- Enkelte av de som var med i startfasen da Internett utviklet seg i Norge, er snart i pensjonistenes rekker, og det er derfor viktig å få skrevet denne delen av historien, slik at vi kan få med oss de muntlige beretningene.

Det sier administrerende direktør ved Uninett, Petter Kongshaug. Uninett er det norske landsomfattende datanettet for forskning og utdanning. Kongshaug tok selv initiativet til det arbeidet som i dag pågår ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tanken var at «Internetts historie i Norge» skulle foreligge ferdigskrevet og lagt ut på nett ved Uninetts tiårsjubileum i 2003. Nå ser det ut til at arbeidet vil bli fullført ett år senere.

Nasjonal versjon

Det mangler ikke på historiske framstillinger av Internetts historie fra før, men de har alle et internasjonalt perspektiv. En nasjonal versjon, derimot, mangler vi, og den burde være interessant av flere grunner. Ikke minst fordi Norge faktisk var det første landet i Europa som gikk inn i det samarbeidet som la grunnen for det vi i dag kaller Internett. Og Uninett var først på banen med Internett i Norge, gjennom sin tjenestelevering fra 1988.

Året etter kom gjennombruddet med landsomfattende Internett her til lands. Først i 1993 kom de kommersielle aktørene i sving, representert ved Oslonett (som senere ble Schibstednett), SOL (Scandinavia Online), Powertech m.fl.. Da hadde departementet gitt signaler om at Uninett burde trekke seg ut, og dette gikk glatt og greit ved hjelp av en kraftig opp-prising av tjenestene. Alle Uninetts kunder skiftet da leverandør.

- Den store nettstormen meldte seg i 1995. Da eksploderte bruken av Internett, og senere har trafikken økt med over 100 prosent hvert år. Intet tyder på at veksten vil avta, forteller Uninett-direktøren.

Åpent prosjekt

- Akkurat nå befinner vi oss i en fase med innsamling av data. Etter et seminar til sommeren håper vi å ha kapittelskissene klare, opplyser prosjektleder, førsteamanuensis Øyvind Thomassen og forsker Unn Daling ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Sluttproduktet vil også bli tilgjengelig på nettet, og dermed vil for eksempel alle skolene kunne ta i bruk denne ressursen på en enkel måte. Og dessuten: Når Internetts historie i Norge skrives, skjer det i beste nett-tradisjon. Alle som mener de har noe å bidra med, er invitert til å delta i arbeidet underveis! Vi står med andre ord overfor et åpent historieprosjekt som er ganske enestående. Det fortelles at reaksjonen har meldt seg umiddelbart. Prosjektet møtes med stor entusiasme.

- Samtidig tyder mye på at den trettiårige historien trolig vil ende opp i mange spørsmålstegn. For Internetts utvikling i Norge er preget av både tilfeldigheter og mangel på offentlige føringer, mener Petter Kongshaug:

Handlingslammet

- De færreste politikere har noe bevisst forhold til det som foregår på dette feltet, og offentligheten har vist begrenset evne til å treffe mer omfattende initiativ av langsiktig karakter. Dersom alle skal ha samme adgang til nettjenestene, må nettene og kapasiteten utbygges. I dag har staten overlatt det hele til markedet, og dét går bokstavelig talt tregt. Norge vil ikke bli en konkurransedyktig nasjon uten at myndighetene tar et fastere grep om utviklingen. Staten burde engasjere seg for at samtlige av landets kommuner skal engasjere seg, på samme måte som de i dag har et reguleringsansvar for vei, vann og kloakk, sier Kongshaug, og fortsetter:

- I åra som kommer, vil næringslivet være avhengig av gode internettløsninger. Men de fleste kommuner har i dag liten kompetanse og lite ressurser. Nå sitter de kommersielle teleoperatørene med bukta og begge endene, og tjener penger innenfor sine snevre mål. Dette er opplagt ikke formålstjenlig for et land som har ambisjoner om å bli en produsent av tjenester til informasjonssamfunnet!

Identifiserbarhet, takk!

Mens diskusjonen om disse sentrale emnene er fraværende, tjener teleoperatørene penger på selve infrastrukturen - og ikke på tjenestene. Datanett basert på fiberoptikk, lar vente på seg.

Den terskelen som ifølge Kongshaug må overvinnes, er oppgaven med å identifisere brukere, utvikle autorisasjonsløsninger og finne gode løsninger for avregning av de kostnadene som brukerne skal belastes med. Nettopp disse spørsmålene er det Uninett i dag arbeider med.

Direktøren ser for seg at dagens utallige kort til ulike bruk skal bli erstattet av ett eneste smart-kort som løser behovet for identifikasjon, autorisasjon og avregning i all internettbruk.

For en student ville en slik løsning innebære en mulighet til å forholde seg til studielånsøknader, studier ved ulike institutter i Norge og internasjonalt, ivareta behovet for livslang læring, håndtere bankforbindelser og mye, mye mer.

Anonymitetens svøpe

- Men identifisering og autorisasjon står sentralt i mange andre sammenhenger. I dag er det altfor lett å opptre anonymt på Internett. Den som vil, kan lyve og lure andre brukere opp i stry, både informasjonsmessig og økonomisk, påpeker Kongshaug.

- Anonymiteten og mangelen på identifiseringsteknologi fører også til at useriøse aktører plager andre med reklame, såkalt spam. Og mange irriteres over at mailboksen fylles opp med skrot. Folk pådyttes meninger og holdninger gjennom den kontaktflaten som nettet gir. Sikkerhetsproblemene har mange varianter, og store systemer blir regelmessig utsatt for angrep fra hackere. De bryter seg inn og planter programvare som forstyrrer virksomhet og stjeler informasjon. Fra tid til annen utsettes organisasjoner for trafikkstorm som lammer virksomheten. Og alle kjenner vi virusproblematikken. Mer og mer utspekulerte virus er i omløp, og siden stadig flere er tilknyttet nettet, blir stadig flere rammet.

Utfordring for kreative

På den andre siden: Alle de enorme mulighetene. Nye løsninger, nye anvendelser som ikke bare er knyttet til vanetenkning innen hastighetsøkning, hyppighet og utbredelse. De store integrerte løsningene, f.eks. innen helseavsnittet, muligheten for utvikling av kontakt, utdanning, felles bruk av teknologiske ressurser og dyre instrumenter. Verktøyet står til disposisjon, men det gjelder å finne de nye, gode anvendelsene ved kreativ tenkning.

- Historien om Internett-utviklingen i Norge kan være et bidrag til å se vår nettvirkelighet i perspektiv, og få oss til å stille de rette spørsmålene, mener Uninett-lederen.