Zapatistenes frihetskamp på Internett

Førsteamanensis Roy Krøvel har forsket på hvordan ny teknologi bidro til å gjøre zapatistenes frihetskamp i Chiapas i Mexico kjent for hele verden. Han avliver flere myter om hvordan de dannet globale nettverk ved å bruke ny teknologi.

Published

Det var i 1994 at EZNL, eller bedre kjent som zapatistene, angrep flere småbyer i delstaten Chiapas sør i Mexico. Dette gjorde de i protest mot frihandelsavtalen mellom Mexico, USA og Canada (NAFTA).

Etter 12 dager trakk geriljaen seg tilbake til jungelen og det kom i stand en våpenhvile. Frihetskampen fortsatte imidlertid, blant annet gjennom aktiv kommunikasjon på Internett.

Roy Krøvel har vært mye i Latin-Amerika, feltarbeid har han gjort både i Guatemala og Mexico - i mange og lange perioder. I 1994 befant han seg i Mexico, og etter ytterligere 10-15 besøk fram til i dag kjenner han konflikten i Chiapas godt.

Etter å ha jobbet med urfolkproblematikk og krig både som frilansjournalist og solidaritetsarbeider, underviser han nå ved Journalistutdanningen og ved bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo.

Globalt solidaritetsnettverk

Doktorgraden avla han formelt ved NTNU, og i avhandlingen har han sett på hvordan zapatistene endret seg fra å være en ren gerilja til å bli en del av et globalt solidaritetsnettverk.

Den bygger blant annet på egne intervjuer med gerilja- og urfolkorganisasjoner gjort gjennom 15 år.

"Zapatistene fikk ikke hjemmeside før i fjor, men likevel oppstod myten om at geriljaen satt inne i jungelen og kommuniserte med omverdenen via Internett."
"Zapatistene fikk ikke hjemmeside før i fjor, men likevel oppstod myten om at geriljaen satt inne i jungelen og kommuniserte med omverdenen via Internett."




- Jeg la merke til forbindelsen mellom geriljaen og andre aktivister og nettverk mens konflikten pågikk. Men så kom det bøker som beskrev denne forbindelseslinjen på en måte som ikke stemte med min egen oppfatning.

- Det oppsto en forestilling om at geriljaen omtrent satt inne i jungelen og formulerte ting som de umiddelbart spredte via Internett og satelittelefon til globale solidaritetsnettverk i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Denne myten kjente jeg meg ikke igjen i, men sier man en ting ofte nok blir det gjerne en sannhet, mener Krøvel.

Samlet tusenvis av aktivister i jungelen

Istedet viser han til at det var intellektuelle aktivister med nære kontakter blant zapatistene, altså et mellomledd, som stod for kommunikasjonen ut til resten av verden. Disse brukte blant annet internett for å spre informasjon.

Myten om at det var zapatistene som spredte budskapet ut til verden ble imidlertid nyttig for dem. Blant annet ble det organisert konferanser med 5 000-6 000 deltakere inne i jungelen, deltakere som senere reiste til sine hjemland og der kunne videreformidle zapatistenes sak.

Lokalt førte disse møtene til at landsbyene i Chiapas rekonstruerte sine normer og verdier i møtet med utenlandske aktivister og uavhengige organisasjoner. Globalt ga erfaringene fra delstaten, som har 4 millioner innbyggere og omlag 1 000 landsbyer, inspirasjon til oppbyggingen av en global bevegelse mot nyliberalisme.

"Zapatistene ble en del av et globalt nettverk, men Roy Krøvel bidrar med ny kunnskap om hvordan dette skjedde."
"Zapatistene ble en del av et globalt nettverk, men Roy Krøvel bidrar med ny kunnskap om hvordan dette skjedde."

Men mens mange teoretikere har bidratt til å forsterke myten og konstruere begrep som “informasjonsgerilja” om zapatistene, har Krøvel i sin avhandling heller lagt vekt på forhold som satte grenser for betydningen av det globale solidaritetsnettverket zapatistene ble en del av.

Andre urfolk har oppnådd mer

For det er ikke slik at den massive informasjonsstrømmen om zapatistenes sak har gjort at de har lykkes bedre med sin frihetskamp, enn andre urfolkgrupper i denne delen av verden. Tvert om.

De store demonstrasjonene og kampanjene førte riktignok til at ytringsfriheten fikk langt bedre kår i Mexico, men det å få uttrykke sin misnøye har ikke blitt ensbetydende med å få medhold i den mexicanske Kongressen.

Den avviste i 2001 EZLNs krav om kollektive rettigheter til jord og naturressurser.

- De fleste i vår generasjon kjenner til zapatistene, nesten i uforholdsmessig stor grad. Men i forhold til andre urfolksgrupper er de på etterskudd i sin kamp for autonomi, sier Krøvel.

- I Brasil, Colombia, Panama, Costa Rica og Guatemala har urfolk fått makt og handlingsrett i sine områder. Zapatistene har blitt kjendiser, men har ikke fått det de kjemper for. I frihandelsområdet NAFTA er handel blitt viktigere enn urfolks rett til selvstyre, legger Røy Krøvel til.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer