I Norge forteller mange at de kan få hjelp av venner eller familie hvis de trenger det. Og vi blir stadig mer hjelpsomme mot hverandre.

Folk hjelper gjerne andre

Over 90 prosent av alle som bor i Norge sier de har noen de kan spørre om hjelp. Det gjelder enten de må få båret noe tungt opp en trapp, må låne litt penger i en vanskelig situasjon eller er havnet i en konflikt. 

23.11 2017 05:00

Skal folk vedlikeholde boligen sin, er det også nesten 90 prosent som svarer at de har noen å spørre om hjelp.

Over 85 prosent svarer at de kan få råd og hjelp av andre om de blir syke.

Like mange kan få hjelp til å løse et dataproblem på PC-en.

Alle disse hyggelige tallene framgår av Levekårsundersøkelsen for 2017. Der har SSB kartlagt nordmenns sosiale nettverk.

Blir stadig mer hjelpsomme

De samme spørsmålene er blitt stilt av SSB i flere år,  både i 2011, 2014 og nå altså i 2017.

På alle områder viser det seg at vi opplever folk rundt oss som stadig mer hjelpsomme.

For eksempel er det åtte prosentpoeng flere som tror noen vil hjelpe dem å frakte en stor gjenstand i dag, sammenlignet med i 2011. Det er en økning på syv prosentpoeng i andelen som tror en venn vil hjelpe dem om de får problemer med bilen.

Ikke bare velferdsstaten

Signe Bock Segaard er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. Hun synes det er interessant at så mange nordmenn bekrefter at de har venner og familie å orientere seg mot om de behøver hjelp til noe.


Signe Bock Segaard er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)

– I Norge snakker vi en god del om hvor høye forventninger mange har til at de skal kunne få hjelp fra velferdsstaten.

– Da er det verd å merke seg at så mange også kan få hjelp fra venner og familie.

I en tid der vi er opptatt av eldrebølgen og hvordan vi best kan møte en framtid hvor flere vil behøve hjelp fra det offentlige, mener Segaard dette peker i retning av at Norge har et stort potensiale for frivillig hjelp fra både nærstående og frivillige organisasjoner.

Frivillige organisasjoner vil nemlig gjerne få være et supplement til det offentlige. Ett av flere eksempler er Røde Kors sin besøkstjeneste.

I Levekårsundersøkelsen 2017 forteller også nesten 40 prosent av de spurte at de har utført gratisarbeid for en organisasjon i løpet av de siste 12 månedene.

– Når nordmenn oppgir å ha så gode sosiale nettverk rundt seg som Levekårsundersøkelsen 2017 viser, kan det sikkert også sees i sammenheng med at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder å ha tillit til andre mennesker, påpeker Segaard.

Problemer med byråkrati og biler

Litt færre nordmenn – 82 prosent – sier at de har noen å spørre om hjelp til å finne fram i offentlig byråkrati.

Minst tro på at de kan få hjelp av andre – «bare» 72 prosent – har nordmenn om de eier en bil og får problemer med den. Men det er altså likevel en klar økning i andelen som tror de får hjelp med bilen i år, sammenlignet med de 65 prosent som svarte det samme i 2011.

At ikke like mange kan få hjelp på disse områdene, forteller oss kanskje vel så mye om offentlig byråkrati og om muligheten til å fikse på moderne biler, som det forteller om folks hjelpsomhet.

Litt færre eldre tror på hjelp

Blant eldre er andelen som svarer at de har noen de kan spørre om hjelp og råd, ikke like høy som blant yngre aldersgrupper. Likevel svarer jevnt over 80 prosent av befolkningen over 66 år at de har noen de kan få hjelp av.

Eldre er spesielt tvilende til at noen kan hjelpe dem med datamaskinen.

Eldre har også noe mindre tro enn andre på at de kan få hjelp med bilen eller om de behøver råd om helse eller sykdom.


Blant de yngste som er med i undersøkelsen – personer i alderen 16 til 24 år – svarer over 90 prosent at de har noen å spørre om hjelp. Det gjelder alle områder i undersøkelsen. Altså alt fra dataproblemer til konflikter og pengeproblemer. (Antonio Guillem / Shutterstock / NTB scanpix)

Kvinner og byråkrati

Er du kvinne eller har høy utdannelse, har du spesielt mange rundt deg å spørre om hjelp eller råd.

Er du mann eller har lav utdannelse, er det litt mindre sannsynlig at du får hjelp.

SSB finner at forskjellen mellom kvinner og menn er størst når det kommer til offentlig byråkrati. Nesten ni av ti kvinner har noen de kan spørre om hjelp til å finne fram i offentlig byråkrati, mens det tilsvarende er under åtte av ti menn.

På andre områder, som hjelp til å frakte en stor gjenstand eller hjelp til vedlikehold av boligen, har menn like stor tro som kvinner på at de får hjelp.

Levekårsundersøkelsen 2017 viser også at høyt utdannede har litt sterkere sosiale nettverk rundt seg enn personer med lavere utdanning. Spesielt om en person blir syk, er det flere med høy utdannelse som har noen å spørre om råd eller hjelp.

Bare på ett område er det de med lav utdannelse som har flest å spørre om hjelp. Det er om de får problemer med bilen.

Kilde:

SSB: «Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk. Levekårsundersøkelsen», 13. november 2017. Nettartikkel.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.