Det er doktorgradsstipendiat Steen Steensens prognose for utviklingen av nettjournalistikken de neste årene.

Steensen ved Høgskolen i Oslo (HiO) har skrevet en doktorgradsavhandling om hva som skjer med featurejournalistikken i nettavisene.

Frem til nå har den kvalitetstunge featurejournalistikken som portrettintervjuer og reportasjer, stort sett vært forbeholdt avisenes papirutgaver, og da spesielt helgebilagene.

Dette har vært stoff som avisene har tilbudt sine betalende papirlesere, men nå er mye av featurejournalistikken i ferd med å flyttes over på nett.

Dagbladet har hatt en nettversjon av Magasinet i flere år, og flere norske aviser planlegger nettutgaver av helgemagasinene.

Ubrukte muligheter

Det virker som lanseringen av nye nettplattformer som Ipad har endret redaksjonenes strategier. Håpet er at det kan utvikles nye forretningsmodeller som gjør nettjournalistikken mer lønnsom, samtidig er Ipad en teknologi som egner seg bedre for lesing på sofaen, fremhever Steensen. 

– Det er et enormt potensial for featurejournalistikk med høy kvalitet på nett. Det store spørsmålet er hvorfor vi har sett så lite til det?

– Helt siden nettavisene kom på 1990-tallet har det vært en voldsom hype om at internett ville forandre journalistikken. Vi ville få en ny form for journalistikk, en journalistikk som kunne utnytte nettes muligheter. Men det har i liten grad skjedd, sier han.

Mangler selvstendighet

Steensen trekker frem en rekke faktorer som er avgjørende for om redaksjonen lykkes med nye ideer og initiativ på nett. 

Frem til nå har de fleste nettredaksjoner manglet selvstendighet. Mye av premissene er lagt av moderhuset, som er preget av papiravisens tenking.

Journalistene er også skolert inn i en papiraviskultur. På den måten er det den tradisjonelle papiravisen som har lagt rammene for utviklingen av nettavisen. Det har vært en bremsekloss på utviklingen av nettjournalistikken, mener Steensen.

Redaksjonene har tvilholdt på den gamle journalistrollen hvor journalisten siler informasjon og er en ganske autoritær forvalter av informasjon. I motsetning til de nye mediene hvor deling av informasjon står sentralt.

Behersker ikke ny teknologi

– Redaksjonene har også i liten grad tatt i bruk ny og spennende teknologi, som for eksempel Flash, blant annet fordi det har kostet for mye, sier han. 

Teknologien har vært for komplisert, slik at det krever mye ressurser for å bruke den i journalistiske sammenheng. Det tok også lang tid før video ble tatt i bruk av norske redaksjoner.

Steensen påpeker at det er et lavt teknologinivå hos journalistene, og at det er spesielt lavt hos norske journalister.

Det skyldes at det har vært et skarpt skille mellom journalistene og grafikerne i Norge, et skille som går helt tilbake til den omstridte filmsatsparagrafen, som gir grafikerne enerett til å lage avissider.

– Det er helt annerledes i USA. Her er det et mye tettere samarbeid mellom grafikere og journalister, og en har sett mye større bruk av teknologisk verktøy som Flash i den journalistiske produksjonen.

Viktige enkeltpersoner 

Det er også viktig med kreative enkeltindivider i en redaksjon. Nye initiativer kommer ofte fra enkeltpersoner, og redaksjonen trenger en redaksjonskultur som stimulerer enkeltpersoner til å være nyskapende.

– Det er vanskelig å få til innovasjon hvis den er toppstyrt. Journalistene må ha et eierforhold til nye ideer. Det kan også virke som det er lettere for enkeltpersoner å trenge gjennom med nye ideer i nettredaksjoner som har svakere strukturer enn de gamle papirvisene.

Andre forventninger til nett

I avhandlingen viser Steensen at redaksjonen har nølt med å satse på featurejournalistikk på nett, fordi det er helt andre forventninger til nettjournalistikken enn til det klassiske helgebilaget. 

Der nettjournalistikken er rask, kort og opptatt av hendelsesnyheter er den klassiske featurejournalistikken tidløs, intim, lang, mer visuell og reportasjepreget.

Det som skjer er at featurejournalistikken endrer seg på nett.

Intime med leserne

– Nettversjonen til Dagbladet Magasinet har blitt en hybrid. En blanding av nettkonvensjoner og klassiske feature-grep, sier han.

Featurejournalistene i Magasinet på nett sitter mye inne på kontoret, de drar sjelden ut som tradisjonelle reportasjejournalister. Opplevelsesaspektet er borte.

De er heller ikke lenger intime med kildene, men med leserne. De oppfordrer til debatt, de vil ha kommentarer i kommentarfeltet, og det bærer også sakene preg av. De er mer spisset og egger mer til debatt.

Frykter mer elitejournalistikk

Steensen analyser viser også at det blir stadig mer mangfold i nettjournalistikken. En trend han tror bare vil forsterke seg.

Det blir ikke bare den enkle og korte formen for journalistikk i nettavisene. På sikt vil det trolig føre til at statusen til nettjournalistene økes, og økt status vil også gi høyere kvalitet, mener han.

– Det vil også bli mer samspill mellom nett og papir, noe vi ser tegn til allerede. Ved å bruke nye teknologi kan nettjournalistikken utdype og videreutvikle sakene som er i papiravisen. Det blir ikke bare ”klipp-og–lim”-journalistikk som dominerer mye av nettjournalistikken i dag.

– Nett og papir vil utfylle hverandre, i stedet for å konkurrere med hverandre, sier Steensen, men han understreker at denne utviklingen forutsetter at det etter hvert blir mulig å tjene penger på nettjournalistikken.

Faren er at det kan bli mer elitejournalistikk, som det er lite av i Norge i dag, påpeker Steensen. 

Spørsmålet blir om kvalitetsjournalistikken og den billige og dårlige journalistikken kan leve side om side. Eller om kvalitetsjournalistikken bare blir å finne i dyre publikasjoner på nett og papir.