Vi har nettopp feiret Jesu fødselsdag. I hvert fall hvis du tror på det som står i Bibelen. Men en av våre lesere, Steen Fog Rahbek Nielsen, gjør visst ikke det. Han ønsker seg i hvert fall at religion blir utryddet, og at vitenskapen tar over.

«Hva skal endelig til for å kunne begrave all religion for evig?» spør Nielsen.

Dessverre må vi skuffe ham.

Ønsket kan ikke oppfylles. Uansett hvor mange vitenskapelige erkjennelser vi får, vil religion høyst sannsynlig bestå, sier tre eksperter vi har snakket med.

– Det er ingen eksperimenter som kan bevise at Gud ikke eksisterer. Jeg er nokså sikker på at religion aldri blir utryddet, i hvert fall ikke av vitenskapen, sier Helge Kragh, som er professor emeritus i vitenskapshistorie ved Niels Bohr-instituttet.

Religion og vitenskap er ikke i konflikt

Premisset om at vitenskap og religion er fiender, er misforstått, mener Kragh. De lever hovedsakelig i fredelig sameksistens og supplerer hverandre, sier han.

Mens naturvitenskap stiller opp lovmessigheter, finner statistiske sammenhenger og gir oss forklaringer på hvordan universet og biologien henger sammen, så bidrar religion og humanistiske disipliner som filosofi med noe annet. For eksempel et språk til å snakke om alt det naturvitenskapen ikke kan lage formler for.

– For eksempel sorg, kjærlighet og meningen med livet, sier Kragh.

– Vitenskapelige oppdagelser kan ikke avskaffe Gud, for gudsbegrepet og den religiøse sfæren gir oss noe annet enn naturvitenskapen. Opp gjennom historien har det heller ikke vært mange store konflikter mellom religion og vitenskap.

I videnskab.dk-artikkelen Historiens største sammenstøt mellom religion og vitenskap, kan du lese at det historisk har vært begivenheter som i ettertiden har blitt tolket som sammenstøt mellom religion og vitenskap, men ikke ble oppfattet slik da de fant sted.

Religion gir noen en mening

Jesper Sørensen, som er førsteamanuensis på avdeling for religionsvitenskap ved Aarhus Universitet, er enig i at vitenskap ikke kan begrave religion.

For én ting er den institusjonaliserte religionen – for eksempel kirken – som har fått mindre og mindre makt i takt med at vitenskapen har vunnet frem.

Noe annet er folks oppfatning av at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med vitenskapelige metoder. Troen på Gud og andre overjordiske fenomener vil bestå uansett hvor mange banebrytende oppdagelser forskerne når fram til, spår Sørensen.

– Noen mennesker finner mening med tilværelsen i en religion, selv om de vet at det ikke gir mening vitenskapelig. Det gir dem en form for ro, sier han.

Særlig i krisesituasjoner tyr folk til Gud eller andre former for spiritualitet, mener Sørensen.

– Mennesker, også som er vitenskapelig utdannet, tyr spontant til Gud i vanskelige situasjoner. Når man blir skilt, hvis barna dør eller noe lignende begynner mange å lete etter en form for mening – for eksempel i religion, sier Sørensen.

Vitenskap som ostehøvel

Likevel har det, særlig siden 1800-tallet, florert en forestilling om at naturvitenskap og religion er i konflikt med hverandre.

Det har hersket en formodning om at vitenskapen med tiden ville få bukt med troen, sier Casper Andersen, som er førsteamanuensis i idéhistorie ved institutt for kultur og samfunn ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Jeg kaller det ostehøvelmodellen. Man har oppfattet vitenskap som en ostehøvel som høvler ned religionen til det ikke er noe igjen. I takt med at vitenskapen vinner frem, vil religionen forsvinne, har man tenkt, men slik har det ikke gått, sier Andersen.

Newton ville bevise Guds eksistens

Ideen om at naturvitenskap med tiden vil utrydde religionen, oppsto parallelt med at den vestlige verden i løpet av 1800-tallet begynte å skille religiøse institusjoner fra de naturvitenskapelige, forklarer Andersen.

Inntil da hadde teologi og vitenskap blitt blandet sammen blant annet ved universitetenes fakulteter og i kirken.

Vitenskapsmenn kunne finne på å preke i kirken på søndag, og de brukte ofte religiøse argumenter i verkene sine, forteller Andersen.

– Newton og Galilei er eksempler på vitenskapsmenn som var dypt religiøse. De så vitenskapen som en metode til å kaste lys over Guds skaperverk, og i Newtons verker tar Gud mye plass. Newton sa at hvis vitenskapen hans kunne overbevise folk om at Gud eksisterte, så var det bra, sier han.

Naturteologi ble til naturvitenskap

Opp gjennom 1700-tallet hang naturvitenskap tett sammen med naturteologi ut fra tanken om at man ved å studere naturen vitenskapelig også forsto mer av Guds skaperverk.

Det var først i løpet av 1800-tallet at ideen om at naturvitenskap sto i motsetning til religion, ble utbredt. Det hang sammen med oppblomstringen av en filosofisk retning som kalles positivismen, forklarer Andersen.

Tilhengere av positivismen mener at religiøse dogmer og verdensoppfatninger som ikke kan bevises vitenskapelig, må fjernes.

Siden har det vært mange forsøk på å forklare vitenskapelig hvorfor mennesket har hang til å tro på noe. Man har blant annet brukt evolusjonsteorien til å forklare det, sier Andersen.

Religion har en plass i verden

Men selv om man kan forklare vitenskapelig hvorfor mennesker er religiøse, betyr det ikke at vi slutter å være religiøse, sier Jesper Sørensen.

– Selv de som mener at religion kan forklares som en evolusjonær fordel eller en konsekvens av evolusjonen, vil si at det er usannsynlig at religion noensinne forsvinner helt, nettopp fordi tro og religion er en del av menneskets natur.

For 300 år siden tok mange Bibelens ord bokstavelig og mente at den ga en forklaring på hvordan verden og mennesket oppsto. Så kom det naturvitenskapelige forklaringer på tingenes sammenheng, og i dag er det ikke lenger særlig mange som tar Bibelens skapelsesberetning bokstavelig.

Men ifølge de forskerne vi har snakket med, har religion fortsatt en plass i verden.

– I dag er religion forankret i livsformer og i hverdagen, mer enn i spekulasjoner over hvordan verden har oppstått og henger sammen, sier Sørensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.