Ingvild Rekstad og Jørgen Soknes ved Skaugn Økosamdrift lar kalvene gå sammen med «ammetanter» den første tida etter råmelksperioden. (Foto: Tommy Rustad)
Ingvild Rekstad og Jørgen Soknes ved Skaugn Økosamdrift lar kalvene gå sammen med «ammetanter» den første tida etter råmelksperioden. (Foto: Tommy Rustad)

Mer miljøvennlig melk med gras og kløver

Enkle løsninger kan gi store forskjeller for kalver og miljøet, ifølge forsker.

Published

Mest mulig gras og kløver, såkalt grovfôr. Det er en miljøvennlig og helsebringende meny for kyr som skal produsere melk. Magene til kyrne har en helt spesiell egenskap som gjør at de kan fordøye grovfôr.

– I graslandet Norge er det miljøvennlig å bruke mest mulig gras og minst mulig kraftfôr, som stort sett består av korn og soya, sier seniorforsker Sissel Hansen ved Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK.

Sammen med Norsk Landbruksrådgivning Vest, gårdbrukere og NIBIO har forskere ved NORSØK sett på hvordan gårdbrukerne kan drive mest mulig miljøvennlig.

De har latt seg inspirere av seks bruk som driver godt – og studert hva de gjør. Enkle løsninger kan gjøre store forskjeller, ifølge Hansen.

Godt for dyra er godt for miljøet

– For at dyra skal ha god helse og få godt grovfôropptak når de blir voksne, er det viktig å begynne med kalvene, sier Erik Lindhart, gardbruker på Tingvoll gard. Kyrne hans gir svært mye melk samtidig som de får lite kraftfôr sammenlikna med andre kyr.

Lindhart starter med rikelig grovfôr av god kvalitet mens kalvene er små. De får også kumelk tre ganger om dagen og går i binger med halm.

Kalvene får melk så lenge at de får utvikla seg godt. Lindhart driver økologisk og i slik drift får kalvene gå sammen med mora si de første dagene.

Ammende tanter

Ved Skaugn Økosamdrift lar de kalvene gå sammen med «ammetanter» den første tida etter råmelksperioden.

– Ammetanter er kyr som nettopp har kalva og som er ekstra snille. Ofte har de jur som ikke passer i melkeautomaten, forteller gardbruker Ingvild Rekstad ved Skaun Økomjølk.

Når kalvene får melk fra ammetantene, drikker de mer enn om de bare blir gitt melk tre ganger om dagen.

– Dyr som har fått en god start, utnytter grovfôret bedre, forteller Sissel Hansen. Hun er ikke i tvil om at norsk melkeproduksjon må basere seg mer på lokalt gras slik at mengden importert korn og soya kan reduseres.

SE FILMEN: