De fleste av oss forbinder ordet veps med plagsomme og stikkende insekt som ofte opptrer i sverm. Men noen veps er helt ufarlige og kanskje litt mer anonyme, og det er derfor ikke sikkert du har lagt særlig merke til dem.

Bladveps (familien Tenthredinidae) er ofte brune, svarte og lager ingen hørbar lyd. De kan være så små at de fleste ikke skjønner at det er en veps, men tror det er en flue de vifter vekk.

Lever på vier

Bladvepsen hører inn under insektsgruppen planteveps, og har fått navnet sitt fordi den lever på planter. Det finnes om lag 250 kjente typer i Norge, men det reelle antall typer bladveps er trolig høyere – kanskje opp mot 600.

– Denne vepsen er tallrik i nord, og du finner dem overalt – fra fjæra og til langt opp på fjellet. Den er tilpasset et hardt klima.

– Grunnen til at bladveps er så artsrike, er trolig først og fremst fordi det finnes store områder med egnede næringsplanter, spesielt vier (Salix), samt at den har få fiender, forteller stipendiat ved Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU), Trond Elling Barstad.

Sag i stedet for brodd

Som andre veps har bladvepsen fire vinger, men det betyr paradoksalt nok ikke at den flyr særlig bra. Den har en klumsete og vimsete flukt, og er dessuten av den bedagelige sorten. Den flyr ikke før sent på formiddagen og den tar tidlig kveld. Dersom sola steker for mye, så flyr den heller ikke.

Bladvepsens mer kjente frende, stikkevepsen, stikker som vi vet. Den lever også i større, organiserte samfunn – kalt svermer.

Bladvepsen har derimot ikke noe avansert forsvarssystem, og den er solitær. Dette gjør bladvepsen til et litt mer primitivt insekt, og det plasserer den lenger ned på evolusjonsstigen enn stikkevepsen.

Sånn sett er veps faktisk også underlegen fluer. Fluene har riktignok bare to vinger, men de har derimot to balanseorgan. Disse er omdannede bakvinger og kalles svingkøller. Balanseorganene gjør fluene til bedre flygere enn vepsen.

I stedet for brodd, så har bladvepsen et eggleggingsorgan. I utseende kan det minne om en håndsag. Den fungerer slik at eggene lettere kan føres inn i plantematerialet. Sagen har gitt denne arten navnet ”sawfly” på engelsk.

Bladvepsens bakkropp er for øvrig sammenvokst med forkroppen, til forskjell fra stikkevepsen som har en bakkropp som sitter på et smalt ledd, eller en liten ”stilk”.

Blant vårens første

Bladveps har en relativt enkel livssyklus og er et av de første insektene som dukker opp om våren.

– Den har utviklet former for overlevelsesteknikker, som for eksempel galler. Det er ertelignende utvekster på blad og vier, og inni disse finner man bladvepsens larver, sier Barstad.

– Gallene lages ved at hunnen skiller ut et sekret ved eggleggingen i det hun snitter i bladverket med sagen sin. Sekretet ser ut til å motvirke plantens forsvarsmekanismer, og dermed begynner plantevevet å vokse unormalt.

Blir til blekk

En av bladvepsens slektninger, gallevepsen, lager også galler på planter.

Galler fra eikeblad laget av eikegallevepsen, ble før i tiden brukt til å lage blekk til å skrive med.

Eikegalleblekk ble oppfunnet på 1100-tallet og brukt helt opp til 1800-tallet. Det ble populært fordi det var svært enkelt å lage, og fordi blekket etset inn i papiret. Leonardo da Vinci. Rembrant og Van Gogh, samt komponister som Johann Sebastian Bach, er kun noen av kunstnerne som var tilhengere av eikegalle-blekk.

Dør uten luftfuktighet

Når larvene er kommet ut på sommeren, lever de på vertsplantene. På sensommeren/ tidlig høst er de klare til å overvintre i et egnet sted i det øverste jordlaget. Når snøen er i ferd med å forsvinne er de klare til å komme ut – som voksne individer.

– Da parer de seg og legger egg før de dør på sensommeren, forteller Barstad.

Finner du forresten døde veps i vinduskarmen din, så har de mest sannsynlig dødd av mangel på luftfuktighet og ikke mangel på mat. Dersom det blir for lite fuktighet, så tørker de rett og slett inn.

– Insektssamlinger kan holde seg svært lenge dersom man tørker individene. Det finnes samlinger tilbake til 1700-tallet som holder seg ennå, avslutter Trond Elling Barstad.

Les mer:

Trond Elling Barstad: Ikke alle veps stikker, i Ottar, nr. 1, 2010.