Nylig ble en oppdatert versjon fildelingsprogrammet BitTorrent lansert. For de fleste er dette ukjent territorium. For de som bekjemper digital piratkopiering er programmet en ny trussel.
Vi har alle sett den dyre reklamen som forteller oss at det å laste ned filmer er ulovlig. De raske korte klippene viser ei uskyldig jente på avveier. Klipp: hun sitter foran datamaskinen og laster ned en film. Kameraføring i rasende fart. Rask musikk og dataspilleffekter. Klipp: en mann stjeler en bil.
Budskap: nedlasting av film er en kriminell handling. Budskapet er foreløpig en modifisert sannhet i forhold til norsk lovverk. Samtidig er det en tydelig og kostbar reaksjon fra den mektige filmindustrien på de stadig mer effektive nedlastingsprotokollene, som for eksempel programmet BitTorrent.
Ikke noe nytt
For å prøve å forklare fenomenet BitTorrent og fildelingens betydning for samfunnet i dag, snakket vi med professor Dag Johansen og stipendiat Lars Brenna ved Institutt for informatikk.
"Professor Dag Johansen, Institutt for Informatikk."
- BitTorrent er ikke et nytt program. I forskermiljøene har denne typen protokoll vært kjent i over to år. Det forskes på lignende teknologi her på huset også, og ingenting er ment å brukes i kriminell sammenheng, forteller Dag Johansen
Dag Johansen tar pedagogisk nok tavla i bruk når han skal beskrive BitTorrent i enkle trekk. Når man laster ned store filer fra en vertsserver blir denne serveren overbelastet.
- Samtidig som du laster ned denne filen er det mange andre som gjør det. Såkalt torrent-teknologi gjør det mulig å laste ned mindre deler av denne filen fra forskjellige brukere.
Automatisk svermtjeneste
En såkalt oppslagtjeneste, som nærmest fungerer som Gule Sider, kobler deg til forskjellige servere fra forskjellige verdensdeler. Slik laster du ned noen megabyte fra Vadsø og noen fra Valencia. Torrent-protokollen setter de sammen til en helhetlig fil og ingen enkeltservere blir overbelastet.
Dette er peer-to-peer-teknologi, venn til venn kan man kanskje kalle det på norsk, og vennlig må du være med BitTorrent.
- Protokollen til BitTorrent gjør at du ikke kan komme utenom svermtjenesten. Dette betyr at du må dele dine filer med andre, mens du laster ned filer fra dem.
- Med de såkalte direct connect tjenestene, som Kazaa og Napster, laster du ned filene fra en server samtidig som du kan velge om du vil tillate opplasting fra din egen maskin.
- Ergo knytter man seg umiddelbart til sine “peers” eller venner uten å gå via en nettside med potensielt ulovlige linker, understreker stipendiat Lars Brenna.
Pingviner, pornoindustri og pirater
- Det er Bram Cohen som har skapt BitTorrent slik den er i dag er, forteller Brenna.
Bram Cohen er ikke tilknyttet noe stort selskap og fremstilte den såkalte BitTorrent-protokollen uavhengig av Silicon Valley-gigantene. BitTorrent er gratis å laste ned, men siden dette er hans eneste levebrød er han veldig takknemlig om du kommer med et lite bidrag.
Med millioner brukere blir det likevel en god slump med små bidrag på kontoen til Bram Cohen.
"Linuxpingvinen: Svermetjenesten ble særlig godt mottatt av Linux-brukere. (Illustrasjon)"
Svermetjenesten ble særlig godt mottatt av Linux-brukere. Linux er gratis programvare som hver enkelt bruker kan bygge på ved gjensidig, lovlig nedlasting. BitTorrent gjør slike nedlastinger raskere, mer solidariske, og i tråd med Linux ånden.
Annonse
Også pornoindustrien kastet seg tidlig på bølgen. Som det er med mye annet på nettet, blir også BitTorrent brukt av piratkopister som har fått en mer effektiv protokoll for deling av eksempelvis film- og musikkfiler.
Den fjerde søylen
- Peer-to-peer teknologien er på vei til å revolusjonere distribusjonen av film og musikk. Fildeling er enormt utbredt, og står for ca 30 prosent av all internettrafikk i dag.
- Årsaken til dette er neppe at folk ønsker å stjele andres åndsverk. Tiden fra du har hørt en sang på radio til du har den på din mp3-spiller kan i dag ta kun få minutter eller sekunder, men via lovlige kanaler kan dette faktisk ta dager om du er nødt til å bestille en CD på postordre, påpeker Brenna.
Wired Magazine, en av de ledende populærmagasin innen IT, viser til nettets tre søyler: veven, e-posten og instant messaging som eksempelvis MSN. Peer-to-peer teknologien er raskt på vei til å bli den fjerde søylen. Mens den teknologiske utviklingen er på konstant fremmarsj møter samfunn og lovverk nye utfordringer.
Teknologinøytrale prinsipper
"Nye utfordringer for samfunn og lovverk. (Illustrasjon)"
I det siste har det kommet mange signaler fra Regjeringen og Høyesterett som peker mot hvordan denne teknologien skal håndteres i lovens øyne. Forslaget til den nye åndsverkloven er blant annet motivert av behovet for å henge med i den teknologiske utviklingen.
Problemet er at målgruppen som benytter seg av peer-to-peer teknologien i dag, hovedsakelig består av ungdom og unge voksne som ikke nødvendigvis er klar over hva opphavsrett egentlig er.
Amanuensis ved Juridisk fakultet ved UiTø, Stian Ørbeck Sørheim forklarer.
- Det er én ting å laste ned noe til eget bruk, men noe helt annet å invitere dine nærmeste 100 000 venner å se på.
- I Norge er det ikke lov å kopiere noen andres åndsverk i den hensikt å formidle det videre. Opphavsrettens prinsipper er teknologinøytrale og gjelder alle typer åndsverk, forteller Sørheim.
Det vil si at det kopiering - og dermed nedlasting til eget bruk - er lovlig. Problemene oppstår når man ikke laster ned informasjonen ad lovlige kanaler eller bruker programmene (for eksempel BitTorrent) som automatisk medfører videredistribusjon av nedlastet informasjon. Dyplenking, som enkelte oppslagstjenester tilbyr, er heller ikke lovlig i Norge.
Annonse
Behov for “counter-teknologi”
"Det er økende behov for nettsteder hvor lovlig nedlasting blir mulig. (Illustrasjon)"
- I en ny høyesterettsdom ble det gjort klart at nettsteder som peker mot lenker på nettet hvor man blant annet kan finne mp3-filer til nedlasting ikke er lovlige utfra tolkning av loven om opphavsrett.
- Dermed er det ikke alltid slik at den som laster ned filmen begår et brudd, men den som formidler den gjør det.
Problemet på nettet er at det ikke alltid er like lett å finne ut om noe er lovlig eller ulovlig tilgjengeliggjort. Sørheim er heller ikke sikker på at kriminaliseringen av enkeltpersoner er veien å gå for å ende fildelingseventyret.
- Lovgivningen gjør sitt, det er på tide at teknologien også gjør det.
- Det er et økende behov for såkalt “counter-teknologi”. Jeg mener ikke kopisperrer som er enkle å bryte, men lovlige nettsteder hvor man kan laste ned musikk eller filmer for en rimelig penge. Jeg tror de fleste er villige å betale for det de laster ned, sier Stian Ørbeck Sørheim.
