Denne sommeren er det blitt sådd femti ulike sorter erter i forsøksfelt i Tromsø. Dette er kun et lite utvalg av alle de gamle ertesortene som er tatt vare på i genbanken NordGen. (Foto: Ingunn Vågen).
Denne sommeren er det blitt sådd femti ulike sorter erter i forsøksfelt i Tromsø. Dette er kun et lite utvalg av alle de gamle ertesortene som er tatt vare på i genbanken NordGen. (Foto: Ingunn Vågen).

Blir norske erter en viktigere kilde til protein i et varmere klima?

Kan dyrking av erter i nord gjøre at vi slipper å importere soya langveisfra? Et varmere klima kan gjøre det mulig.

Published

Vi har en lang tradisjon for dyrking av erter i Norden.

Her i landet har ertedyrking vært vanlig siden 1200-tallet. Mange bygder og gårder hadde sine egne frøstammer av erter som de holdt ved like. På denne måten ble ertene over tid tilpasset til lokale klima- og dyrkingsbetingelser.

– Det meste av produksjonen i Norge har imidlertid foregått i sørlige strøk, forteller forsker Ingunn Vågen ved NIBIO Landvik.

Erter har vært en god kilde til protein, både for dyr og mennesker i de nordiske landene.

I dag importeres mye av proteinet vi får fra planter. En betydelig del av det som går til dyrefôr, kommer fra soya fra Sør-Amerika.

Gamle erter får nytt liv

Dessverre har mye av det genetiske materialet til de gamle sortene gått tapt i årenes løp, men en god del er også bevart. Den nordiske genbanken ved Alnarp i Skåne har tatt vare på frø fra en rekke sorter; en del fra Norge og enda flere fra våre naboland.

«Erter - en genetisk ressurs for bærekraftig proteinproduksjon i Arktis» er et nordisk samarbeidsprosjekt som skal pågå i tre år.

– Målet er å finne genmateriale av erter som har verdifulle egenskaper som kan brukes i foredling av nye sorter, forteller Vågen. - Vi prøver også å finne gamle sorter som kan tas i bruk igjen.

– Vi ønsker å lære mer om de ertene som er bevart i den nordiske genbanken. Hvilke egenskaper har de? Hvordan bør de dyrkes? Og hvordan er samspillet mellom klima og blomstringstidspunkt og frømodning?

– Jo mer kunnskap vi har, jo lettere vil det være å ta de historiske sortene i bruk, sier Vågen.

Jærert er en gammel ertesort fra Jæren som ble gjenoppdaget. Jærerter produseres nå lokalt på Jæren. (Foto: Ingunn Vågen).
Jærert er en gammel ertesort fra Jæren som ble gjenoppdaget. Jærerter produseres nå lokalt på Jæren. (Foto: Ingunn Vågen).

Moderne dyrking av gamle sorter

De gamle ertesortene ble ikke høstet med maskiner, verken som ferske eller som modne erter. Ved planteforedling, der frøfirmaer kombinerer egenskaper hos de gamle ertene med sorter som er bedre tilpasset moderne dyrkingsteknikk, kan gamle sorter bidra til større mangfold i nordisk ertedyrking.

– Ved å øke kunnskapen om de gamle sortene kan vi finne verdifulle egenskaper som bør inngå i foredling av nye, fremtidige sorter.

– Erter er også en viktig del av vår kulturarv, forteller Vågen. - De fleste landsortene har enten et stedsnavn eller et personnavn. Vi håper dette prosjektet også kan bidra til å løfte frem en del av vår matkultur som er i ferd med å gå i glemmeboken.

Blåerter er en gruppe erter hvor både belger og frø er purpurfargede. De er mer kjent i våre nordiske naboland enn i Norge. (Foto: Ingunn Vågen).
Blåerter er en gruppe erter hvor både belger og frø er purpurfargede. De er mer kjent i våre nordiske naboland enn i Norge. (Foto: Ingunn Vågen).

– Når klimaet endrer seg, kan det åpne seg nye muligheter for områder som per i dag ikke er egnet til dyrking av erter og åkerbønner. Vi skal heller ikke glemme at de gamle ertesortene representerer et utrolig stort og spennende mangfold av størrelse, form, farge og ikke minst smak.

Et eksempel på dette er gråertene. Det er en underart av erter som nå er i ferd med å få en renessanse i kulinariske miljø i Sverige på grunn av sin unike smak og egenskaper.

Produksjonen av belgvekster bør bli større

Prosjektet vil forhåpentligvis bidra til økt produksjon av planteprotein i hele Norden.

I et annet forskningsprosjekt, FoodProFuture, studerer NIBIO-forsker Wendy Waalen mulighetene for norsk produksjon og utvikling av planteprotein til ulike matprodukter, blant annet som alternativ til kjøtt. Dette er et samarbeid med NMBU, Nofima og Østfoldforskning.

– I Norge burde vi egentlig dyrket mye mer belgvekster, spesielt i vekstskifte med korn på Østlandet, forteller Waalen. Dette ville føre til mindre sykdommer på kornet. I tillegg ville det ha positiv effekt på jordas struktur og næringsinnhold.

– Dyrking av erter og åkerbønne har økt i Norge de siste årene. Vi har likevel lavere produksjon av belgvekster enn våre nordiske naboland, forteller Waalen.

Årsakene til dette er sammensatt, men usikkerhet kan være en medvirkende faktor.

Erteriset kan bryte sammen i modningsfasen og gi risiko for avlingstap. Mange steder er det også en utfordring at vekstsesongen er for kort. Ertene rekker simpelthen ikke å modnes før sesongen er over. Dette er imidlertid et større problem med åkerbønner enn for erter. Uansett er det viktig å ha tilgang på sorter som er tilpasset lokale dyrkingsforhold og moderne dyrkingsteknikk.

De tre NIBIO-forskerne Ewelina Wojciechowska, Inger Martinussen og Ingunn Vågen i ertefeltet på Holt i Tromsø. (Foto: Anne Linn Hykerud).
De tre NIBIO-forskerne Ewelina Wojciechowska, Inger Martinussen og Ingunn Vågen i ertefeltet på Holt i Tromsø. (Foto: Anne Linn Hykerud).

Femti ertesorter blir testet

NIBIO har denne sommeren sådd femti ulike sorter av erter i forsøksfelt i Tromsø. Dette er kun et lite utvalg av alle de gamle ertesortene som er tatt vare på i genbanken NordGen – Nordisk Genressurssenter.

Det finnes veldig mange undertyper av erter med forskjellige bruksområder. Fra norsk side har man lagt vekt på å ta med sorter av ulik type og bakgrunn, samt ulikt geografisk opphav. Av de 50 utvalgte sortene har sju norsk opprinnelse, blant annet Jærert, Lomsert og Ringeriksert.

– Før vi kunne sette i gang forsøket måtte ertene oppformeres. Det var viktig at alle frøene som skulle inngå i forsøket var like gamle og hadde lik spireevne. Derfor ble sortene sådd på et forsøksfelt i Danmark for oppformering av frø. Vi benyttet også anledningen til å ta DNA-prøver av alle sortene og gjennomføre en grovkartlegging av egenskaper, forteller Vågen.

Sammenligner resultater fra ulike breddegrader

De samme femti sortene er sådd på tre andre steder i Norden: Taastrup i Danmark, Jokioinen i Finland og Umeå i Sverige. Forsøkene er plassert på steder fra 55 grader til 69 grader nord – altså stor variasjon når det gjelder ulike klimatiske forhold.

Når forskerne ser alle resultatene samlet vil de forhåpentligvis til slutt kunne si mye om faktorer som påvirker blomstringstidspunkt og -lengde, utvikling og modning av belger, høstetidspunkt og høstbarhet.

– Det er viktig for forsøket at vi får undersøkt et bredt spekter av miljøfaktorer, forteller Vågen. – Hva vil være relevant for å tilpasse produksjonen til ulike klimascenarier i framtiden, og hvilke egenskaper ønsker vi ta med oss videre?

Såing av forsøksfelt med erter i Tromsø. Brukte fiskegarn er spent opp langs planteradene for å gi erteplantene noe å klatre på. (Foto: Ingunn Vågen).
Såing av forsøksfelt med erter i Tromsø. Brukte fiskegarn er spent opp langs planteradene for å gi erteplantene noe å klatre på. (Foto: Ingunn Vågen).

Erteplantene klatrer på gamle fiskegarn

– Feltene med forsøk krever mye oppfølging og jevnlige registreringer, forteller planteforskeren.

Alle ertesortene er plantet i fire forsøksruter. Det betyr 200 forsøksruter på hvert sted. Mange av ertesortene er høyvokste, og trenger noe å klatre på. I god gjenbruksånd har plantene i Tromsø fått klatre på gamle fiskegarn.

På grunn av den kalde og fuktige våren i nord fikk de ikke sådd erteplantene i Tromsø før 10. juni. Arbeidet måtte gjøres for hånd og det tok nesten en måned før alt hadde spirt.

– Det ble ikke mange modne erter I Tromsø i år, sier Vågen. – Men det var heller ikke ventet. Uansett er sesongen langt fra mislykket. Vi har samlet inn en mengde interessante data.

– En av de tingene vi lurer på er i hvilken grad plantene vil kunne kompensere for kort vekstsesong med tilgjengelig lys hele døgnet. Vi ser allerede nå at det er stor forskjell på for fort de ulike sortene utvikler seg. Men vi skal gjennomføre ytterligere en feltsesong før vi oppsummerer og konkluderer. Det blir erter under midnattssola også neste år.

NordGen – Nordisk Genressurssenter

NordGen er en nordisk institusjon for bevaring og bærekraftig bruk av planter, husdyr og skog. Samarbeid for bevaring av genetiske ressurser (for mat og landbruk) i Norden har pågått i mer enn 30 år.

Gjennom NordGen har de nordiske landene en felles genbank der ulike frøsorter bevares for ettertiden.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer