Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer

Rom for flere hjortejegere

Stadig flere jakter hjort, men ennå er det rom for flere hjortejegere. Hjortejakt har et stort potensial, mener forskere.
8.9 2011 05:00


Hjortejegerne jakter vanligvis i jaktlag, og som oftest er medlemmene i jaktlaget venner og familie.

– Hjortejakta har overgått elgjakta i antall felte dyr de siste tre årene, men ennå er det plass til flere jegere, sier NINA-forsker Oddgeir Andersen.

Sammen med flere forskere fra NINA (Norsk institutt for naturforskning), CEES og Bioforsk, har Andersen foretatt en spørreundersøkelse blant norske hjorteviltjegere med fokus på framtidig hjortejakt.

Studien viser at gjennomsnittsjegeren felte 2,85 hjort i 2010, noe som er langt høyere enn tallene som Statistisk sentralbyrå rapporterer landet sett under ett.

– Det felles med andre ord mange hjort per jeger i denne undersøkelsen, noe som tyder på at det er rom for langt flere enn de som jakter per i dag, sier Andersen.

Lokale eller tilreisende?

En økende grad av kommersialisering av hjortejakta vil øke jakttilgangen for tilreisende jegere. Grunneierne mener selv at det på denne måten er store muligheter for å øke inntektene fra hjortejaktsalg. Likevel skjer det ikke.

Ifølge Andersen er det frykt for at lokale jegere kan bli stengt ute fra jakten hvis tilreisende jegere slippes til.

– En utfordring for å utnytte det økonomiske potensialet ved hjortejakt bedre, er derfor å finne løsninger og produkter som tilgodeser en kombinasjon av lokal jakt, og samtidig økt tilgang for tilreisende jegere, sier Andersen.

En typisk hjortejeger?

Undersøkelsen viser at det er forholdsvis store variasjoner innenfor hjortejegerens preferanser, både når det gjelder motivasjon, jaktinnsats, erfaring, jaktteknikk og forbruk.

Den arketypiske jegeren lar seg neppe beskrive, men det finnes likevel noen fellestrekk. Eksempelvis jakter han helst i et jaktlag, og jaktlaget består vanligvis av venner og familie.

– Jakta er fortsatt dominert av familie og venner av grunneierne, forteller Andersen.

Få jegere rapporterer om utgifter knyttet til overnatting under jakt. Dette kan bety at mange faktisk overnatter hjemme, eller hos familie og venner når de er på hjortejakt. Totalkostnaden ved hjortejakta kom opp i 7765 kroner per jeger i gjennomsnitt, og her utgjorde fellingsavgifter brorparten.

Variasjonen i forbruk er imidlertid stor, og varierer med flere titalls tusen kroner. På den annen side viser undersøkelsen at et større segment blant jegerne er både betalingsdyktige og – villige til å betale for tilrettelagt jakt, spesielt jegere fra Oslo og Akershus og Østlandsområdet.

– Det er med andre ord et stort, men lite utnyttet potensial for den som ønsker å satse på hjortejakt som inntektskilde til eiendommen, sier Andersen.

Framtidig hjortejakt


Hjort. (Foto: Erling Meisingset)

Hvordan jakta best kan tilrettelegges varierer fra sted til sted. Det er store forskjeller mellom landsdeler når man ser på jakttradisjoner. Dette kan relateres til jaktkulturen og jakttradisjoner man har i de ulike regionene.

– Generelt sett kan selv små grep kan gi økt jaktdeltakelse. At det blir enklere å skaffe seg oversikt over jaktmulighetene i landsdelen man bor i er ett av tiltakene som nevnes for å rekruttere flere aktive jegere.

– Her er venner og kjente oppgitt som den viktigste informasjonskilden, deretter Internett-sider for rettighetshavere eller jaktformidlere. Akseptabel reiseavstand til jaktområdet regnes for de fleste jegere rundt fire timer, sier Andersen.

En mindre andel jegere, 17 prosent i undersøkelsen, oppga at de ønsker at jaktterrenget tilrettelegges på forhånd. Spesielt verdsatt er muligheten til oppbevaring av kjøtt på kjølelager, omvisning i terrenget for visning av poster og trekkveier, enkel tilrettelegging i form av skytetårn og merking/rydding av poster og skuddsektorer.

– Tilrettelegging er derfor noe å tenke på for rettighetshavere som ønsker å tilby mer tilrettelagt jakt til et segment av jegere som sannsynligvis også er villige til å betale mer for dette, sier Andersen.

Referanse:

Andersen, Mysterud, Veiberg, Meisingset & Wold: Jakten på hjortejegeren. En spørreundersøkelse blant norske hjorteviltjegere med fokus på fremtidig hjortejakt, NINA Rapport 725 2011. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norges Skogeierforbund, og finansiert av Norges Forskningsråd.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse