På hver side av kraftlinjene ryddes skogen slik at det går en snauhogd korridor gjennom landskapet.

- Dette kan skape problemer for artene i skogen, sier Roel May fra senter for miljøvennlig design av fornybar energi (CEDREN).

Han har undersøkt om det går an å endre kraftkorridorene slik at de slår an bedre hos fugler og dyr, og spesielt hos elg.

Lettere å godta

- Når nye kraftlinjer blir etablert er det viktig – både for kraftselskap og myndigheter – å ha kunnskap om hvordan de påvirker omgivelsene, forklarer May.

Han legger til at dette også kan bidra til større aksept for nybygging av kraftlinjer i den generelle befolkning.

- Både fra et samfunnsmessig og et økologisk ståsted er det veldig positivt hvis vi kan endre ryddingen sånn at vi beholder det biologiske mangfoldet i kraftgatene.

Effekten av monstermaster

I Norge sørger nesten 200 000 kilometer med kraftlinjer for at vi får levert den strømmen vi trenger.

Men nå er disse kilometerne i ferd med å komme til kort, og i store deler av landet er forsyningssikkerheten for dårlig.

De neste ti årene er det derfor nødvendig å oppgradere nettet, i tillegg til at det noen steder må bygges nye linjer.

Det er spenningsnivået og størrelsen på kraftlinjekonstruksjonen som avgjør hvor mye skog som må ryddes.

- På hver side av en kraftlinje med 300 til 420 kilovolt ryddes det omkring 20 meter skog – og det er denne typen linjer vi har fokusert på i våre studier, sier May.

- På det høyeste spenningsnivået snakker vi om de kraftlinjene som ofte blir kalt for monstermaster.

Uredd elg

Tidligere studier har indikert at rein er sårbare for støyen fra kraftnettet, og kan unngå områder hele fire kilometer fra linjene.

Denne skepsisen deler imidlertid ikke elgen.  

Elver og veier synes å være en større barriere for elgen enn kraftlinjer. Om vinteren kan det til og med virke som om kraftgatene tiltrekker seg elg.

- Antagelig fordi det er gode beitemuligheter langs kanten av hogstfeltet, sier Gundula Bartzke.

Hun har skrevet doktorgrad om hvordan kraftlinjer påvirker elgens valg av hjemsted.

Tiltak for mer mangfold

Bartzke påpeker at selv om linjene allerede tiltrekker seg elg, kan det likevel gjøres en rekke endringer som gjør kraftkorridoren mer appellerende for skogens konge.

- Elgen trives best i skogen. I stedet for den tradisjonelle snauhogsten, anbefaler vi derfor at man bare hogger trær over fem meter. På den måten sikrer man beite, samtidig som dyra får vern, sier hun.

Ifølge henne vil også et alternativt rydderegime være gunstig for andre arter enn elg.

- Det er liten tvil om at flere arter vil trives rundt kraftlinjene, dersom det er en mer gradvis overgang mellom kraftkorridoren og den tilstøtende skogen.

Referanse:

Kjetil Bevanger m.fl: Optimal design and routing of power lines; ecological, technical and economic perspectives (OPTIPOL). NINA rapport. 2014