Litt over 400 nordmenn blir alvorlig syke av borreliose hvert år, men ytterligere 7000 smittes med flåttbakterien borrelia burgdorferi ifølge en studie fra 2017. Folk må beskytte seg bedre, mener flåttforsker. (Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix)
Langt flere smittes med flåttsykdommen borreliose enn offentlige tall skulle tilsi
Kun alvorlige tilfeller av borreliose telles i Norge. De som smittes og blir friske har vi ingen oversikt over.
- Det er viktig at folk vet at de kan ferdes trygt i naturen, og at flåttbitt kan unngås, understreker flåttforsker Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder.
Men det er altså slik at langt flere smittes med borreliose i Norge enn det offentlige tall skulle tilsi.
Forrige uke rapporterte den britiske avisa The Guardian at antall tilfeller av borreliose i Storbritannia kan være tre ganger så høyt som tidligere antatt. Heller enn mellom 2000-3000 tilfeller per år, hevder forskere bak en ny studie at det reelle tallet er rundt 8000. Også dette tallet er for lavt, ifølge forskere intervjuet i avisa.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 421 personer ble diagnostisert med en alvorlig form for borreliose i 2018. Legger vi til antall smittede som har fått hudsykdommen erythema migrans som kommer av borreliosesmitte, er vi imidlertid oppe i over 7000 tilfeller i Norge hvert år, ifølge en studie fra 2017, publisert i tidsskriftet Ticks and Tick-borne Diseases.
- Om man ser på de tallene som oppgis fra Folkehelseinstituttet, er det helt klart et underestimat når det gjelder antall tilfeller av infeksjon med borrelia i Norge, sier Kjelland.
Erythema migrans er et utslett som ofte oppstår rundt et flåttbitt. Det kan også ramme tungen og regnes som et første stadie av sykdommen borreliose.
Teller bare det alvorlige
- Tallene fra Folkehelseinstituttet er ikke feil, men kriteriene for å melde inn sykdommen til meldingssystem for smittsomme sykdommer er ikke laget for å fange opp alle tilfeller av smitte, forklarer Kjelland.
Hun har forsket på flått i over ti år, og var prosjektleder for den norske delen av det skandinaviske flått-forskningssamarbeidet ScandTick Innovation, som nylig ble avsluttet.
- Slik meldekriteriene er i dag kan det gi et uriktig bilde av risikoen for smitte. Men tallene sier ganske mye om risikoen for å utvikle systemisk eller langvarig sykdom etter smitte.
Vivian Kjelland. (Foto: Kjell Inge Søreide)
Personlig skulle Kjelland gjerne sett at tall for erythema migrans ble inkludert i statistikken. Det kunne bidratt til å si noe om flåttens utbredelse, mener hun, men er samtidig bekymret for at det kan gjøre folk unødvendig redde.
- Skulle erythema migrans inkluderes i tallene måtte det i så fall fremgå tydelig at bare en liten andel av de totale smittetilfellene er alvorlige, sier Kjelland.
- Erythema migrans er et klart tegn på borrelia-infeksjon som sikrer tidlig behandling. Tidlig diagnose og behandling gjør at de aller fleste blir helt friske.
For uspesifikt å inkludere all smitte
Det norske meldesystemet for borreliose ble evaluert i 2016. Konklusjonen var at det kan bli bedre. Det å begrense seg til alvorlige tilfeller kan gi et sikrere tall, skriver forskerne, men å inkludere for eksempel tilfeller av erythema migrans kan gi et sannere bilde av den totale sykdomsbyrden.
Foruten å beskrive forekomst i Norge er hensikten med overvåkingen å «gi et grunnlag for smittevernrådgivning og forebyggende tiltak», skriver Folkehelseinstituttet på nettsidene sine.
På bakgrunn av evalueringen fra 2016 skulle meldesystemet gjennomgås. Dette er blitt fulgt opp med ulike tiltak i etterkant, forteller Karin Nygård. Hun er fungerende avdelingsdirektør ved Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet.
Den seneste endringen ble gjort i juni 2018. Da bestemte EU-kommisjonen at nevroborreliose skulle inkluderes i listen over smittsomme sykdommer som overvåkes på europeisk nivå.
Annonse
Nevroborreliose betyr at bakterien påvirker nerverbaner som går fra hjernen og mange kjenner det ved at de får smerter mellom skulderbladene.
- Under utarbeidelsen av kriteriene for melding i EU og EØS-området var det store diskusjoner om hvordan borreliose best kunne overvåkes, forteller Nygård.
- Man endte opp med at spesifikk overvåking av nevroborreliose var den beste metoden for å kunne si noe om sykdomsbyrden, geografisk utbredelse og utvikling over tid. Overvåking av erythema migrans var for uspesifikt til å overvåkes på europeisk nivå.
Studie heller enn overvåkning
Folkehelseinstituttet har også vurdert spørsmålet om å inkludere tilfeller av erythema migrans i norsk overvåking, men landet på at dette ikke er hensiktsmessig. Blant annet fordi diagnosen settes av fastlegen etter en klinisk vurdering, i motsetning til alvorlige tilfeller av sykdom som involverer laboratorietester.
For å få et bilde av totalt antall smittetilfeller mener Nygård det er bedre å gjennomføre spesifikke studier, slik som den norske studien fra 2017 og den britiske studien referert til i The Guardian.
- Her har man tatt utgangspunkt i primærhelsetjenesten og gjort en analyse for å fange opp alle tilfeller av lyme borreliose, også erythema migrans. Slike studier er egnet for å si noe om den totale sykdomsbyrden.
Et helt ok system
Harald Reiso ved Flåttsenteret er enig i at det er greiest å telle de mer alvorlige sykdomstilfellene ved borreliose.
- Det kan forekomme en underrapportering, men meldesystemet har vært uendret de siste årene, så utvikling over tid kan det si noe fornuftig om.
Den utviklingen viser en økning i alvorlige tilfeller de siste 10-20 årene – men også at tallene har ligget stabilt på i overkant av 400 de siste 4-5 årene.
- Det har vært en viss økning i antallet alvorlige borrelioser de siste 20 årene, sier Reiso.
Annonse
Dette kan blant annet skyldes at flått har blitt mer utbredt som følge av klimaendringer som gir varmere og våtere vær, og gjengroing av landskap. Til sammen betyr dette bedre livsvilkår for flåtten.
Hvorvidt det også er en økning i antall tilfeller av erythema migrans vites altså ikke, fordi det ikke finnes gode mål på dette.
- Flåttsenterets erfaring er at noen utslett med erythema migrans blir underkjent av leger fordi de har manglende erfaring med slike utslett, eller at utslettet ikke ser ut slik som de lærte på doktorskolen, sier Reiso.
- Erythema migrans kan se svært forskjellig ut, det er et av Flåttsenterets oppdrag å informere om dette.
Reiso synes likevel det er fornuftig å bare overvåke de alvorlige tilfellene.
- For å slå fast at det er snakk om det mer alvorlige nevroborreliose eller leddboreliose tester vi både spinalveske og blod. Erythema migrans er derimot en klinisk diagnose gitt av legen. Utslettet forsvinner med antibiotika. Trolig kan man gå rundt med dette uoppdaget, og så tar kroppen hånd om det selv. Men anbefalingen er å gi antibiotika for å sikre at det ikke blir mer utbredt borreliasykdom.
Bør beskytte seg bedre
De britiske forskerne ønsker ikke å skape noen panikk, men mener at de høyere estimatene på faktisk smitte bør formidles til folket, slik at man er mer alert og tar forebygging mer på alvor.
- Mitt inntrykk som flåttforsker er at folk generelt er oppmerksomme på flåtten, sier Vivian Kjelland fra Universitetet i Agder.
- Men også at mange kan gjøre mer for å beskytte seg bedre. Med andre ord, ikke unngå naturen, men gjør enkle tiltak for å unngå å bli bitt, og sjekk deg grundig i etterkant av turen.
