Muslimer blir i større grad enn før presentert som en trussel mot nasjonal identitet og velferdssystemer. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Da islam inntok spaltene i Norge
På 1970- og 80-tallet presenterte norske media kristendom som en streng og konservativ religion. I dag har islam overtatt plassen.
Det kan virke som et paradoks: Skandinaver er mindre religiøse enn før, men religion får mer plass i media og politikk. Dette var et funn som overrasket professor Inger Furseth i arbeidet med en ny bok om religion i offenteligheten.
– Ja, det var litt overraskende. Bildet av religionens plass i den nordiske offentligheten var mer sammensatt enn vi trodde på forhånd, sier Furseth.
Til grunn for boken ligger det et femårig forskningsprosjekt der forskere fra de fem nordiske landene har samarbeidet.
Fra 1988 til 2008
Furseth og kolleger har blant annet sett på hvordan store nordiske aviser har dekket religiøse spørsmål i årene 1988, 1998 og 2008. I tillegg har de analysert politiske partiprogrammer og parlamentsdebatter og intervjuet religiøse ledere.
Slik har de dannet seg et bilde av religionens plass i offentligheten i denne 30-årsperioden.
De så at det fra 1988 til 2008 ble flere medieoppslag om religiøse spørsmål både i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Men mens det i 1988 var kristendom som ble nevnt hyppigst, var de sakene sjeldnere i 2008. I stedet inntok islam spaltene for fullt.
Islam blir problematisert
Særlig var det en økning i antallet debattinnlegg om islam. Dette gjaldt både norske, svenske og danske aviser, selv om økningen var klart størst i Danmark.
– Debattene handlet om hijab, likestilling, rituell slakt og feiring av religiøse høytider i skolen. Islam ble ofte sett på som et problem, sier Furseth.
Ifølge professoren kunne kristendom på 1970- og 80-tallet ofte framstå som en konservativ religion med absolutte moralske krav. I Norge kom dette blant annet til uttrykk i debatten om formålsparagraf i førskolen på 1970-tallet. Også selvbestemt abort var et hett tema. I 1979 la presten Børre Knudsen ned sitt embete i protest mot abortloven.
Etter 1980-tallet er det i større grad islam som har blitt presentert som en streng og konservativ religion. Samtidig har kristendommen framstått mer liberal og åpen.
Kilden til kjerneverdier
Kristendom blir også referert til som en del av nasjonal identitet. Det så forskerne etter at de hadde analysert politiske partiprogrammer. Særlig var det de kristendemokratiske og høyre-populistiske partiene, både i Norge, Danmark, Sverige og Finland, som refererte til kristendom på denne måten.
– Kristendom ble her beskrevet som et grunnlag for samfunnet og kilden til kjerneverdier som solidaritet, moral og menneskesyn, forklarer Furseth.
På 1980-tallet stod også de de sosialdemokratiske partiene for et slikt syn.
– Sosialdemokrater både i Finland, Danmark og Norge mente da at kristendom utgjorde en del av landenes nasjonale kjerneverdi og kulturarv. Senere gikk de bort fra slike utsagn.
Underbygges av annen forskning
Siden forskerne ikke har studert alle årene mellom 1988 og 2008, men plukket ut tre årstall, kan de ikke si så mye om hva som har hendt i mellom.
2006 var for eksempel året da Muhammed-karikaturene kom på trykk i danske Jyllandsposten. Forskerne vet ikke hvordan dette påvirket dekningen og debatten i tiden rett etterpå.
Men den store trenden, at islam oftere blir problematisert i mediene enn før, stemmer overens med funn fra analyser i Storbritannia, blant annet av professor Kim Knott ved Lancaster University og kollegaer i 2013.
Funnene i medieanalysene støttes også av forskernes analyser av politiske debatter. Muslimer blir i større grad enn før presentert som en trussel mot nasjonal identitet og velferdssystemer. Særlig populistiske partier tegner et slikt bilde.
Nordiske forskjeller
Alle de nordiske landene har blitt mer flerreligiøse siden 1980-tallet. Spesielt gjelder dette Norge, Sverige og Danmark.
Men mens religion nå er høyt på den offentlige agendaen i alle disse tre landene, er landenes historie nokså ulik. For eksempel var religion et ikke-tema i Danmark på 1980-tallet. I Norge har det hele tiden vært del av debatten.
– Norge har hatt en sterk og konservativ lekmannsbevegelse, der KrF har vært talerør, sier Inger Furseth.
Finland og Island er de landene der religion i dag er minst framme i offentligheten. Dette er også Nordens mest homogene land.
Referanse:
Inger Furseth (red.): Religious Complexity in the Public Sphere Comparing Nordic Countries. Palgrave Macmillan. 2018.DOI: 10.1007/978-3-319-55678-9. Sammendrag.
