Biologer ved Høgskolen i Gävle har i to år fulgt med på elgstammer i to områder sørøst i Norrland.
Ved hjelp av viltkameraer kan de se at elgene forlater visse områder når jakten er mest intensiv om høsten.
Når faren er over, kommer de tilbake.
Stress får dem til å søke mot bebyggelse
En teori handler om at dyrene reagerer på økt nærvær av mennesker med våpen og jakthunder i skogen. De blir stresset.
– Når mennesker kommer inn i skogen med våpen og jakthunder, tenker elgen at den kan beskytte seg ved å gå nær bebyggelse, sier lektor i biologi Lars Hillström til forskning.se.
Det er mange som rapporterer at de har elger rundt huset eller hytten sin, sier han.
Andre elger kan flykte ut på en holme omgitt av vann.
Merker endring i skogen
At elgen skjønner at det skjer noe under jakten, kan Olav Greivstad i Norges Jeger- og fiskerforbund bekrefte. Han er jakthund- og viltkonsulent.
– Det skjer en endring i skogen de første dagene av jakten. Elgen hører biler som kjøres inn i marka, at vi snakker, lukten av oss hvis vindretningen går dens vei, sier han.
Jegere sier det er typisk at de store oksene de ser rett før jakten, er forsvunnet til fjells når jakten starter.
Det kan ha å gjøre med at det jaktes lite langt inn i fjellet og at elgen skjønner det er trygt der, mener han.
Smarte elger fører videre sine gener
De svenske forskerne ser dette som en naturlig følge av en evolusjonær prosess der de som har overlevd, fører sine gener videre. Deres atferd blir dermed mer utbredt i elgbestanden.
– De som overlever jakten, og er smarte nok til å gjøre det i flere år, kommer med enda større sannsynlighet til å føre sine gener videre, sier biolog Petter Hillborg.
Regionlederen i Oslo Jeger- og fiskerforbund er enig.
– Det er nok de mest engstelige elgene som har overlevd og ført genene sine videre, sier Bjørn Bojsen til forskning.no.
Jegerne bør endre jaktvaner
De svenske biologene mener jegerne bør tenke på å legge om jaktvanene sine.
Hillborg mener jakten kan komme til å gå stadig dårligere hvis jegerne bruker samme strategi i hundrevis av år.
I dag sitter et stort antall jegere ved elgpass, der de ofte venter forgjeves på at en elg skal komme forbi, ifølge Hillborg.
Mange elger trekker i stedet mot hyttene mens jakten pågår.
Hunder kan skape redsel
Gjøende hunder som løper fritt, har også en avskrekkende effekt på elgen.
– Studier har vist at mennesker og gjøende hunder skaper mest redsel hos elg, sier Hillborg.
Olav Greivstad i Norges jeger- og fiskerforbund forklarer at jegere må ha med ettersøkshunder i tilfelle de skadeskyter elg.
Foreslår å spre jakten
De svenske forskerne foreslår å spre jakten over lengre tid, så elgen slipper å bli så stresset.
Om jakten spres over fem til seks uker, kan elgen bli mindre stresset og flytte mindre på seg.
Olav Greivstad i Norges Jeger- og fiskerforbund er ikke nødvendigvis enig i dette.
– I Sverige har de en lengre jaktperiode enn i Norge. Her starter jakten i slutten av september og varer til rett før jul, mens i Sverige varer den til januar, sier han.
Fra Sverige ser vi også at vi finner det roligste viltet i de områdene der det kun jaktes noen få ganger i året.
– Så det å storjakte noen få ganger i sesongen, kan også være positivt, sier han.
Går som regel greit å felle kvoten i Norge
I Norge er det vanlige at det jaktes mest de to første ukene av jaktperioden, før jegerne etter noen ukers pause tar ut resten av kvoten litt senere på høsten.
– I Norge går det som regel greit å felle kvoten, men det kan være lokale variasjoner, sier han.
I Norge startet elgjakten 25. september og varer til 23. desember. I deler av Oslomarka er det helgefredning i elgjakten. Noen kommuner kan ha lokale forskrifter.
Felles 10.000 færre elg enn for 20 år siden
I Norge har det blitt felt færre elger de siste 20 årene. I siste sesong – 2021/2022 - ble det felt 29.276 elg, ifølge SSB. Tillatt felte elger var 39.319 i samme sesong.
I toppåret 1999/2000 ble det skutt 39.400 elg. For elgjakta har fellingstallene gått stadig nedover siden.
– Det var et mål å skyte så mye elg for 20 år siden, fordi det da var for mange i forhold til beitet, sier Greivstad.
Fellingskvotene blir bestemt av kommunene og baserer seg på tellinger.
Derfor felles det mindre elg
Forskerne tror at klimaendringer med økende temperaturer vil føre til en mindre elgstamme.
Olav Greivstad i Norges Jeger- og fiskerforbund bekrefter dette.
– Nå er elgstammen lav, men ikke kritisk lav. Noe av årsaken til dette er at det blir mindre av maten de foretrekker, såkalte rosarter som selje, rogn og osp, forklarer han.
Utbygging
Men det skyldes igjen at det lenge var for mye elg i Norge og at de beitet så mye på disse tresortene at knoppskytingen ble mindre.
I tillegg er habitatet truet, mener regionleder Bjørn Bojsen i Oslo Jeger- og fiskerforbund.
– Vi bygger hytter og veier i kryss og tvers der elgen holder til. Næringsgrunnlaget til elgen blir dermed mindre, mener Bojsen.
Konkurranse fra rådyr og hjort
Elgen har også konkurranse om føden fra andre klovdyr som rådyr og hjort.
– Rådyr og hjort har spredt seg over Sverige og representerer en konkurrent om føden. Det gir kalvene mindre sjanse for å overleve, sier Hillström.
Han mener jegerne burde skyte flere rådyr for å minske konkurransen.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
