bjerkeland er blant annet den gjennomgripende ideen vi har om at barnefilmen bør behandle de vanskelige og mørke sidene ved livet slik at barnet kan lære å takle problemene de møter.

Slik har det vært i skandinaviske barnefilmer siden slutten av 1980-tallet, ifølge filmviteren.

- Man har ikke skydd unna alvoret, men derimot konfrontert det på en måte som er tilpasset et barnepublikum.

Magien tilhører eventyret

- I løpet av 2000-tallet har imidlertid den norske filmsektoren gjennomgått store endringer og fokuset har i stor grad blitt vendt mot publikumsoppslutning og avkastning, sier Bjerkeland.

Disse endringene har ført til en oppblomstring av sjangerfilm, som barnekrimfilmen, hvor barn hamler opp med relativt harmløse kriminelle, og dyrefilmen som tar for seg barnets nære forhold til et dyr.

- Denne utviklingen har ikke uventet også påvirket julefilmen, og det har kommet flere julefilmer som feirer barndommens uskyld og hvor julen fremstilles som en magisk tid.

- Et interessant aspekt, er at disse filmene, som Blåfjell-filmene og Reisen til julestjernen, alle foregår i et eventyrland hvor hovedpersonen er prinsesse.

- Det kan forstås som at her i Norge kan bare et eventyr selge ideen om en magisk jul hvor alle problemer kan løses, avslutter Bjerkeland.

Referanse:

Bjerkeland: “Death at Christmas: Christmas in Norwegian children’s film”, Journal of Scandinavian Cinema 2013.