I dag er det et privat selskap på vestkysten av USA som styrer internett. Nå går en rekke land til kamp for å ta over styringen. Det store spørsmålet er: Hvem skal eie nettet?
Universitetet iBergen
SindreHolmeJournalist, UiB
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag kontrollerer det amerikanske selskapet ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) domenestrukturen på internett. Neste år går kontrakten med ICANN ut, og kampen har allerede startet om hvordan internett skal organiseres i fremtiden.
Informasjonssamfunnets Rio-møte
Internett og informasjonssamfunnet settes på dagsorden under FN-toppmøtet World Summit of The Information Society i Tunis 13.-17. november. En av deltakerne på toppmøtet er leder for Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi (AKSIS) ved Universitetet i Bergen, Daniel Apollon. Han representerer 535 universiteter verden over gjennom organisasjonen AUF (Agence Universitaire de la Francophonie).
- Det forventes at Tunis-toppmøtet blir informasjonssamfunnets svar på klimapolitikkens Rio-møte, med betydelig tautrekking mellom stater, det sivile samfunnet og markedsaktører, sier Apollon.
Sist gang det ble holdt FN-konferanse om informasjonssamfunnet, var i 2003. Da fant toppmøtet sted i Genève. Forhandlingene der brøt sammen.
- Nå vet vi ikke hvor vi står. Det har vært mekling i etterkant, men det hersker stor usikkerhet om hvor langt partene står i forhold til hverandre nå, sier Apollon.
Uenighet om styringsmodell
USA ønsker å fortsette den styringsmodell vi har i dag, og har tatt standpunkt mot en ny organisering. Amerikanske myndigheter mener at en USA-styrt domenestruktur vil trygge ytringsfriheten på nettet. Internasjonalt har det kommet mange reaksjoner på dette standpunktet, og mange land mener at det amerikanske forslaget er uholdbart.
- I dag har den amerikanske administrasjonen adgang til å styre internett. Myndighetene påstår at de har praktisert en hands off-politikk på dette området, og amerikanerne mener at dette beviser at den nåværende modellen sikrer en demokratisk styring av nettet. De mener at det er en fare for at det utvikler seg et udemokratisk internett hvis andre stater får tilgang til nøkkelen.
EU har gått sterkt ut og kritisert dette standpunktet, og har lansert en fleraktør-modell hvor det sivile samfunnet, privataktører og regjeringer deler på styringen av nettet under oppsyn av FN.
Norge støtter EU
Norge støtter langt på vei EU i dette spørsmålet. En rekke land i Afrika, Latin-Amerika og Asia har også markert standpunkter mot den nåværende, amerikanske styringsmodellen. Det forventes derfor at USA forblir ganske isolert med sitt standpunkt.
Spørsmålet rundt styringsstrukturen har også skapt noen uvante konstellasjoner. Iran og Saudi-Arabia har uttrykt støtte til EU-forslaget, mens det fryktes at land som Kina, Brasil og India kan komme til å utvikle egne parallelle nett hvis de ikke får innflytelse over styringen av internett.
- USA vil neppe oppgi sin faktiske makt og inngrepsmulighet. Bush-administrasjonen har prioritert kampen for å opprettholde dagens eierstruktur. Hvis dette skjer, mot det internasjonale samfunnets vilje, er det stor fare for at stater med tvilsomt rulleblad når det gjelder menneskerettigheter vil ta skjeen i egen hånd, bryte opp internett og skape såkalte autonome nett, sier Apollon.
Projisering av makt
Internett har blitt en stadig viktigere arena for å utøve markedsmakt, men nettet utgjør også en stadig viktigere politisk arena.
- Dette er en ny politisk sfære. Det har blitt en ny slagmark for kryssende interesser. Bak amerikanernes taktiske ytringsfrihetsargument ligger det en strategi om å projisere makt utover eget territorium, sier Apollon.
Annonse
En slik maktprojisering kan foregå på mange forskjellige arenaer. Det kan være militært, og det kan øves gjennom økonomisk og markedskulturell innflytelse. USA har slik makt, men det er ikke bare stater som kan projisere makt. Selskaper som Cisco, Microsoft, Yahoo og Google er også til stede på denne slagmarken.
Nord-sør-aspektet
Spørsmålet rundt styringen av internett har også et nord-sør-aspekt.
- Internett har potensiale til å være en postkolonial modell for utveksling og ressursdeling. En åpen sfære for sirkulasjon, som ikke reduserer u-landene til mottakere eller kunder, sier Apollon.
Videre handler debatten rundt internett ikke bare om eierskap, men også om innhold. Debatter rundt multinasjonale selskapers oppkjøp av rettigheter til kulturelle verk har satt søkelyset på globale kulturpolitiske prinsippspørsmål.
- Fremtiden til internett handler også om borgernes eierskap og rettigheter til en egen kultur. Ved at vi får et digitalt format på mesteparten av kulturproduksjonen, vil det få store konsekvenser for kulturen og forvaltningen av denne i fremtiden, sier Apollon.
Ytringsfrihet på dagsorden
Møtet forventes å aktualisere andre spørsmål også, som har med meningsstyring og ytringsfrihet å gjøre. Vertslandet Tunis har ved en rekke anledninger blitt kritisert av det internasjonale samfunnet for å kneble ytringsfriheten.
- Dette er også et sterkt signal til tunisiske myndigheter i forhold til menneskerettighetene. Det har vært forhandlinger mellom FN og tunisiske myndigheter om å sikre immunitet for deltakerne på konferansen, og Tunis har faktisk åpnet opp for at opposisjonelle kan ytre seg på internett. Hvor lenge de vil åpne for dette, gjenstår å se.