Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
I lindeskogene rundt Oslofjorden vokser noen svært sjeldne sopparter, som kun viser seg frem hvert tiende år. Sopphøsten 2014 har vært en festaften i så måte. Men i år har det også dukket opp en helt ukjent sopptype, som foreløpig har fått navnet reliktslørsopp.

Helt ny soppart dukket opp i Oslo

Lindeskogene rundt Oslofjorden bugner i år av noen helt sjeldne sopparter. I år dukket til og med en helt ny type opp, som trolig har ventet i over 6000 år med å vise seg frem. 

3.10 2014 05:00

– Forholdene i høst har vært ideelle for mange av de uvanlige soppartene vi er på jakt etter, forteller Tor Erik Brandrud, soppekspert og forsker i NINA.

En av soppene Brandrud refererer til er osloslørsoppen. Den er ikke registrert noe annet sted i verden enn på noen få kalkrygger langs indre Oslofjord og Tyrifjorden, og regnes som en av de mest sjeldne slørsoppene i Europa.

Men i år har det også dukket opp en annen overraskelse. Funn i den spesielle kalklindeskogen rundt Oslofjorden tyder nemlig på at forskerne har fått napp på ytterligere én særnorsk art. 

Denne ble funnet på to lokaliteter i 2014, er sannsynligvis ny for vitenskapen og er eksklusivt knyttet til kalklindeskogen rundt Oslofjorden.


Forskerne jubler over en bra sesong for denne ellers nokså lysskye skapningen. Osloslørsopp - Cortinarius osloensis CR - er en særnorsk sopp, og en av de virkelig store aristokratene innen soppverdenen. Med flere funn i høst er den nå kjent fra åtte lokaliteter i Oslo-Asker-Ringerike-området.

Ventet i over 6000 år

Nå venter forskerne på en genetisk analyse for endelig å bekrefte at denne er ny og ukjent. Trolig har arten ventet i 6000-8000 år i kalklindeskogen på å bli oppdaget. 

- Så den greier sikkert å vente noen måneder til for å få et endelig, korrekt, vitenskapelig navn, sier Brandrud, som likevel har et forslag:

– Kanskje den blir hetende reliktslørsopp, som henspiller på tilknytningen til de urgamle restforekomstene av lindeskog, sier han. 

Han påpeker at i år som dette oppleves kalklindeskogen som et overflødighetshorn av sjeldent mangfold, og slutter aldri å overraske.

Vokser i Oslos urnatur

Sammen med flere andre rødlistete sopparter lever altså osloslørsoppen i kalklindeskog, en naturtype som er nesten like sjelden som soppen selv.

I den varme perioden etter siste istid dominerte disse skogene store deler av området. Men som en følge av at mye av naturen har endret seg siden varmetida, og etter hvert som byene vokste fram, står det i dag kun små restforekomster igjen av denne urskogen.

– De eldste lindetrærne vi har rundt oss er kanskje så mye som 6000-7000 år gamle, sier Brandrud.


Kalklindeskogen rundt Oslofjorden er unik og en del av urnaturen rundt Oslo. Her jakter Tor Erik Brandrud på de sjeldne soppartene som vokser her.

Lindetrær er nemlig udødelige, i følge forskeren. Når en stamme går over ende kommer det alltid nye skudd fra rota. Til gjengjeld har lind nesten ingen evne til å spre seg til nye lokaliteter. Derfor er lindeskogen også svært sårbar.

Osloslørsoppen kan antas å ha vært i området like lenge som kalklindeskogen.  Den lever i tett samliv med lind, og danner det som kalles mykhorriza, eller sopprot. Det vil si at soppen beskytter treet mot parasitter, og bidrar med vann og næringsstoffer som treet selv ikke er i stand til å ta opp. Til gjengjeld får den næring i form av sukker fra treet. 

Ti år mellom hver gang den viser seg

Siden Norge utgjør hovedområdet for kalklindeskog i Europa har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på skogen. Både som naturtype og som levested for spesielle arter.


Indigoslørsopp (Cortinarius eucaeruleus) er en annen kalklindeskogsart som også har fått med seg at det har vært party-time under de urgamle lindetrærne i høst.

 

Men selv om de vet hvor de skal lete er osloslørsoppen et sjeldent syn, selv for ekspertene. Både temperatur og fuktighet må være akkurat riktig for at soppen skal titte fram fra skogbunnen.

Enkelte steder kan det gå opptil ti år mellom hver gang den registreres.

Ikke spiselig

– Dette er en av de virkelig store aristokratene innen soppverden, sier Brandrud.

Den viser seg kun ved ekstra festlige anledninger, som i år. Men verken osloslørsoppen eller den nye reliktslørsoppen har noe på matfatet å gjøre. De er nemlig ikke spiselige. 

Soppfesten er imidlertid kortvarig. Senhøsten senker seg, bladene faller og soppsesongen er på hell.

Forskerne må nå ta fatt på ryddejobben. Årets fangst skal behørig beskrives og dokumenteres, noe som er en tidkrevende prosess. 

 


Ladegårdslørsopp (Cortinarius cordatae CR), en sjeldenhet kun kjent fra fire lokaliteter i Oslo-Asker-Ringerike-området, - og én kalklindeskogslokalitet fra Sverige. Her fra “Ladegårdsøen”, som er et gammelt navn på Bygdøy.

 

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Overvåkning av kalklindeskog

NINA leder overvåkingen av truete arter i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold gjennom ARKO. Her fokuseres det på hotspot-habitater, det vil si natur med et høyt innhold av truede arter og øvrige rødlistearter. Her inngår også kalklindeskog.

Målet er å informere om stedfesting og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold, undersøke endringer i biologisk mangfold over tid og årsakene til endringene, og komme med forslag til tiltak og oppfølging av disse.

Hotspot-habitater er særlig egnet for overvåking av truete arter. I kalklindeskogen forekommer mer enn 50 truede arter som helt eller nesten helt er knyttet til denne naturtypen (kalklindeskogsarter). Ved å overvåke et utvalg av kalklindeskogene og deres spesialiserte sopper kan forskerne skaffe representative data om tilstand og utvikling av de truede artene. 

 I alt 30 tilfeldig utvalgte kalklindeskoger i Oslofjordsområdet registreres gjennom tre år i hvert overvåkingsomløp. Gjennom dette håper forskerne å fange opp minst én, god soppsesong.

Første overvåkingsomløp startet i fjor, og mange nye forekomster av både sterkt og kritisk truete arter er allerede fanget opp. Med årets soppfest er målsettingen om å fange opp minst én god sesong der kalklindeskogssoppene viser seg fram allerede oppnådd for denne gang.

Annonse

Annonse