På tvers av tid og sted har mennesker dyrket, bedt til og ofret til guder eller mytologiske vesener.

I jeger/sanker-kulturen har religion kommet til uttrykk i form av planter, dyr og steiner med sjel.

I verdens fjerneste avkroker har folk fått kontakt med ånder gjennom sjamaner og andre åndemanere.

Men hvorfor trenger mennesker religion?

Det har en av våre lesere stusset over:

– Før den kristne troen trodde vikingene på guder i Valhall. Romerne trodde på Mars, Venus og så videre. Og så er det buddhisme, hinduisme, islam og andre religioner. Og egypterne trodde på solguden Ra. Hva er det som gjør at vi trenger religion?

Religion og tro er forskjellige ting

Først må vi ta for oss hva religion egentlig er.

En utbredt misforståelse er for eksempel at religion og tro er én og samme ting, forteller Caroline Schaffalitzky de Muckadell, som er religionsforsker ved Syddansk Universitet.

Religion er nemlig mer enn tro.

Tro er bare en del av de tankene og handlingene som, sammen med verdier, ritualer og gjenstander utgjør religion, forklarer de Muckadell.

– Å tro på julenissen og skrive brev til ham er ikke religion, fordi det ikke innebærer en idé om en større betydning, forteller hun.

På bakgrunn av sin egen forskning har de Muckadell kommet frem til at religion er et system av tanker og praksiser kjennetegnet av:

1. Å ha med noe overnaturlig å gjøre.
2. Å ha et visst rotfeste hos folk.
3. Å ha betydning for de involvertes liv, handlinger og forståelse av verden.

Finnes ingen fasit

Vitenskapen har ikke noe helt klart svar på hvorfor mennesker trenger religion, men det finnes mange spennende teorier.

Et problem er at teoriene ofte er bundet til tid og sted, forteller Peter Birkelund Andersen, førsteamanuensis ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet.

På begynnelsen av 1900-tallet mente mange forskere at religion var basert på en tro på at drømmer var virkelige opplevelser, og at man derfor måtte ha en sjel som levde videre etter at man selv var død, forteller Andersen.

Dette trodde forskerne samtidig som Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetydning slo gjennom.

Siden 1980-tallet har amerikanske religionssosiologer utviklet en teori om at religion bygger på en slags kompensasjon for alt det man ikke har oppnådd i livet.

– Forskerne peker på at mange religioner, ikke minst kristendommen, lover et liv etter døden, påpeker Andersen.

En annen teori tar utgangspunkt i behovet for å forstå hvordan verden henger sammen i et system – både oss selv og fenomener som drømmer, død og sjel.

Religion passer til hjernemønstrene våre

Vi har jo vitenskapen til slike ting.

Men det ser ikke ut til å være nok for oss mennesker – særlig fordi vitenskapelige fakta ikke nødvendigvis gir mening.

Det har forskere vist ved å se nærmere på hvordan hjerner og tankemønstre fungerer.

Caroline Schaffalitzky de Muckadell forteller at hjerneforskere mener religion har oppstått og overlever fordi det passer med måten hjernen vår fungerer på.

Religion brukes til å kontrollere det ukontrollerbare

Vi mennesker ser ut til å ha et dyptliggende behov for å personifisere ting vi ikke forstår og ikke kan styre, som sykdommer og naturkrefter.

For eksempel ved å finne opp solguder, men også i ikke-religiøse sammenhenger, når vi for eksempel navngir orkaner.

Igjen handler det om å prøve å påvirke og forklare ting ved å sette dem i system og dermed gi mening til dem, forklarer de Muckadell.

Peter Birkelund Andersens eksempler tar for seg det indre og personlige; Caroline Schaffalitzky de Muckadells eksempler peker på de ytre rammene.

Begge deler er i tråd med forklaringen den skotske opplysningsfilosofen David Hume ga allerede på 1700-tallet: At religion er resultatet av uvitenhet og maktesløshet.

Religion er evolusjonært nyttig

Men alt dette forklarer ikke hvordan religiøse institusjoner har tatt form, og hvorfor vi har behov for å dele religion med andre.

Armin W. Geertz, professor i religionsvitenskap ved Aarhus Universitet, mener religionen har hatt nyttige evolusjonære funksjoner.

– For det første leverer religion svar på mysterier som liv, død, ondskap og fremtiden. Men den leverer også ritualer som er med på å gjøre folk mer sosiale og solidariske, og ritualene markerer viktige begivenheter i livsforløp og gir trygghet, forteller Geertz.

Religion er avgjørende for samfunnet

Samtidig kan religion og religiøse opplevelser hjelpe oss mennesker med å finne en identitet innenfor samfunnets normer og idealer – og dermed finne en plass i gruppen, noe som er viktig for sosiale dyr som oss.

Derfor er religion en naturlig oppfinnelse, forklarer Geertz:

– Religion er naturlig i den forstand at den har tilpasset seg grunnleggende menneskelige mekanismer og egenskaper – egenskaper og mekanismer som vi etter hvert deler med andre dyr, særlig menneskeapene.

Altså har religion vært avgjørende for at vi kan utvikle oss og overleve i sosiale grupper.

Jesper Sørensen, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Aarhus Universitet, legger til:

– Samfunn oppstår når en gruppe mennesker blir enige om at noen ting er hellige, peker ut bestemte personer som sjamaner, prester og profeter, bygger templer og dermed skaper stabile sosiale institusjoner. Religion er avgjørende for at samfunn i det hele tatt kan oppstå.

Religion utfordres jevnlig

Selv om religion er en naturlig del av den menneskelige kulturen og hjernen, er det også et fenomen som jevnlig utfordres.

I 1882 erklærte den tyske eksistensfilosofen Friedrich Nietzsche at «Gud er død». En provoserende måte å fortelle oss mennesker at vi trenger en religionserstatning.

Og i de siste årene har ateister angrepet religionen med ulike kampanjer.

Det overnaturlige går viralt

Men det religiøse lever og dyrkes likevel – selv om det er svekket i moderne, sekulariserte samfunn.

En av grunnene kan være at religion spres lettere enn andre ideer – at religion går viralt.

Det forteller Jesper Sørensen, som peker på at nyere kognitive forskning har vist at religion spres lettere enn andre ideer.

Mennesket har en rekke intuitive forestillinger om hvordan verden henger sammen, forklarer han.

– Vi forestiller oss intuitivt at ting faller til bakken når man slipper dem, at dyr beveger seg ut fra ønsker og begjær, og at mennesker har forestillinger om hva andre mennesker tenker, forklarer Sørensen.

Men religiøse forestillinger bryter med enkelte av de intuitive forestillingene våre.

Steiner som kan fly, trær som hører hva vi sier, personer som er døde, men likevel er til stede, eller mennesker som vet hva som skjer i fremtiden. Alt dette er religiøse forestillinger, forteller Sørensen.

Forskningen tyder på at slike forestillinger er lettere å huske, og at vi er mer tilbøyelige til å fortelle dem videre.

– De overlever bedre i den kulturelle overføringen. De er med et moderne uttrykk virale, forteller Sørensen.

Mennesket har ikke nødvendigvis behov for religion

Det opprinnelige spørsmålet vi fikk, var hvorfor vi trenger religion.

En ateist vil kanskje si at vi ikke har det.

Peter Birkelund Andersen mener religion som én av mange måter mennesker forklarer tilværelsen på.

– Mennesker har ikke noe iboende behov for en religion, men vi ser oss selv og handlingene vår i større sammenhenger. Hvorfor noen mennesker tyr til klart religiøse forklaringer, og hvorfor andre ikke gjør det, må vi forstå ut fra konkrete betraktninger, forteller Andersen.

Geertz sier det samme. At det vi evolusjonært har brukt religion til, ikke må komme til uttrykk i dag:

– Vi kan leve uten religion, for mening, samhørighet, moral, verdier og normer er ikke i seg selv religiøse.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.