Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjon: www.colourbox.no)
Cyberkrigføring
Det å bruke datamaskiner og internettet i krigføring i cyberspace. Eksempler på cyber angrep:
Cyber spionasje: stjele sensitiv og hemmelig informasjon ved bruk av ulovlige metoder via internett, programvare eller datamaskiner.
Web vandalisering: gjøre nettsidene uleselige.
Propaganda: spre politiske beskjeder til eller gjennom alle med tilgang til internett.
Angripe kritisk infrastruktur: strøm, vann, bensin, kollektiv transport er alle sårbåre for cyber angrep.
(Kilde: Wikipedia, Store Norske Leksikon)
Konvensjonell krigføring byttes i økende grad ut med teknologiske krigsarenaer.
I moderne kriger er Internett en viktig arena for krigføring og politisk kommunikasjon.
Elektronisk sårbarhet
– Cyberkrigføring og cyberangrep er blitt stadig mer vanlig de siste årene i takt med digitalisering og økt elektronisk sårbarhet.
– Dette er det nye innen krigføring, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Robert Vaagan.
Vaagan har forsket på hvordan nettsidene til presidentene i Russland og Georgia ble brukt strategisk under krigen dem i mellom i august 2008.
Propagandaplattform
Georgias president brukte nettsiden strategisk under krigen mot Russland
– Det er en ny utvikling med politikeres bruk av nye medier og at statsledere bruker egne nettsider som propagandaplattformer i en krig.
– Dette med cyberkrigføring i betydningen av å ødelegge eller sette motstandernes infrastruktur ut av funksjon, er en del av bildet, sier Vaagan.
Statslederne i Russland og Georgia brukte veloverveid tekst og multimedia i form av lyd og bilder på deres nettsider under krigen.
– Retorikken på sidene var ikke tilfeldig og var ment som å sette agendaer, definere nyhetsverdier og forme folkets oppfatninger av det som skjedde.
– Under krigen var nettsidene til både den russiske presidenten Dmitry Medvedev og den georgianske presidenten Mikheil Saakashvili fulle av patriotisk, multimedial retorikk, sier Vaagan.
Emosjonelt språk
Ifølge Vaagan rettferdiggjorde Saakashvili at de startet angrep mot Russland for å slå ned på ”separatistiske rebeller”.
Han brukte i tillegg et emosjonelt språk, hvor han anmodet sine ”kjære medborgere” til en patriotisk innstilling mot den russiske angriper.
Medvedev, på den annen side, brukte nettsidene å spre budskapet om at Russland skal bevare fred – og være garantist for sikkerheten til folk i Kaukasus.
Georgias krigsinnledning ble beskrevet som et stort overtramp på internasjonal lovgivning og Saakashili blir beskrevet som en gjerningsmann som fortjener straff for alle tapte liv blant sivile, kvinner, barn og gamle mennesker, skriver Vaagan.
Annonse
I tillegg hevder Vaagan at pro-russiske nettsider satte i gang cyberangrep mot Georgia.
– StopGeorgia, en russisk nettside, sto bak at georgianske nettsider ble overbelastet med falske e-postforespørsler, sier han.
Svekker mediene
Robert Vaagan. (Foto: Christine Gulbrandsen)
Når kjente politikere bruker vevsider og blogger, hvor de legger opp til at publikum kan kontakte dem direkte, oppnår politikerne å omgå mediene.
– Dette fører igjen til at mediene svekkes, forklarer Vaagan.
– De fleste mediehusene i Russland er statskontrollert. Det betyr at presidenten egentlig ikke trenger sin egen nettside for å nå ut til folket.
– I Georgia, derimot, hvor det er mange private aktører i mediene, mener jeg at presidentens nettside er viktig strategisk, sier han.
Topprioriteti NATO
Ifølge førsteamanuensisen er det ikke første gang nettet ble brukt strategisk i krigføring.
– Vi kjenner flere eksempler på dette, blant annet angrep fra russiske servere mot Estland i 2007. Cyberwarfare er blitt en topprioritet i NATO, sier Vaagan.
