Førsteamanuensis Donn Morrison ønsker å finne en automatisert metode for å se om innlegg på mikroblogger som Twitter og Sina Weibo blir slettet av utenforstående, og i hvor stor grad de blir det. Sina Weibo er det kinesiske svaret på Twitter.

Hver enkelt bruker kan lett se om ett av deres innlegg blir sensurert. Men hvordan finner du ut om dette bare gjelder deg, eller om det faktisk skjer systematisk? Det vil Morrison, som jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), undersøke.

Systematisk sletting

Det er mulig å sjekke om bestemte ord i innleggene fører til at de blir slettet, men Morrison har en annen fremgangsmåte.

– Kommunikasjon over sosiale nettverk online har en bestemt struktur. De fleste av dem består av klynger av samfunn som igjen har karakteristiske forbindelser, ifølge Morrison.

Dersom noen griper inn utenfra og sletter en del av innleggene, vil denne strukturen bli endret på grunn av de manglende linkene. Da er det, i hvert fall til en viss grad, mulig å analysere seg frem til om noen utenfra har blandet seg inn og slettet innlegg.

Høy grad av sensur i Kina

Morrison undersøkte et nettverk med 1000 brukere. En av antakelsene er at selv i et såpass lite nettverk vil strukturen være noenlunde den samme som i større nettverk med atskillig flere brukere.

Foreløpige forsøk viser at Morrison med opptil 85 prosent sikkerhet kunne lese av om et system var sensurert. Dette gjaldt når 10 prosent av postene ble slettet.

Noe av forskningen ble utført mens Morrison var post doc ved Digital Enterprise Research Institute i Galway i Irland, og resultatene er blant annet publisert i New Scientist.

Undersøkelser fra kinesisk kontrollert territorium i 2012 viser at 16 prosent av innleggene på Sina Weibo blir sensurert vekk. I noen provinser er det langt flere, som i Tibet, der 53 prosent av innleggene ble kuttet.

Dette fant forskere ut ved å analysere 67 millioner innlegg på Sina Weibo og Twitter. Politisk sensitive ord førte til en høy grad av sensur.

Fremgangsmåten var helt annerledes enn Morrisons, som tar for seg endringer i nettverkets struktur. Kanskje kan metodene utfylle hverandre.

Utfordringer

Morrisons tall kommer fra et simulert nettverk, og kan ikke uten videre brukes i den virkelige verden.
 
I forsøket er det blant annet tatt for gitt at han har hatt tilgang til alle data, og ikke bare et utvalg. En utfordring er også å finne det rette utvalget av data. Det er ikke sikkert du får presise svar om du bare har tilgang til deler av kommunikasjonen over det sosiale nettverket.

Selv om Morrison venter at det blir vanskeligere å finne ut om og i hvilken grad et sosialt nettverk online blir sensurert når han begynner å sjekke data fra virkelighetens verden, håper han at han skal få tilgang på ekte data, slik at han kan se hvordan metoden virker i praksis.

Referanser: 

Morris, Donn, Toward automatic censorship detection in microblogs, Department of Computer and Information Science, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway

Tweet patrol knows when censors delete online posts, New Scientist