Norsk jordbruk har tradisjonelt vært ansvarlig for utslipp av både næringsstoffer og gifter. Nå tyder undersøkelser på at bønder har ryddet opp i åker og eng.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når regnet skyller over kornåkrer og beitemarker, graver det med seg partikler og kjemikalier fra jorda. Disse havner i bekkene, og hvis man ikke passer på kan de godt lage trøbbel et annet sted i økosystemet.
Derfor satte myndighetene i verk en hel del tiltak for å rydde opp i problemene, og nye undersøkelser peker i retning av at de har lykkes.
Giftige stoffer og for mye av det gode
Det er ikke vanskelig å forstå at giftene fra sprøytemidler kan bli et miljøproblem, men næringsstoffer som nitrogen og fosfor kan lage minst like mye baluba når de kommer på avveie.
Blir det for mye næringsstoffer i vannet, får nemlig algene litt for gode kår, og blomstrer opp i bekker og sjøer. Når algene dør og brytes ned av bakterier, brukes det meste av oksygenet i vannet opp, slik at fisk og andre vannlevende skapninger får pusteproblemer.
"Målestedet Kure i Hobølelva i Østfold. (Foto: G. H. Ludvigsen)"
Men mye tyder på at stillinga går i fiskens favør. Jord- og vannovervåkning i landbruket (JOVA) har holdt øye med norske bekker i over ti år, og kan fortelle at det stadig renner mindre nitrogen og fosfor ut fra åkrene.
Renere bekker
- Vi har fått en positiv utvikling for fem av ti bekker, uendrede resultater for fire, og negativt bare for en, sier Gro Hege Ludvigsen fra Jordforsk til forskning.no. Og det er veldig bra. I måleperioden har nemlig klimaforholdene endret seg til det verre, og mer regn enn vanlig har plasket over engene. Dermed skulle man egentlig forventet en forverring over hele linja.
På giftfronten går det også bra. Ugressmidler og insektmidler kan også renne ut i bekkene, og skade vannlevende skapninger. Men selv om forskernes nye måleteknikker er enda mer fintfølende enn de gamle, var resultatene positive for tre av ti bekker, mens ingen viste negativ utvikling.
Vellykkede tiltak
Men de gode resultatene skyldes ingen tilfeldighet. Bøndene gjennomfører nemlig en rekke tiltak for å hindre forurensing av miljøet. Mye utvasking kan for eksempel hindres hvis man pløyer og gjødsler om våren stedet for om høsten. Det går også an å plante vekster som samler opp nitrogen i utkanten av åkrene.
Mange av de mest skadelige insekt- og ugressmidlene er tatt ut av markedet, og andre brukes i mer begrensede mengder.
Alt i alt er altså bøndene flinkere og bekkene renere, og det beviser at det hjelper å sette søkelyset på miljøproblemene. Det viktige er bare å fortsette den gode trenden.
