Fiskesesongen er kort, og laksestammen følger naturens luner og svingninger.

Dette gjør det krevende å få til lønnsom drift og full kapasitetsutnyttelse i norsk laksefiske.

– Til tross for at sesongen er på bare tre måneder, er det tildels ulik kjøpsatferd og flere kundegrupper innenfor den perioden. Dette gjør det spesielt viktig å være god på markedstenking, sier seniorforsker Morten Stene ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Det er gjerne bedrifter langt ut i verdikjeden som tjener de beste pengene. Overnattings- og bespisningsbedriftene tjener ofte mer penger på laksefiske enn grunneiere som har fiskerettighetene.

Betydelige ringvirkninger

– En stor andel tilreisende fiskere gjør at ringvirkningene av laksefiske er betydelig for områder med laksefisketurisme, sier Stene.

Mange laksevaldeiere utvider produktet for å få med en større del av verdikjeden, og tilbyr «full pakke» i betydningen overnatting og matmuligheter. Kort sesong gjør imidlertid at det blir krevende å forrente store investeringer.

Det er også vanskelig å få til alternativ bruk av spesialiserte anlegg utenfor fiskesesongen.

Nasjonal satsing på krevende ressurs

– Det er viktig å fokusere på opplevelsene, ikke bare på antall kilo fisk, sier Ragnar Hauge i Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag.

Innovasjon Norge har reiseliv, tematurisme og laksefiske som satsingområder.

Naturopplevelser kan gi verdier som er vanskelig å se for lokalbefolkningen, men som er unike for de tilreisende.

Skandinaviske eksperter

– Norsk laksefiske er veldig ekspert- og skandinavisk orientert. Det tas for gitt at man kan fiske, sier Hauge.

Henvender man seg til kunder utenfor Skandinavia, trengs det en helt annen tilrettelegging og opplæring. Og kanskje ligger det store muligheter for ikke-eksperten i lavsesongen. Laksefiske er dessuten prisgitt villaksen som naturressurs.

– Lakselus og rømt oppdrettslaks er den største trusselen mot fisk i elvene, sa seniorforsker Torbjørn Forseth ved Norsk institutt for natur forskning.

Begge truslene fører til økt dødelighet av villaks på lang sikt.

Liten omsetning, mye læring

I prosjektet “Laksefiske i Namsen 2006+” har 16 bedrifter jobbet med bedrifts- og næringsutvikling i fem år. Bedriftene kommer fra hele verdikjeden, og er ganske ulike når det gjelder størrelse, profesjonalitet og i hvor viktig laksefisket er for dem.

Finanskrisen, endrede skatteregler og variasjoner i fiskebestanden i elva har ført til at omsetningsmålene ikke ble nådd.

Størst verdi har prosjektet hatt i form av kunnskap om markedstenking og samarbeidserfaringer. Dette er kompetanse som kan gi avkastning i tida framover også.

Må kommersialisere kunnskap

– Utfordringene er å omsette kunnskapen til handlinger, sier Morten Stene.

Delvis på grunn av tid og kapasitet, men også på grunn av liten trening i å kommersialisere kunnskap. De mest profesjonelle får mest ut av kunnskapen.

– At det er stor grad av faste laksefiskekunder som kommer hvert år, gjør at man får lite trening i å selge produktet. Dette er et paradoks, sier Stene.

Utfordring i lavsesong

For valdeiere som driver laksefiske som tilleggsnæring er det en utfordring å være så på hugget faglig at man klarer å nyttiggjøre seg hele sesongen.

– Det er relativt lett å drive butikken i de korte periodene at de faste kundene står kø. Utfordringen er å utnytte kapasitet og anlegg i lavsesong og ikke-sesong. Det krever bevisst markedstilpassning, sier Stene.

Kilder:

Forseth,T. (2010). “Muligheter og utfordringer for laksefiske – i Norge generelt og Namdalen spesielt”. Foredrag på konferansen «Laks mer enn mat», 3.9.2010. Overhalla

Hauge, R. (2010). “Den nasjonale satsingen på laksefiske som reiselivsprodukt”. Foredrag på konferansen «Laks mer enn mat», 3.9.2010. Overhalla

Stene, M.; A.S. Haugset og R. Sand (2010). Evaluering av utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen 2006+, Notat 2010:2. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.