I april 1986 eksploderte Tsjernobyl kjernekraftverk i det nåværende Ukraina. Eksplosjonen førte til utslipp av radioaktive stoffer, og vær og vind førte forurensning til Norge. 29 år etter ulykken finnes det fortsatt radioaktive stoffer i norsk natur.

Men det kan virke som om det bare er om høsten forurensningen dukker opp. For det er da avisene skriver om radioaktivitet i sauer og tamrein.

Hva med ellers i året? Vi spurte forsker Runhild Gjelsvik i Statens strålevern.

Er det bare om høsten det er radioaktivitet i dyrene?

– Radioaktiviteten finnes i naturen hele året, men om sommeren og høsten ser vi at nivåene øker i sau og tamrein. Før slakting om høsten må dyrene ikke overskride grenseverdiene for det radioaktive stoffet cesium-137, og dette skriver avisene ofte om.

– Dersom dyrene inneholder for mye radioaktivitet, blir slaktingen utsatt til nivåene er redusert. Dette gir en del oppmerksomhet og kan gi inntrykk av at radioaktivitet i naturen bare finnes om høsten, forklarer Gjelsvik.

Hvorfor øker radioaktivitet i dyrene på sensommeren og høsten?

– I områder som er forurenset av nedfall fra Tsjernobyl-ulykken, får dyrene i seg radioaktivt cesium fra det de spiser. Urter og sopp i utmark inneholder mer radioaktivitet enn gress på innmark.

– Siden det er en lang tradisjon i Norge for å la dyr gå på utmarksbeite om sommeren, vil nivåene i dyrene øke når de spiser mat med høyere innhold av radioaktivitet. Nivåene i sau som beiter i utmark kan være 10–100 ganger høyere enn nivåene i sau som beiter på innmark, sier Gjelsvik.

Er det like mye radioaktivitet i dyrene hvert år?

– Hvor mye radioaktiv forurensning dyrene får i seg på utmarksbeite varierer fra år til år. Dette skyldes varierende soppmengder, samt endringer i beiteområde og beiteplanter. Dermed kan det være høye nivåer i sauen i ett område ett år og lave nivåer året etter.

Hvorfor er soppen viktig?

– Sopp kan inneholde 10–1000 ganger mer radioaktivt cesium enn gress og urter. Soppen består hovedsakelig av et stort nettverk av fine tråder som vokser under bakken, hvor de effektivt tar opp radioaktivt cesium. Dette kommer deretter ut i hatten til soppen som er den delen som vokser over bakken og som dyrene spiser.

Hvordan får man ned nivåene i sau før slakting?

– Den vanligste måten å redusere nivåene i sau på, er å ta dem ned fra utmarksbeite og gi dem rent fôr i noen uker. Hvor mange uker avhenger av nivåene. I denne perioden blir det radioaktive cesiumet skilt ut via urin og avføring, sier Gjelsvik.

Kan vi være trygge på at lammelåret og pinnekjøttet er fritt for radioaktivitet?

– Norge har strenge grenseverdier for radioaktivitet i mat, og alt kjøtt blir målt og kontrollert før det selges i butikken.

Hva med tamrein som beiter ute hele året? 

– Nivåene i tamrein varierer mye gjennom året alt ettersom hva de spiser. I årene etter Tsjernobyl-ulykken var nivåene høyest om vinteren. Dette kom av at laven som de hovedsakelig beiter på om vinteren, inneholdt mye radioaktivitet.

– Nå er mye av den forurensede laven beitet ned, og dermed lavere nivåer om vinteren enn tidligere. Når reinen går over til plantebeite utover våren, synker radioaktiviteten i kroppen. I likhet med sauen elsker reinsdyr sopp, og radioaktiviteten øker igjen om høsten i gode soppår.

Er den radioaktive forurensningen fra Tsjernobyl jevnt fordelt over hele landet?

– Nei, det er det ikke. I Norge ble særlig områder i Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland rammet av forurensingen fra Tsjernobyl. Her regnet det da luftmassene med radioaktive stoffer nådde frem, og det falt ned mer radioaktivitet på bakken i disse områdene enn andre steder i landet.

– Fortsatt ligger en stor del av det radioaktive cesiumet her, så det er i disse områdene vi fortsatt kan ha problemer med for høye nivåer av radioaktivitet i sau og tamrein.

Hvor blir det av radioaktiviteten når sopp og planter visner?

– De radioaktive stoffene blir ført tilbake til jorda når planter og sopp råtner. Etter hvert blir radioaktiviteten igjen tatt opp av nye vekster og overført til planteetere og videre opp i næringskjeden til store rovdyr. Når dyr dør, blir radioaktiviteten i dyrene ført tilbake til jorda på samme måten. Slik sirkulerer den radioaktive forurensningen i naturen.

Det er snart 30 år siden Tsjernobyl. Hvorfor har vi fortsatt forurensning?

– Det radioaktive nedfallet som kom i 1986, bestod av ulike radioaktive stoffer. De fleste stoffene ble brutt ned raskt og er nå borte fra naturen. Det tar omtrent 30 år før mengden av det radioaktive stoffet cesium-137 halveres. Siden cesium-137 brytes ned sakte, er det derfor fortsatt tilstede i norsk natur, sier Runhild Gjelsvik.