I Norge har nasjonale organisasjoner som for eksempel Skeiv Ungdom økt. Samtidig blir det færre religiøse organisasjoner, ifølge forfattere bak ny bok. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
I Norge har nasjonale organisasjoner som for eksempel Skeiv Ungdom økt. Samtidig blir det færre religiøse organisasjoner, ifølge forfattere bak ny bok. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Norsk frivillighet har endret seg

Flere ønsker å realisere sine personlige mål, heller enn å la sin frivillige innsats styres av målene og interessene til en bestemt organisasjon, ifølge forfatterne bak ny bok.

Publisert

Frivillig arbeid har en sterk tradisjon i Norge, med høy deltakelse og bred rekruttering.

I en ny bok undersøkes og forklares hovedtrender i norsk frivillighets utvikling de siste tiårene. ISF-forsker Bernard Enjolras og professor Kristin Strømsnes fra Universitetet i Bergen er redaktører for boka.

– Norge er spesielt, siden det er gjort spørreundersøkelser om frivillighet over en lengre tidsperiode. Dette gjør det mulig å studere endringer over tid, sier Enjolras.

Boka tar for seg flere ulike perspektiver på norsk frivillighet: de frivilliges engasjement, forholdet mellom frivillige organisasjoner og staten, samt endringer i den frivillige sektoren i en periode preget av store endringer i rammevilkårene. Forfatterne har funnet flere sentrale utviklingstrekk som blant annet henger sammen med hvordan ny teknologi og nye generasjoner med frivillige gjør at frivilligheten endrer karakter. Enjolras peker særlig på seks utviklingstrekk:

1. Færre langvarige medlemskap

Tradisjonelt har frivillig innsats i stor grad vært knyttet til langvarig medlemskap i bestemte organisasjoner.

Over tid har mengden kortsiktig frivillig arbeid økt, for eksempel i forbindelse med festivaler og sportsarrangementer.

Dette henger blant annet sammen med at selvrealisering er blitt en viktigere motivasjon for de frivillige, mener forfatterne. Flere ønsker å realisere sine personlige mål, heller enn å la sin frivillige innsats styres av målene og interessene til en bestemt organisasjon.

2. Organisasjonene må tilpasse seg selektive medlemmer

Denne økende selektiviteten blant de frivillige får betydning for hvordan de frivillige organisasjonene arbeider, forteller Enjolras.

Medlemskapet i en organisasjon har for mange vært en sentral del av det å være frivillig, og de har også engasjert seg i driften av selve organisasjonen.

Med mer løst tilknyttede frivillige blir det også mindre deltakelse i meningsdannelse og beslutningsprosesser i organisasjonene. Når de frivillige mister interessen eller er misfornøyde med organisasjonen, forlater de den, i stedet for å uttrykke sin misnøye.

3. Organisasjonene er svekket i områder der folkebevegelsene tradisjonelt var sterke

De frivillige organisasjonene har tradisjonelt stått sterkt i områder hvor det har vært stor oppslutning rundt folkebevegelser knyttet til spørsmål som avholdssaken, nynorsk språk og kristendom.

Dette fellesskapet har blitt svekket på grunn av endringer i næringsstrukturer og maktforhold, samt kulturelle endringer som sekularisering.

Disse forandringene har gått ut over rekrutteringen til organisasjoner med bred sosial deltakelse og mål om samfunnsendring, forteller Enjolras.

4. Antallet nasjonale organisasjoner øker

De siste tiårene har antall nasjonale organisasjoner som for eksempel Skeiv Ungdom økt. Mange av dem er orientert mot samfunnsspørsmål og har som mål å delta i og påvirke politikkprosesser i bestemte saker.

Enjolras sier at et av utviklingstrekkene som gjør dette mulig, er digitaliseringen, som gjør at en organisasjon kan spille en meningsfylt rolle omkring i landet, uten å måtte opprette og drive så mange kostbare og arbeidskrevende lokalavdelinger.

Nye kommunikasjonskanaler som Facebook gir nye muligheter til å knytte medlemmer sammen og legge til rette for samarbeid og dialog internt i organisasjonen, uavhengig av geografi.

5. Færre religiøse organisasjoner

Sekularisering er en viktig del av denne forandringen, mener forfatterne.

I undersøkelser sier færre at de tror på Gud, og oppmøtet i kirkene er synkende. Innvandring og nyreligiøsitet er ikke tilstrekkelig til å kompensere for denne nedgangen. Samlet sett, har disse forandringene svekket organisasjoner med bred sosial deltakelse, sterk medlemskapsintroduksjon og ideologisk grunnlag rettet mot samfunnsendring.

Innvandrere deltar i hovedsak mindre i frivillighet enn etniske nordmenn. Samtidig foregår deltakelsen deres ofte i frakoblede lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider med temaer knyttet til religion, kultur og internasjonale aktiviteter.

Dette bidrar til dannelsen av nye religiøse organisasjoner, men kompenserer ikke for nedgangen i tradisjonelle religiøse organisasjoner.  

6. Forholdet mellom stat og sivilsamfunn er i endring

Forfatterne i boka påpeker at store endringer har funnet sted i forholdet mellom staten, de frivillige organisasjonene og kommersielle aktører, særlig på helse- og sosialfeltet.

Den mest iøynefallende utviklingen er økt bruk av kommersielle tilbydere og fritt brukervalg i helse- og velferdstjenester, blant annet innen barnehager, helse, psykiatri og rusbehandling.

Dette kan gi et bredere utvalg av tilbydere, men på noen felter kan en slik anbudslogikk gi lite rom for de frivillige organisasjonenes særpregede tilbud.

Resultatet kan bli at man svekker de frivillige velferdsleverandørene, til tross for alle politiske løfter om å prioritere og hjelpe dem.

Referanse:

Enjolras, B. og Strømsnes, K. (red.): Scandinavian Civil Society and Social Transformations. The Case of Norway. Nonprofit and Civil Society Studies. (2018).