Mye nødvendig informasjonen fra myndighetene kommer nå via apper og internett. En ny undersøkelse viser at det er flere som ikke føler seg en del av det nye informasjonssamfunnet. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mange sliter med å få med seg viktig informasjon på nett
Det gjelder spesielt eldre mennesker og de som står utenfor arbeidslivet, viser en ny undersøkelse. De føler seg ikke en del av informasjonssamfunnet.
Vi googler når vi lurer på noe, chatter med en saksbehandler i Nav, laster ned og fyller ut søknader digitalt, mottar skattemeldingen på Altinn, betaler regninger i nettbanken og kjøper bussbillett og sjekker timetabellene via app.
For mange er det en selvfølge å ta i bruk internett og annen informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å skaffe seg den informasjonen man trenger og utføre viktige oppgaver i hverdagen. Men ikke alle henger med.
Kompetanse Norge har nylig gjennomført en undersøkelse som kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter.
2000 personer har blitt telefonintervjuet og blant annet fått spørsmål i hvilken grad de opplever at de er en del av informasjonssamfunnet.
Kan påvirke demokratiet
Undersøkelsen viser at tre av ti personer i befolkningen mener de bare er delaktig i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt.
– I ytterste konsekvens handler det om demokratiske rettsprinsipper, sier samfunnsøkonom Kristine Bettum, seniorrådgiver i Kompetanse Norge og ansvarlig for undersøkelsen.
– Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne. Hvis dette i praksis medfører at offentlig informasjon eller tilgang på tjenester blir utilgjengelig for enkelte på grunn av svake digitale ferdigheter, så er det alvorlig, sier hun.
De uten jobb sliter mest
Og størst er problemet for dem som står utenfor arbeidslivet: 40 prosent av arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken sier at de bare tar del i informasjonssamfunnet i begrenset grad eller ikke i det hele tatt.
Til sammenligning sier cirka 20 prosent av sysselsatte og personer under utdanning det samme.
Hvorfor er det slik?
– Undersøkelsen viser at de som står utenfor arbeidslivet mister arbeidsplassen som læringsarena for å tilegne seg digitale ferdigheter, sier Bettum.
Digitale ferdigheter i stadig utvikling
Det å stå utenfor arbeidslivet, såkalt utenforskap, og svak kompetanse er gjensidig forsterkende, ifølge Bettum. Det blir en ond sirkel.
– Og den onde sirkelen er spesielt gjeldende for digitale ferdigheter, sier Bettum.
Ferdigheter svekkes uten vedlikehold. For digitale ferdigheter er det en ekstra dimensjon at teknologien og kravene til digital kompetanse fremdeles er i stadig endring.
Det betyr at det ikke er nok å bare vedlikeholde det du kan for å unngå en økende avstand til kompetansekravene i arbeidslivet.
Bestefar henger fremdeles etter
Undersøkelsen viser et tydelig skille mellom personer over og under 60 år. Personer som er 60 år eller eldre mener at de i større grad står utenfor informasjonssamfunnet enn andre.
16 prosent av de eldre opplever at de ikke deltar i informasjonssamfunnet i det hele tatt, mens bare fem prosent av de under 60 år deler den opplevelsen. For de som er 40 år eller eldre er det fortsatt desidert vanligst å bruke internett daglig, men andelen som bruker det sjeldnere eller ikke i det hele tatt, øker med alderen.
– De som er 60 år eller eldre ser ut til å være mindre komfortable med å prøve seg fram på egenhånd sammenlignet med de yngre aldersgruppene for å lære seg nye digitale verktøy og tjenester, sier Bettum.
Referanse:
Befolkningens erfaring med grunnleggende digitale oppgaver og tjenester. Kompetanse Norge. 2018.
Om undersøkelsen
- Undersøkelsen kartlegger befolkningens bruk av digitale verktøy og deres grunnleggende digitale ferdigheter, samt motivasjon, hindringer og framtidige behov for utvikling av digitale ferdigheter.
- Datainnsamlingen ble gjennomført av Opinion i 2018, og intervjuene ble gjort per telefon. Kompetanse Norge har utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og de oppdaterte læringsmålene for grunnleggende digitale ferdigheter.
- Utvalget består av 2 000 personer i alderen 16 år og oppover, og er representativt med hensyn til alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke for å gjenspeile befolkningen i Norge. Med et representativt utvalg blir resultatene tilnærmet like som om man hadde undersøkt hele den norske befolkningen.
