Åtte fjellrever fra den norske fjellheimen har siden 2001 og 2002 hatt bosted i Asker, etter at de ble hentet ut som valper fra sine naturlige levesteder.

Nå har ett av parene fått ny adresse i Trøndelag, mens et annet par skal boltre seg på Langedrag, kjent fra NRK-serien “Livet på Langedrag”.

forskning.no ble med på flyttelasset til Langedrag.

Spennende flytting

Det er fire spente mennesker, to forskere og to veterinærer, som står og tripper på Dal forsøksgård mandag formiddag denne uken.

Å flytte ville dyr er forbundet med risiko. Dyrene kan lett bli stresset, og skumle situasjoner kan oppstå.

Professor ved Norges Veterinærhøgskole Jon Arnemo og veterinær Harald Wiik fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på forhånd gitt reveparet som skal til Langedrag et angstdempende middel.

Middelet virker slik at revene blir rolige, samtidig som de er ved bevissthet på den tre timer lange kjøreturen fra Asker til sitt nye hjem.

Kyndige hender tar så revene ut av burene de har bodd i det siste halvannet året, og plasserer de i trekasser med halm.

Kassene blir behendig bundet fast i bilen til forsker Nina Eide fra NINA, mens takluka åpnes for at ikke de polare dyrene skal bli overopphetet på kjøreturen.

Så bærer det i vei.

Avlsprosjektet

NINA satte i gang med avlsprosjektet i 2001, som et ledd i en større overlevelsesplan for fjellreven, “Bevaringsbiologi fjellrev”, som ledes av seniorforsker Arild Landa.

Fjellreven er i ferd med å forsvinne, og det er derfor viktig å iverksette tiltak som sikrer den genetiske variasjonen som finnes.

Tanken bak avlsprosjektet er at fjellreven mange steder er så få og spredt, at arten har problemer med å finne maker og reprodusere seg opp på et levedyktig nivå.

Fjellreven trenger dermed et løft i antall, som de selv ikke har klart naturlig siden de ble fredet i 1930.

Årsaken til at fjellreven ikke har kommet seg på beina vet ikke forskerne helt sikkert, men fangst og konkurranse fra rødrev er muligens hovedårsakene.

I 2001 og 2002 ble totalt åtte fjellrevvalper tatt ut av fjellheimen, og flyttet til forsøksgården til Norges veterinærhøgskole.

Imidlertid har ingen av de åtte revetispene blitt med valper, og NINA tenker nå nytt for å stimulere revene til å reprodusere.

Stopp

På veien oppover til Numedal stopper ekvipasjen med den verdifulle lasten flere ganger for å sjekke at fjellrevene har det bra.

Revene blunker litt til oss der de ligger rolig sammenrullet i halmen, og både forskere og veterinærer er fornøyde med tingenes tilstand.

Tanken på at to av landets bare 50 fjellrever er bak i bilen, er ganske spesiell.

I tretida er rever og mennesker vel framme på Langedrag, som ligger som et Soria Moria mellom Hallingdal og Numedal.

Revene blir båret inn i hus før de skal slippes ut i en ti mål stor innhenging.

Kontroversielt prosjekt

Avlsprosjektet har fra dag én vært kontroversielt, så vel i media som i forskningskretser. Å berøve dyr deres frihet for å sette de i bur slik at de skal reprodusere, har aldri tidligere blitt gjort i Norge.

Det er mye som kan gå galt med et slikt prosjekt, og selv om fjellrevene skulle få valper i fangenskap blir kanskje den største utfordringen å sette fjellrevene født i fangenskap ut i naturen.

Forskerne ser i første omgang for seg mindre forsøk der en har best mulig kontroll med utsettingen, og hvor fôr er tilgjengelig den første tiden. I naturen er dødeligheten til fjellrevvalper så høy som 50 til 70 prosent, så dette er en svært kritisk tid.

Prøvetaking og frihet

Vel inne i et av husene på Langedrag blir revetispa og hannen tatt ut hver for seg, slik at forskerne får satt på dem radiosender. Veterinærene vil også ha sine hår- og blodprøver av revene.

Blodprøvene skal senere brukes til DNA-analyser, mens radiosenderen er en sikkerhetsforanstaltning i tilfelle revene skulle komme seg ut av innhegningen. Med radiosendere kan de lett peiles inn og spores opp.

Da er endelig alt klart for utsetting.

Arild Landa og Nina Eide tar hver sin rev og bærer dem fra huset til innhegningen.

Der står en velkomstkomité bestående av to nysgjerrige reinsdyr som nok lurer på hva de revene gjør på deres område.

Og på én-to-tre slipper forskerne reveparet, som tumler forvirret av gårde i snøen. En ekstrem miljøforandring for dyrene som ikke har vært ute i det fri siden de var to måneder gamle. Ikke har de sett snø før heller.

Snart er fjellrevene ute av syne mellom fjellbjørkene i innhegningen.

Håp på valper

Håpet er nå at reveparet på Langedrag skal trives så godt i sine nye omgivelser, at de parrer seg og får valper.

- Om det skjer allerede til våren er ikke godt å si. Å få en revetispe i brunst
krever at dyrene trives optimalt, og er en prosess som tar lang tid. Det er mulig vi må vente ett år til, men jeg er optimist, sier Landa.

Nyheter om eventuelle valper på Langedrag, i Asker eller Trøndelag vil bli lagt ut på NINA sine nettsider. Her vil forskerne legge ut bilder og nyheter om fjellrevene.

Godt fornøyd

Landa og veterinærene er godt fornøyd med dagens innsats, når nesa endelig kan vendes tilbake til Oslo. De er samstemte om at flyttingen gikk bra.

Det store spørsmålet er nå om revene vil trives der opp på Langedrag, noe de neste ukene vil gi svar på.

Men veterinærene kan fortelle at revene lekte sammen der bak i fjellbjørkeskogen før de gikk. Det er godt nytt.